Prunus pensylvanica
Prunus pensylvanica er en art i kirsebærslekta fra nordlige deler av Nord-Amerika.
| Prunus pensylvanica | |||
|---|---|---|---|
| |||
| Nomenklatur | |||
| Prunus pensylvanica[1] L.f. | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | planter | ||
| Divisjon | karplanter | ||
| Klasse | blomsterplanter | ||
| Orden | roseordenen | ||
| Familie | rosefamilien | ||
| Underfamilie | Amygdaloideae | ||
| Slekt | kirsebærslekta | ||
| Miljøvern | |||
| Fremmedartslista:[2] | |||
 LO — Lav risiko 2023 | |||
| Økologi | |||
| Habitat: | skog | ||
| Utbredelse: | |||
 | |||
Den er en løvfellende busk eller lite tre som blir 2–16 m høy. Greinene har ikke torner. Bladene er elliptiske til lansettformede, 4,5–10 cm lange og 1,5–5 cm brede. Bladranden er tannete, og basis på bladene er kileformet eller avrundet. De hvite blomstene sitter 2–5 sammen. Blomstringen skjer etter løvsprett i april–juni. Frukten er en rød steinfrukt som er 6–10 mm i diameter. Den er moden i juli–august.
Utbredelsen strekker seg fra Newfoundland, Labrador og Saint-Pierre og Miquelon vestover til de sørlige Nordvestterritoriene og Britisk Columbia i Canada. Spredte bestander finnes i Rocky Mountains sørover til Montana og Colorado. Sørgrensen for utbredelsen går sørøstover fra Black Hills i Sør-Dakota til Iowa, Illinois, Pennsylvania og New Jersey, og deretter nordøstover til New England. Arten finnes også i Appalachene til nordlige Georgia og østlige Tennessee.
Prunus pensylvanica er en typisk pionerplante som gror fram i store mengder etter at skogen er blitt fjernet på grunn av hogst, skogbrann, ras eller kraftig vind. Andre trær som vokser saktere, dukker opp i undervegetasjonen. De overtar etter hvert, og Prunus pensylvanica forsvinner. Den kan danne rene bestander, eller vokse sammen med amerikaosp, Populus grandidentata, papirbjørk, gulbjørk, stripelønn, rødlønn, sukkerlønn, amerikabøk, rødeik, balsamedelgran og rødgran. I undervegetasjonen finnes utenom småtrær av de nevnte artene også blant annet arter i bjørnebærslekta, Viburnum lantanoides, canadabarlind, kryparalia, fioler, einstape, broddtelg og Huperzia lucidula.
Arten vokser raskt, men trærne blir bare rundt 30 år gamle. Frøproduksjonen er stor. Frøene spres hovedsakelig med tyngdekraften, og spredning med fugler og småpattedyr spiller mindre rolle. Mange frø ligger i skogbunnen på steder der Prunus pensylvanica en gang har vokst, og de kan beholde spireevnen i 50–150 år. Arten er svært lyskrevende, og ungplantene kan ikke overleve i tett skog. Hvis skogen felles, blir forholdene rette, og en ny bestand vokser fram. Arten sprer seg også med rotskudd.
Galleri rediger
-
Bark -
Blad -
Blomster -
Frukt
.gif)
Referanser rediger
- ^ «Artsdatabankens artsopplysninger»
. Artsdatabanken. 30. september 2023. Besøkt 30. september 2023.
- ^ Hegre H, Solstad H, Alm T, Fløistad IS, Pedersen O, Schei FH, Vandvik V, Vollering J, Westergaard KB og Skarpaas O (11. august 2023). «Karplanter. Vurdering av økologisk risiko for Prunus pensylvanica som LO (ikke vurdert i 2018) for Fastlands-Norge med havområder» . Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. Besøkt 30. september 2023.
Litteratur rediger
- «Prunus pensylvanica». Flora of North America. Besøkt 26. juli 2019.
- G.W. Wendel. «Pin Cherry». Silvics of North America. Besøkt 26. juli 2019.
Eksterne lenker rediger
- (en) Prunus pensylvanica i Encyclopedia of Life
- (en) Prunus pensylvanica i Global Biodiversity Information Facility
- (no) Prunus pensylvanica hos Artsdatabanken
- (sv) Prunus pensylvanica hos Dyntaxa
- (en) Prunus pensylvanica hos ITIS
- (en) Prunus pensylvanica hos NCBI
- (en) Prunus pensylvanica hos The International Plant Names Index
- (en) Prunus pensylvanica hos Tropicos
- (en) Kategori:Prunus pensylvanica – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- (en) Prunus pensylvanica – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- Prunus pensylvanica – detaljert informasjon på Wikispecies
