Tenochtitlan var en aztekisk by, grunnlagt 13. mars 1325.

Tenochtitlan

Våpen

LandMexicos flagg Mexico
Grunnlagt1. mars 1325 (Julian)
Opphørt13. august 1521 (Julian)
Areal13 km²[1]
Befolkning212 500[1] (1401)
Bef.tetthet16 346,15 innb./km²
SpråkNahuatl Rediger på Wikidata
Kart
Tenochtitlan
19°26′06″N 99°07′53″V

Illustrasjon av Tenochtitlan og en rekonstruksjon av byens sentrum
Kart slik man mener byen var ved spanjolenes ankomst
Mexicos riksvåpen med ørna på kaktusen

Grunnleggelsesmyte rediger

Ifølge aztekiske legender skulle deres lange vandring fra urhjemmet Aztlán avsluttes når de fant en ørn som spiste en slange på en kaktus. Dette så de på en øy i Texcocosjøen, og det ble tatt som et tegn på at man hadde kommet frem. Denne scenen kan gjenfinnes i Mexicos flagg og riksvåpen.

Historie rediger

Altepetl Tenochtitlán ble grunnlagt i 1325 av mexicaene Tlatoani (Tenoch) som etterhvert betød formidler eller talsmann (fra tlatoa for «å tale»).

Fra en sped begynnelse utviklet byen seg raskt på grunn av chinampajordbruket. Chinampaer var kunstige øyer som det ble dyrket grønnsaker på, og byen grodde utover i sjøen. Etter hvert kontrollerte også aztekerne store deler av Mesoamerika, og byens betydning steg.

I 1428 dannet Tenochtitlan den aztekiske trippelalliansen sammen med Texcoco og Tlacopan, og ble raskt den dominerende parten i alliansen.

Utover på 1400-tallet utviklet Tenochtitlan seg til å bli Amerikas største by, og anslagene for innbyggertall i 1519 er på mellom 500 000 og 1 000 000, som var langt mer enn de største byene i Europa hadde på denne tiden. Tar man med overslag fra Østens store byer burde Tenochtitlan da ha vært i det minste verdens åttende største by.

Store dikeanlegg beskyttet byen mot oversvømmelser i sjøen, og moloer knyttet byen til fastlandet i nordvest, vest og sør. Markedet lå i bydelen Tlatelolco, som tidligere hadde vært en egen by, men som grodde sammen med Tenochtitlan. Templo Mayor, den store tempelpyramiden, sto midt i Tenochtitlan.

Byen ble angrepet av spanske tropper under Hernán Cortés og deres allierte fra forskjellige undertvungne nasjoner i april 1521, og i august samme år opphørte kampene i bydelen Tlatelolco. Da lå hele byen i ruiner.

Byen heter nå Mexico by, og er Mexicos hovedstad. Ruinene av aztekernes majestetiske byggverk kan ses blant annet i byens historiske sentrum og i Tlatelolco.

Se også rediger

Tekster på norsk rediger

Diego Durans tekster «Reisen fra Aztlán og grunnleggelsen av Tenochtitlan» og «Reisen tilbake til Aztlán» er utgitt på norsk i antologien Myter fra Meso-Amerika, 2007.

Litteratur rediger

  • Coe, Michael D. (2008). Mexico: From the Olmecs to the Aztecs. New York, New York: Thames & Hudson. 
  • Cohen, Sara E. (Mars 1972). «How the Aztecs Appraised Montezuma». Society for History Education: The History Teacher. 5 (3): 21–30. 
  • Cortés, Hernán (1969). Five Letters of Cortés to the Emperor. Morris J.Baynard (ed. and trans.). 
  • Díaz del Castillo, Bernal (1963) [1632]. The Conquest of New Spain. Penguin Classics. J. M. Cohen (trans.) (6th printing (1973) utg.). Harmondsworth, England: Penguin Books. ISBN 0-14-044123-9. OCLC 162351797. 
  • Smith, Michael E. (Mai 2005). «City Size in Late Post-Classic Mesoamerica» (PDF). Journal of Urban History. Beverly Hills, CA: SAGE Publications. 31 (4): 403–434. OCLC 1798556. doi:10.1177/0096144204274396. Besøkt 1. februar 2008. 
  • Soustelle, Jacques (1984). La vida cotidiana de los aztecas en visperas de la conquista (spansk). Mexico City: Fondo de Cultura Economica. 
  • Stannard, David E. (1992). American Holocaust: Columbus and the conquest of the New World. New York, New York: Oxford University Press. 
  • Walker, Charles (1980). Wonders of the Ancient World. New York, New York: Crescent Books. 
  • Townsend, Camilla. Malintzin's Choices: An Indian Woman in the Conquest of Mexico. Albuquerque: University of New Mexico Press, 2006. Print.
  • Calnek, Edward. "Settlement Pattern and Chinampa Agriculture at Tenochtitlan." American Antiquity 37.1. (1973) 190–95.
  • Calnek, Edward. "El sistema de mercado en Tenochtitlan." In Economía política e ideología en el México prehispánico. Eds. Pedro Carrasco and Johanna Broda, pp. 97–114. Mexico City: Centro de Investigaciones Superiores del Instituto de Antropología e Historia, 1978.
  • Calnek, Edward. "Tenochtitlan in the Early Colonial Period." Acts of the XLII International Congress of Americanists 8, 1976 (1979) 35–40.
  • Calnek, Edward. "Tenochtitlan-Tlatelolco: the Natural History of a City." In El Urbanismo en Mesoamérica/Urbanism in Mesoamerica, vol. 1. edited by W.T. Sanders et al., 149–202. Mexico City: Instituto Nacional de Antropología e Historia; University Park: Pennsylvania State University 2003.
  • Gibson, Charles. The Aztecs Under Spanish Rule. Stanford: Stanford University Press 1964. ISBN 978-0804709125
  • Mundy, Barbara E. "Mapping the Aztec Capital: the 1524 Nuremberg Map of Tenochtitlan, Its Sources and Meanings." Imago Mundi 50 (1998), 1–22.
  • Mundy, Barbara E. "Place-Names in Mexico-Tenochtitlan." Ethnohistory 61 (2) Spring 2014. 329–355.
  • Mundy, Barbara E. The Death of Aztec Tenochtitlan, the Life of Mexico City. Austin: University of Texas Press 2015.ISBN 978-1477317136
  • Toussaint, Manuel, Federico Gómez de Orozco, and Justino Fernández, Planos de la Ciudad de México. XVI Congreso Internacional de Planificación y de la Habitación. Mexico City: Instituto de Investigaciones Estéticas de la Universidad Nacional Autónoma de México 1938.
  • Townsend, Richard F. State and Cosmos in the Art of Tenochtitlan. Studies in Pre-Columbian Art and Archeology 20. Washington D.C., Dumbarton Oaks 1979.

Referanser rediger