Radon
Radon er et radioaktivt grunnstoff med kjemisk symbol Rn og atomnummer 86. Atommassen (u) er 222.
| Radon | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Basisdata | |||
| Navn | Radon | ||
| Symbol | Rn | ||
| Atomnummer | 86 | ||
| Utseende | fargeløs | ||
| Plass i periodesystemet | |||
| Gruppe | 8 | ||
| Periode | 16 | ||
| Blokk | p | ||
| Kjemisk serie | edelgasser | ||
| Atomegenskaper | |||
| Atomvekt | 222 u | ||
| Empirisk atomradius | 120 pm | ||
| Kovalent atomradius | 145 pm | ||
| Elektronkonfigurasjon | [Xe] 4f14 5d10 6s2 6p6 | ||
| Elektroner per energinivå | 2, 8, 18, 32, 18, 8 | ||
| Oksidasjonstilstander | 0 | ||
| Krystallstruktur | kubisk flatsentrert | ||
| Fysiske egenskaper | |||
| Stofftilstand | gass | ||
| Smeltepunkt | -71,15 °C | ||
| Kokepunkt | -61,85 °C | ||
| Molart volum | 22,4 · 10-3 m³/mol | ||
| Tetthet | 9,73 kg/m³ | ||
| Kritisk temperatur | 377 K | ||
| Kritisk trykk | 6,28 MPa | ||
| Fordampningsvarme | 16,4 kJ/mol | ||
| Smeltevarme | 2,89 kJ/mol | ||
| Diverse | |||
| Elektronegativitet etter Pauling-skalaen | 2,1 | ||
| Spesifikk varmekapasitet | 94 J/(kg · K) | ||
| Elektrisk ledningsevne | MV | ||
| Termisk konduktivitet | 0,00364 W/(m · K) | ||
Historie rediger
Radon ble oppdaget i 1898 og dokumentert i 1900 av Friedrich Ernst Dorn. I 1908 ble radon for første gang isolert av William Ramsay og Robert Whytlaw-Gray i tilstrekkelige mengder til å kunne fastslå gassens tetthet. De døpte stoffet niton (Ni) fra latin nitens – lysende. Siden 1923 er navnet «radon» det vitenskapelige anerkjente navnet.
Radon har – i likhet med radium – fått navnet sitt fra latin radius som betyr «stråle».
Egenskaper rediger
Radon er en radioaktiv edelgass, som har åtte elektroner i sitt ytterste skall, P-skallet. I likhet med de andre edelgassene er radon svært lite reaktiv, og den reagerer kun med fluor. Ved standard trykk og temperatur, er radon fargeløs, luktfri og smaksløs. Men under smeltepunktet blir fargene fra lysegul til orange.
Radon er diamagnetisk, noe som betyr at den frastøtes av et eksternt magnetfelt. Radon er med sine 9,73 kg/m³, den tyngste gassen av grunnstoffene, og er den eneste edelgassen som er radioaktiv. Den er også den sjeldneste gassen i atmosfæren. Radon er ikke en giftig gass, men får du det i lungene kan det øke risikoen for lungekreft. Isotopen 222Rn er klassifisert som kreftfremkallende stoff kategori 1 av IARC.[1]
Isotoper rediger
Alle radon-isotopene er ustabile (og dermed radioaktive). Naturlig forekommende radon, er datterprodukter av uran, radium og thorium, og består av 5 isotoper: 218Rn med halveringstid 35 millisekund, 219Rn med halveringstid 3,96 sekunder, 220Rn med halveringstid 55,6 sekunder, 222Rn med halveringstid 3,8235 døgn og 223Rn med halveringstid 23,2 minutter. 223Rn avgir betastråling, mens de fire andre avgir alfastråling. I tillegg finnes 30 kjente isotoper, hvorav de mest stabile er 211Rn med halveringstid 14,6 timer, 210Rn med halveringstid 2,4 timer og 224Rn med halveringstid 107 minutter. Alle de resterende isotopene har halveringstider kortere enn 1 time, og de fleste kortere enn 1 minutt.[2]
CAS-nummer: 10043-92-2
Forekomst rediger
Radongass er et datterprodukt av uran som det forekommer mye av der det er alunskifer og/eller granitt. Radon finnes naturlig i jordluft mange steder, også i Norge. Den utgjør et problem når det blir høye konsentrasjoner i inneluften på grunn av lekkasjer fra grunnen. Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet anbefaler at radonkonsentrasjonen måles i alle norske hus. Dette gjøres med sporfilmmetoden. DSA har laget risikokart for om lag halvparten av norske kommuner.
