Veracruz, offisielt Veracruz de Ignacio de la Llave, er en delstat i Mexico. Delstaten ligger langs landets østkyst mot Mexicogolfen, mellom denne og det sentrale høylandet, og er lang og smal. Arealet er på 71 820 km². Innbyggertallet er på ca. 7,6 millioner.

Veracruz

Våpen

Kart over Veracruz

LandMexicos flagg Mexico
Grunnlagt1823
Oppkalt etterIgnacio de la Llave
HovedstadXalapa
Postnummer91-96
Areal71 820 km²
Befolkning7 643 194 (2010)
Bef.tetthet106,42 innb./km²
Språk
Isthmus-Pajapan Nahuatl, Isthmus-Mecayapan Nahuatl, Isthmus-Cosoleacaque Nahuatl, Chinantec of Ojitlán, Choapan Zapotec, Filomeno Mata Totonac, Sayula Popoluca, Texistepec Popoluca, Oluta Popoluca, Sierra Popoluca, Orizaba Nahuatl, Isthmus Mixe, Jalapa Mazatec, Usila Chinantec, Yalálag Zapotec, Xicotepec Totonac, Sierra Otomi, Sierra Totonac, Huehuetla Tepehua, Misantla Totonac, Huastekisk, Pisaflores Tepehua, Papantla Totonac, Tlachichilco Tepehua, Huaxcaleca Nahuatl, Central Huasteca Nahuatl, Eastern Huasteca Nahuatl, Lalana Chinantec, Northern Oaxaca Nahuatl, Highland Puebla Nahuatl, Coyutla Totonac, Francisco León Zoque, Texcatepec Otomi Rediger på Wikidata
Høyde o.h.300 meter
Nettsidewww.veracruz.gob.mx/
Kart
Veracruz
19°31′38″N 96°55′21″V

Delstatshovedstaden er Xalapa, også stavet Jalapa. Den største byen heter Veracruz, og er også kjent som Puerto de Veracruz.

rediger

Navnet Veracruz betyr på spansk «Det sanne kors», og ble gitt av Mexicos erobrer Hernán Cortés ved ilandstigningen i 1519. Delstaten heter offisielt Estado Libre y Soberano de Veracruz de Ignacio de la Llave. Ignacio de la Llave var en general som ble drept i 1863 i et forsøk på å holde franske invasjonsstyrker ute av landet.

Geografi

rediger

Veracruz er en langstrakt delstat som ligger langs Golfkysten. Nede ved kysten ligger det en frodig kystslette, og vannrike elver kommer ned fra høylandet. På grensa mot Puebla, ligger vulkanen Citlaltépetl, 5610 moh, som er Mexicos høyeste fjell. Et annet høyt fjell er Cofre de Perote.

Klimaet varierer fra evig snø på toppene av vulkanene til fuktig, tropisk klima på kysten. I hovedstaden Xalapa og mange steder i høyden ellers nyter man et temperert klima som aldri blir ubehagelig varmt eller kaldt. I byer som Veracruz og Coatzacoalcos er det svært varmt og fuktig, og regionen er også utsatt for orkaner.

Befolkning

rediger
 
Den kjente Danza de los Voladores stammer fra totonakerne i Papantla.

Befolkningen i Veracruz har sterke innslag av urfolk, mest kjent er totonakerne i den sentrale delen, huastekerne i den nordlige delen, og nahuaene som bor i fjellene. Afrikansk-meksikanere er også sterkt representert i kystområdene.

Frodig kystkultur

rediger

De forholdsvis mørkhudede «jarochos», som innbyggerne kalles, er kjent for å være livsglade mennesker med et avslappet forhold til den katolske religionen og et frodig språk. Dermed kan de lett sjokkere de mer andektige menneskene fra det meksikanske høylandet. Den lokale dialekten har et liberalt forhold til korrekt spansk uttale.

Maten i Veracruz er preget av sjømat, og «pescado a la veracruzana», fisk på Veracruz-vis, er en favoritt i hele Mexico. Den syltede jalapeño-chilien har navn etter delstatshovedstaden Xalapa. Karnevalet i Puerto de Veracruz er en fantastisk folkefest som tiltrekker seg deltakere fra hele Mexico. Musikken i området kalles «son jarocho», som kombinerer harpe og gitar med karibiske rytmer. Den mest kjente tonen er sangen La Bamba, som i en rockeversjon var en verdenshit på femtitallet.

Historie

rediger
 
Nisjepyramiden i El Tajín

I Veracruz blomstret olmekerkulturen i århundrene før Kristi fødsel, og et av deres sentre var den arkeologiske utgravningen i El Tajín. Perioden fra 300 til 900 kalles «klassisk Veracruz». Olmekerne ble så erobret av toltekerne fra høylandet, før den totonakiske kulturen etablerte seg i den sentrale delen. Aztekerne erobret det meste av Veracruz i løpet av 1400-tallet. I 1519 gikk Hernán Cortés i land i Veracruz by, og allierte seg med totonakerne i hovedstaden deres Zempoala. De var lei den aztekiske dominansen, og så dette som en mulighet til å bli kvitt dem.

I kolonitida var området preget av plantasjedrift, og svært mange afrikanere ble importert som slaver. Noen av dem rømte, og levde som røverbander i jungelområdene. Området var også svært utsatt for piratvirksomhet, og Puerto de Veracruz ble plyndret av pirater ved flere anledninger. Handelen mellom Mexico, Filippinene og Spania var imidlertid livlig, og kystbyer som Puerto de Veracruz og Tlacotalpan var viktige i den meksikanske kolonien. På 1800-tallet var Veracruz innfallsport for både franske og amerikanske erobringstokt inn i Mexico.

Interessant i Veracruz

rediger
 
Fyret i Veracruz by

El Tajín er en arkeologisk utgravning fra olmekerkulturen. Puerto de Veracruz er en livlig by med mange minner fra kolonitida, blant annet festningen San Juan de Ulúa. Delstatshovedstaden Xalapa har en historisk bykjerne i kolonistil, samt et av Mexicos beste arkeologiske museer. Sør i delstaten ligger Tlacotalpan, med fargerike 1700-tallshus påvirket av byggestilen på de karibiske øyene. Tlacotalpan står på UNESCOs verdensarvsliste. Strendene langs Golfkysten er ikke av samme kvalitet som på stillehavskysten og den karibiske kysten, men rundt Puerto de Veracruz finnes det godt besøkte strender.

Se også

rediger