Lindera benzoin er en løvfellende busk i laurbærfamilien som vokser i østlige Nord-Amerika.

Lindera benzoin
Blomstring tidlig i april
Nomenklatur
Lindera benzoin
(L.) Blume
Klassifikasjon
Rikeplanter
Gruppeblomsterplanter
Gruppemagnolider
Ordenlaurbærordenen
Familielaurbærfamilien
SlektLindera
Økologi
Habitat: fuktig skog, elvebredder
Utbredelse: østlige Nord-Amerika

Den blir opptil 5 m høy og er rikt forgreinet med tynne greiner. Barken er brun med små hvite, runde korkporer. Bladene sitter spredt og dufter. De er eggformede, helrandede, glatte, 6–15 cm lange, 2–6 cm brede og har kileformet basis. Store blad er tilspissede, og små blad mer avrundet. Høstfargen er gul.

Busken blomster tidlig på våren før løvsprett. Den er særbu med hann- og hunnblomster på ulike planter, men tvekjønnede blomster forekommer også. Blomstene dufter og har 6 gule tepaler. Hannblomstene er størst og har 9 pollenbærere som sitter i 3 kranser. Hunnblomstene har opptil 18 sterile pollenbærere (staminodier). Frukten er en rød, avlang og 10 mm lang steinfrukt.

Lindera benzoin er utbredt fra Maine og Ontario i nord til Kansas, Texas og nordlige Florida i vest og sør. Den vokser langs elvebredder og som undervegetasjon i fuktig, næringsrik skog, helst på kalkgrunn. Blomstene pollineres av små bier og tovinger. Åmene til prometeusspinner og svalestjerten Papilio troilus eter bladene.

Indianerne brukte Lindera benzoin til forskjellige medisinske formål. Tørkede, malte frukter kan brukes som en erstatning for krydderet allehånde.

Galleri rediger

Litteratur rediger

Eksterne lenker rediger