Anvendelse rediger
Radon brukes til strålebehandling av kreft og til kontroll av sveiseskjøter. I hydrologi kan vannets radoninnhold indikere andelen av grunnvann, siden overflatevann ikke inneholder radon.
Helserisiko rediger
Ifølge Verdens helseorganisasjon (WHO) er radon den viktigste årsaken til lungekreft i USA, nest etter røyking.[3][4] Hvor risikabelt radon er for den enkelte, har stor sammenheng med røykevaner. I en omfattende undersøkelse utført av det engelske Health Protection Agency i 2009[5], beregner man den sammenlagte individuelle risikoen for å dø av lungekreft i løpet av livet (frem til 75 års alder) for en person som aldri har røket og som har bodd i et helt radonfritt hus, til å være 0,41 %. Dersom denne personen har bodd i lang tid (30 år) i et hus med 200 Bq/m3, øker risikoen til 0,53 %. Ved 800 Bq/m3 øker den til 0,92 %. For en som har røket hele livet, angir den engelske kilden at risikoen for å dø av lungekreft vil være omkring 15 % dersom han bor radonfritt. Dersom denne personen har bodd lenge i et hus med 200 Bq/m3, øker risikoen til 19 % i den engelske rapporten. Ved 800Bq/m3, er risikoen for røkeren hele 30 %. Andre studier har funnet at risikoen fra radon følger en U-formet kurve, der radonforekomst fører til lavere kreftrisiko for lave verdier, og man skal opp til 1000 Bq/m3 før tiltak blir nødvendig.[6][7]
Radon i norske boliger rediger
Radon er en naturlig forekommende gass som siver gjennom berggrunnen. Forekomstene av radon vil variere med de geografiske forholdene, men Norge er blant de landene i verden som har størst konsentrasjon av gassen. Det er gjort målinger og anslått at en av ti, eller 170 000 boliger, har for høye radonverdier i Norge.[8]
Dagens anbefaling (2013) er en radonbelastning på maksimum 100 Bq/m3 i bygg for varig opphold. I utleieboliger og offentlige bygg er dette et krav jf. strålevernforskriften § 6, tiltak i slike bygg skal uansett iverksettes ved konsentrasjoner over 200 Bq/m3. Gjeldende byggteknisk forskrift TEK17 § 13-5 setter krav om radonsikring av nybygg. I samarbeid med DSA har norske kommuner kartlagt radonkonsentrasjoner i bygg, resultatene finner man på sidene til strålevernet. Her finner man informasjon om måling, tiltak og sikring.[9]
Måling av radon kan gjøres med en digital radonmåler. Digitale radonmålere gir en indikasjon på svingninger i radonnivå, samt gjennomsnittlig eksponering via et digitalt display.
Det brukes i dag flere typer variasjoner for å forhindre økt nivå av radon i norske hjem. Et vanlig produkt som ofte brukes i bånn eksempelvis ved gulv er radonsperre. Dette for å hindre radongassen å trenge inn gjennom konstruksjon[10]
Se også rediger
Referanser rediger
- ^ «IARCs liste over kreftfremkallende stoff i kategori 1». Arkivert fra originalen 1. juli 2010. Besøkt 13. mai 2008.
- ^ Lawrence Berkeley National Laboratory – Isotoptabell for radon Arkivert 15. mai 2008 hos Wayback Machine.
- ^ Statens strålevern - Helserisiko. Publisert 14. juli 2006 Arkivert 20. desember 2007 hos Wayback Machine. Besøkt 25. oktober 2008
- ^ WHO – Radon Besøkt 25. oktober 2008
- ^ Health Protection Agency – Radon and Public Health. Arkivert 31. januar 2012 hos Wayback Machine. Publisert 2009
- ^ Fra fysikkens verden, 3/11 Besøkt 8. mars 2017
- ^ Fra fysikkens verden, 4/14 Besøkt 8. mars 2017
- ^ TV2 nyhetene – Én av ti har farlig radon. Publisert 16. juni 2008 Besøkt 25. oktober 2008
- ^ Statens strålevern - radon. Besøkt 29.11.2013
- ^ «Delta Radonsperre | Nortett». nortett.no. Arkivert fra originalen 8. desember 2015. Besøkt 3. desember 2015.
Eksterne lenker rediger
- Miljøstatus i Norge: Radon
- Om Radon, fra nettsidene til Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet