Wikipedia

Amerikabøk

Amerikabøk (Fagus grandifolia) er et løvfellende tre som vokser i østlige Nord-Amerika.

Amerikabøk
Nomenklatur
Fagus grandifolia
Ehrh.
Populærnavn
amerikabøk
Klassifikasjon
Rikeplanter
Divisjonkarplanter
Klasseblomsterplanter
OrdenFagales
Familiebøkefamilien
Slektbøk
Økologi
Habitat: skog
Utbredelse:
Forekomstene i Mexico regnes som
en egen underart, subsp. mexicana.

Beskrivelse

rediger

Den blir 20, eller mer sjelden 30 m høy. Barken er grå og glatt. Bladene er eggformede, 60–120 mm lange og 25–75 mm brede. Bladranden er tannet, noe som er et godt kjennetegn for å skille arten fra sin europeisk slektning bøk, som har bølgeformet bladrand uten tenner. Nøttene sitter parvis i en tornete cupola.[1]

Økologi

rediger

Amerikabøk vokser i ulike typer løv- og blandingsskog. Årsnedbøren ligger som regel mellom 760–1270 mm. I nord vokser den i lavlandet, men i de sørlige Appalachene finnes den opp til 1830 moh. Den tåler mye skygge og danner sammen med sukkerlønn et klimakssamfunn i nordøstlige USA. I lysninger i disse skogene forekommer bitterhickory, kvitask, tulipantre, kviteik, rødeik og svartlind. Der det har skjedd større forstyrrelser vokser også rødlønn, poppel og romhegg. Fullvoksne trær av amerikakastanje, kvitalm og rødalm finnes ikke lenger på grunn av soppsykdommer, men småtrær vokser i undervegetasjonen. Virginiahumlebøk er et annet vanlig lite tre.[2][3]

Den tette skyggen gjør at det ikke er noe utpreget busksjikt. Enkeltbusker vokser spredt, blant annet Asimina triloba, amerikaagnbøk, blomsterkornell, Dirca palustris, virginiatrollhassel, Lindera benzoin og lønnebladkrossved. Vanlige klatreplanter er klatrevillvin, Smilax og giftsumak. Tidlig på våren er skogbunnen dekket av et teppe med blomstrende urter, som visner når løvet spretter, og skogbunnen blir mørk. Urtene er ofte flerårige med knoller eller andre underjordiske lagringsorganer, som gir næring så de kan sprette raskt om våren. Blomstene er iøynefallende og insektpollinerte, og frøene har elaiosomer slik at maur kan spre dem.[3][4]

Utbredelse

rediger

Artens nordgrense går fra Cape Breton i Nova Scotia gjennom Maine, sørlige Québec, sørlige Ontario og nordlige Michigan til østlige Wisconsin. Vestgrensa går videre sørover gjennom sørlige Illinois, sørøstlige Missouri, nordvestlige Arkansas og sørøstlige Oklahoma til østlige Texas. Sørgrensa strekker seg østover til nordlige Florida og sørvestlige og nordøstlige Sør-Carolina.[2]

I den meksikanske fjellkjeden Sierra Madre Oriental forekommer subsp. mexicana. Formen ble først beskrevet som egen art, deretter som varietet, men har nå status som underart. Den vokser i elleve små populasjoner i tåkeskog 1400–2000 moh. i delstatene Hidalgo, Nuevo León, Puebla, San Luis Potosí, Tamaulipas og Veracruz. Underarten skiller seg ut ved å ha større nøtter og kileformet basis på bladene. Den kan både vokse i rene bestander og sammen med amerikaagnbøk, eik, ambratre, magnolia og Podocarpus.[5][6]

Nytte

rediger

Nøttene er viktige føde for mange dyr som mus, ekorn, svartbjørn, hvithalehjort, rødrev, kragejerpe og blåskrike. Trevirket egner seg godt for dreiing og laminering. Det brukes i parkett, møbler, finér og beholdere. Veden er utmerket til fyring.[2]

Bøkeullus (Cryptococcus fagisuga) ble innført til Nova Scotia rundt 1890. Dette insektet borer hull i barken på bøketrær så skadelige sopper kan komme inn i planten og forårsake en sykdom som kalles Beech bark disease. Sykdommen fører ofte til at mer enn halvparten av alle store trær dør. Sykdommen har spredt seg i Canada, New England, New York, store deler av New Jersey og Pennsylvania og finnes mer spredt lenger vest og sør.[7]

Galleri

rediger
  •  
    Vinterknopp
  •  
    Bark
  •  
    Hannblomster
  •  
    Frukt under utvikling
  •  
    Blader
  •  
    Høstfarge

Referanser

rediger
  1. ^ «Fagus grandifolia». Flora of North America. Besøkt 24. februar 2017. 
  2. ^ a b c C.H. Tubbs og D.R. Houston. «American Beech». Silvics of North America. Besøkt 24. februar 2017. 
  3. ^ a b J.G. Cohen (2004). «Natural community abstract for mesic southern forest» (PDF). Michigan Natural Features Inventory: 1–13. 
  4. ^ D. Beach, red. (2007). «Beech-Maple Forest». A Legacy of Living Places: Conserving the Diversity of Nature in the Lake Erie Allegheny Ecoregion (PDF). Cleveland Museum of Natural History. s. 8–9. Arkivert fra originalen (PDF) 17. januar 2013. Besøkt 24. februar 2017. 
  5. ^ E.Ch. Rodríguez-Ramírez, A. Sánchez-González og G. Ángeles-Pérez (2013). «Current distribution and coverage of Mexican beech forests Fagus grandifolia subsp. mexicana in Mexico». Endang. Species Res. 20: 205–216. ISSN 1613-4796. doi:10.3354/esr00498. 
  6. ^ G. Williams-Linera, A. Rowden og A.C. Newton (2003). «Distribution and stand characteristics of relict populations of Mexican beech (Fagus grandifolia var. mexicana)». Biological Conservation. 109 (1): 27–36. ISSN 0006-3207. doi:10.1016/S0006-3207(02)00129-5. 
  7. ^ D.R. Houston (1998). «Beech bark disease». I K.O. Britton. Exotic pests of eastern forests conference proceedings; 1997 April 8-10; Nashville, TN. U.S. Forest Service and Tennessee Exotic Pest Plant Council. s. 29–41. 

Eksterne lenker

rediger
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Amerikabøk&oldid=24285137»