Veracruz (by)
Veracruz er en av de største havnebyene i Mexico, og befinner seg i delstaten med samme navn. Etter Tampico og Coatzacoalcos-Minatitlán er det den største byen på Mexicos Gulfkyst. Den befinner seg 105 kilometer fra delstatshovedstaden Xalapa. Befolkningen ligger på ca. 500 000 (2000). Byen kalles ofte Puerto de Veracruz (Havna Veracruz) for å skille den fra delstaten Veracruz. Innbyggerne kalles jarochos. Dette var den først spanske byen på det amerikanske fastlandet.[3]
| Veracruz | |||
|---|---|---|---|
 | |||
|
| |||
| Land |  Mexico | ||
| Grunnlagt | 1519 | ||
| Postnummer | 91690–91969 | ||
| Retningsnummer | 229 | ||
| Areal | 78,82 km²[1] | ||
| Befolkning | 428 323[2] (2010) | ||
| Bef.tetthet | 5 434,54 innb./km² | ||
| Høyde o.h. | 10 meter | ||
| Nettside | www | ||
 Veracruz 19°11′25″N 96°09′12″V | |||
Historie rediger
Havnebyen ble grunnlagt av Mexicos erobrer Hernán Cortés da han steg i land langfredag 1519. Han ga stedet navnet La Villa Rica de la Vera Cruz; «den rike byen av det sanne kors». Spanjolene ble der mottatt av ambassadører for Moctezuma II. Cortés' «Villa Rica» ligger 60 km nord for dagens Veracruz og ble forlatt etter noen år (på grunn av mangel på ferskvann og fare for oversvømmelse[4]). Som leder for en ekspedisjon fra Cubas guvernør hadde ikke Cortés lov til å erobre nytt land, men som representant for den spansk byen Villa Rica de la Vera Cruz kunne han gjøre krav på nytt land på vegne av den spanske kronen. brukte 83 dager på den 600 km lange turen til aztekenes hovedstad Tenochtitlan (dagens Mexico by).[5]
Dagens Veracruz ble grunnlagt i 1599.[5] Dette ble etterhvert hovedutskipningshavna for sølvet fra de meksikanske gruvene til Spania. Også rikdommene fra den spanske kolonien Filippinene ble fraktet over Stillehavet til Acapulco, fraktet over land via Mexico by til Veracruz, og så fraktet over Atlanterhavet til Spania. Dette gjorde Veracruz til et attraktivt mål for engelske og franske pirater som herjet i Karibien, og i 1653 og 1712 ble byen plyndret av pirater. For å motvirke truslene ble den store festningen San Juan de Ulúa bygd på en øy i havna i 1565 og utvidet betydelig utover i kolonitida.
De siste spanske styrkene etter den meksikanske uavhengighetskrigen forlot Mexico fra Veracruz i 1825. I 1838 ble byen okkupert av franskmennene.
Kultur rediger
Innbyggerne i byen kalles «jarochos», og er kjent for å svære morsomme, livsglade og festglade. I februar feirer de karnevalet, som er en heidundrende sak med parader, rytmisk «danzon» og «son jarocho» osv. Kjøkkenet i Veracruz er spesialisert på sjømat, og her spises «cocteles», skalldyr overhelt med skarp saus, og «pescado a al veracruzana», fisk i en skarp tomatsaus.
Interessant å se rediger
Festningen San Juán de Ulúa har Mexicos eldste kirke, kapellet San Francisco, og en lang rekke murer, bastioner og historiske bygninger. Bastionen Baluarte de Santiago er en annen del av befestningene som skulle beskytte byen. Sentrum er sentrert rundt Zócalo, stortorget, med domkirken parroquía i kolonistil. Mot havna ligger strandpromenaden Malecón, hvor jarocho'ene spaserer i skumringstimen. Strendene nærmest byen er for forurenset til å anbefales, men lengre ut ligger det flotte strender.
Referanser rediger
- ^ http://www.veracruz.gob.mx/desarrolloeconomico/el-estado-de-veracruz/.
- ^ http://www.inegi.org.mx/sistemas/consulta_resultados/iter2010.aspx?c=27329&s=est.
- ^ «Man's eighty centuries in Veracruz». National Geographic Magazine: 203f. august 1980.
- ^ «Veracruz | Mexico». Encyclopedia Britannica (engelsk). Besøkt 11. februar 2017.[død lenke]
- ^ a b Wilkerson, Jeffrey (oktober 1984). «Path to conquest». National Geographic (vol 166, no 4).