Språk i Mexico
Det snakkes et stort antall språk i Mexico. Mexico er det landet i verden med flest spansktalende; av de 112,3 millioner innbyggerne[1] snakker de fleste spansk. Det fins ingen erklæring som sier at spansk er landets offisielle språk, selv om det de facto har denne rollen. Fra og med 1992 definerer den meksikanske grunnloven landet som «flerkulturelt». Myndighetene har registrert 62 indianske språk, som ifølge Ley de los Derechos Lingüísticos («Loven om språklige rettigheter») av 2001, regnes som «nasjonalspråk» og er likestilte med spansk.[2]
Inndelinga av de indianske språka i Mexico pleier vanligvis å gruppere dialekter som ikke er innbyrdes forståelige, sammen som ett språk. For eksempel regner de meksikanske myndighetene nahuatl som ett språk, selv om mange av dialektene er svært forskjellige. Noen lingvister regner mange av dialektene som egne språk, og tallet på antall språk i Mexico kan dermed høynes til over 100.
Spansk rediger
Selv om spansk ikke regnes som offisielt språk i Mexico, har bruken av språket i undervisning og offisielle dokumenter gjort det til de facto offisielt språk i landet. Litt over 99 % av innbyggerne snakker språket, enten som morsmål eller som andrespråk.
Spansken som snakkes i Mexico (kalt meksikansk-spansk), skiller seg fra variantene som snakkes i andre spansktalende land. I Mexico brukes et stort antall lånord fra nahuatl og andre indianske språk. Fonologisk sett har meksikansk-spansk også flere særegenheter.
Indianske språk rediger
Med over 6 millioner talere av indianske språk, er Mexico, nest etter Peru, landet med flest talere av amerindiske språk i Amerika. I forhold til antall innbyggere er andelen imidlertid mindre enn i land som Guatemala (42,8 %), Peru (35 %), Ecuador (9,4 %) og Panama (8,3 %). I 2010 snakka 6 695 228 personer over 5 år i Mexico et indiansk språk.[3] Dette utgjør 6,6 % av befolkninga. 14 % av de som snakker et indiansk språk, snakker ikke spansk.[3] Det eneste indianske språket i Mexico som snakkes av over én million mennesker, er nahuatl. Nahuatl ligger på fjerdeplass på lista over indianske språk med flest talere i Amerika, etter quechua, aymara og guaraní. Delstaten med flest talere av indianske språk er Oaxaca, etterfulgt av Chiapas.[3]
Antall talere av indianske språk i Mexico har økt de siste åra, men den relative andelen i forhold til landets innbyggertall faller, noe som illustreres av denne tabellen:[3]
| År | Innbyggere over 5 år i Mexico | Antall talere av indianske språk over 5 år (millioner) | Andel talere av indianske språk i forhold til det totale innbyggertallet (prosent) |
|---|---|---|---|
| 1930 | 14 028 575 | 2,3 | 16,0 |
| 1950 | 21 821 032 | 2,4 | 11,2 |
| 1970 | 40 057 728 | 3,1 | 7,8 |
| 1990 | 70 562 202 | 5,3 | 7,5 |
| 2000 | 84 794 454 | 6,3 | 7,1 |
| 2005 | 90 266 425 | 6,0 | 6,6 |
| 2010 | 101 808 216 | 6,6 | 6,5 |
| Indianske språk i Mexico | |||
| |||
| Språk med over 100 000 brukere | Språk med over 20 000 og under 100 000 brukere | Språk med under 20 000 brukere | |
Liste over indianske språk i Mexico rediger
Dette er ei liste over de indianske språka som snakkes i Mexico, sortert etter antall brukere.[4] Talla er fra 2005. Språkas navn på seg selv står i parentes.
| Språk | Familie | Brukere |
|---|---|---|
| Nahuatl (nawatlahtolli, mexicano) | Uto-aztekisk | 1 659 029 |
| Yukatansk maya (maaya t'aan) | Mayisk | 892 723 |
| Mixtekisk (tu'un savi) | Otomangueansk | 510 801 |
| Zapotekisk (binizaa) | Otomangueansk | 505 992 |
| Tzotzil (batz'i k'op) | Mayisk | 356 349 |
| Tzeltal (batz'il K'op) | Mayisk | 336 448 |
| Otomí (hñähñü) | Otomangueansk | 327 319 |
| Totonakisk (tachiwin) | Totonakisk | 271 847 |
| Mazatekisk (ha shuta enima) | Otomangueansk | 246 198 |
| Chol (ch'ol, laktyan) | Mayisk | 189 599 |
| Huastekisk (téenek) | Mayisk | 173 233 |
| Chinantekisk (tsa jujmí) | Otomangueansk | 152 711 |
| Mazahua (jñatio) | Otomangueansk | 151 897 |
| Purépecha (p'urhépecha) | Isolert | 136 388 |
| Mixe (ayüük) | Mixe-zoqueansk | 135 316 |
| Tlapanekisk (me'phaa) | Otomangueansk | 119 497 |
| Tarahumara (rarámuri) | Uto-aztekisk | 87 721 |
| Zoque (o'de püt) | Mixe-zoqueansk | 60 093 |
| Amuzgo (tzañcue) | Otomangueansk | 48 843 |
| Chatinsk (cha'cña) | Otomangueansk | 47 762 |
| Tojolabal (tojolwinik otik) | Mayisk | 44 531 |
| Popolukisk (tuncápxe) | Otomangueansk | 44 237 |
| Chontal-maya (yokot t'an) | Mayisk | 43 850 |
| Huichol (wixárika) | Uto-aztekisk | 36 856 |
| Mayo (yoreme) | Uto-aztekisk | 34 770 |
| Tepehua (o'dami) | Totonakisk | 30 339 |
| Triqui (tinujéi) | Otomangueansk | 24 491 |
| Cora (nayeeri) | Uto-aztekisk | 19 512 |
| Popoloca | Otomangueansk | 18 926 |
| Huave (ikoods) | Isolert | 16 135 |
| Cuicatekisk (nduudu yu) | Otomangueansk | 15 078 |
| Yaqui (yoeme) | Uto-aztekisk | 15 053 |
| Kanjobal (k'anjobal) | Mayisk | 10 833 |
| Tepehua (hamasipini) | Uto-aztekisk | 10 625 |
| Pame (xigüe) | Otomangueansk | 9 768 |
| Mame (qyool) | Mayisk | 8 739 |
| Oaxaca-chontal (slijuala sihanuk) | Isolert | 5 534 |
| Chuj | Mayisk | 2 143 |
| Tacuate | Otomangueansk | 2 067 |
| Jonaz (uza) | 1 987 | |
| Guarijio (warihío) | 1 905 | |
| Matlatzinca (botuná) | 1 500 | |
| Chocho (runixa ngiigua) | 1 078 | |
| Pima (o'odham) | 836 | |
| Kekchi (k'ekchí) | 835 | |
| Lakandonsk (hach t'an) | 731 | |
| Jakaltenansk (abxubal) | 584 | |
| Ocuiltekisk (tlahuica) | 522 | |
| Seri (cmiique iitom) | 518 | |
| Ixcatekisk | 406 | |
| Quiché (k'iche') | 286 | |
| Kakchikel (k'akchikel) | 230 | |
| Paipai (akwa'ala) | 221 | |
| Cucapa (es péi) | 206 | |
| Motocintlekisk (qatok) | 186 | |
| Kumiai (ti'pai) | 185 | |
| Papago (tohono o'odam) | 153 | |
| Kikapu (kikapooa) | 144 | |
| Ixil | 108 | |
| Cochimi (laymón, mti'pá) | 96 | |
| Kiliwa (ko'lew) | 55 | |
| Aguakatansk | 27 | |
| Andre språk (opata, soltekisk og papabukisk) | 337 |
Referanser rediger
- ^ INEGIs tall fra 2010
- ^ Ley de los Derechos Lingüísticos Arkivert 24. januar 2009 hos Wayback Machine.
- ^ a b c d INEGI – Hablantes de lengua indígena en México
- ^ CDI Arkivert 15. september 2019 hos Wayback Machine. (2005)
Eksterne lenker rediger
- INEGIs oversikt over antall talere av indianske språk i Mexico (2010) Arkivert 3. mars 2016 hos Wayback Machine.
- INALI – Catálogo de las lenguas indígenas nacionales (HTML)
- INALI – Catálogo de las lenguas indígenas nacionales (PDF)