Rødalm (Ulmus rubra) er et løvfellende tre i almefamilien som vokser i sentrale og østlige Nord-Amerika.

Rødalm
Nomenklatur
Ulmus rubra
Muhl.
Populærnavn
rødalm
Klassifikasjon
Rikeplanter
Divisjonkarplanter
Klasseblomsterplanter
OrdenRosales
Familiealmefamilien
Slektalm
Økologi
Habitat: skog
Utbredelse:

Det blir 18–35 m høyt med en åpen krone. Barken er dypt furet. Unge kvister er tett hårete, men blir etterhvert glatte. Bladene er eggformede til ovale, asymmetriske ved basis, 8–16 cm lange og 5–7,5 cm brede. Den ytre og midtre delen av bladet er dobbelttannet, men lengst inn er bladranden enkelttannet. De tvekjønnede blomstene sitter 8–20 sammen. Frukten er en samara, som er 12–18 mm i diameter.[1]

Rødalm trives best på fuktig, næringsrik jord langs elver. Den kan vokse i mange skogtyper sammen med treslag som borreeik, kviteik, fargeeik, rødeik og andre eikearter, skihickory, bitterhickory, kvithickory, svinehickory, sukkerlønn, rødlønn, sølvlønn, asklønn, kvitask, kvitalm, sumptre, svartlind, romhegg, svartvalnøtt, amerikanesletre, korstorn, virginiapoppel og amerikaplatan. I undervegetasjonen finnes blant annet arter i bjørnebær- og ripsslektene, kornell, nebbhassel, amerikahassel, Dirca palustris, blærespirea, vanlig frøbusk, klatrevillvin, vin, hyll, virginiatrollhassel, giftsumak, Staphylea trifolia og vierhortensia.[2]

Artens nordgrense går fra sørvestre Maine gjennom New York, aller sørligste Québec, sørlige Ontario, nordlige Michigan, sentrale Minnesota og østlige Nord-Dakota. Vestgrensa går gjennom østlige Sør-Dakota, sentrale Nebraska, sørvestlige Oklahoma og sentrale Texas, og fra Texas går sørgrensa østover til nordvestlige Florida og Georgia.[2]

Innerbarken er rødbrun og klebrig. Den er blitt brukt til medisinske formål med drogenavnene Ulmi fulvae cortex og Ulmi rubrae cortex.[3]

Galleri rediger

Referanser rediger

  1. ^ «Ulmus rubra». Flora of North America. Besøkt 30. september 2017. 
  2. ^ a b J.H. Cooley og J.W. Van Sambeek. «Slippery Elm». Silvics of North America. Besøkt 30. september 2017. 
  3. ^ «Rødalm». Urtekildens planteleksikon. Besøkt 30. september 2017. 

Eksterne lenker rediger