Ekornfamilien

pattedyrfamilie

Ekorn (fra norrønt: íkorni)[1] er det vanlige navnet til enkelttannede gnagere av den biologiske familien Sciuridae (fra gresk: skia «skygge» og oura «hale», med andre ord «hale som kaster skygge»).[2][3] Ekornfamilien, som består av små eller mellomstore gnagere, omfatter treekorn, jordekorn (herunder nordamerikansk jordekorn (chipmunk) og præriehunder, blant andre), og flygeekorn. Ekorn er hjemmeværende i Amerika, Eurasia og Afrika, og ble introdusert av mennesker til Australia.[4] De eldste kjente fossiliserte ekornene stammer fra eocen-epoken, og blant andre levende gnagerfamilier er ekornene nærmest beslektet med beverekorn og syvsovere.[5]

Ekornfamilien
Ekorn (Sciurus vulgaris)
Nomenklatur
Sciuridae
Fischer von Waldheim, 1817
Populærnavn
ekorn,
ekorner,
ekornfamilien
Klassifikasjon
RikeDyreriket
RekkeRyggstrengdyr
KlassePattedyr
OrdenGnagere
UnderordenEkorngruppen
Økologi
Antall arter: ca. 250
Habitat: skog, sletter
Utbredelse: overalt, unntatt Australia
Inndelt i

Etymologi

rediger

Ordet «ekorn» kommer fra norrønt íkorni,[1] som i nynorsk og dialektalt ikorn, tilsvarer dansk egern, svensk ekorre. Det nedstammer fra germansk *aik-werman-, av noe usikker betydning.[6] Første ledd enten beslektet med eik eller av indoeuropeisk *aig-, «bevege eller svinge seg heftig»; annet ledd av en indoeuropeisk betegnelse på dyret, til en rot med betydningen «bøye»; etter dyrets buede hale.[1] Andre ledd i ekornets indoeuropeiske navn som opptrer i forenklet form i keltisk *vēver, bretonsk gwiber, latin vīverra, litauisk vovere, gammelrussisk věverica, persisk varvarah, dannet av indoeuropeisk *u̯er-, «bøye»; dyret er således benevnt etter sin buede hale.[7]

Den angelsaksiske form, ācweorna, overlevde kun til middelengelsk (som aquerne) før det ble skiftet ut med squirrel.[8] Det engelske «squirrel», som først er dokumentert fra 1327, kommer fra anglo-normanniske esquirel fra det gammelfranske Escurel, hvilket er en refleksjon av det latinske ord Sciurus. Dette latinske ord er lånt fra gammelgresk σκίουρος, skiouros, som betyr «skyggehale». Sistnevnte er en henvisning til de ofte buskete haler som mange i ekornfamilien har.[9][10]

Familien omfatter rundt 200 arter i omkring femti slekter. De dyrene man først og fremst tenker på som ekorn i nordlige deler av verden, er de trelevende artene. Men også flere andre arter, som præriehunder og murmeldyr, tilhører ekornfamilien.

Ekorn har en hale med stritt hår. De har fire frie tær på forbena og fem på bakbena. Tærne har ganske kraftige klør. Hodet kan ha noe forskjellig form. Bakbena er kraftige, og ekornene går ofte oppreist på to ben og bruker forføttene som «hender».

Liste over arter (utvalg)

rediger

Trelevende ekorn

rediger

De trelevende artene har en hale som med sin store pels er nesten like stor som resten av kroppen. Mange av dem har spisse dusker på ørene.

De kan bevege seg veldig raskt, både på bakken og opp i trærne. De er dyktige klatrere som gjør bruk av den store halen til å holde balansen. De kan også holde halen over seg når det regner, eller sno den om seg når det er kaldt.

De er ofte selskapelige og ganske uredd mennesker og de oppsøker ofte fuglebrett. Man kan oppnå kontakt med dem og mate dem. De spiser frø og nøtter og gnager ofte på kongler. De spiser også annet plantemateriale og dessuten insekter, egg og fugleunger.

Utbredelse

rediger

Ekorn påtreffes i store deler av Europa og Asia, men ikke i Australia.

Utbredelse i Norge

rediger

I Norge finnes arten ekorn som hovedsakelig holder til i barskog, også så langt nord som i Finnmark, og i bjørkeskog på fjellet. Antallet ekorn varierer fra år til år, de år hvor man har spesielt mange ekorn, benevnes gjerne ekornår.

Bilder

rediger

Se også

rediger

Referanser

rediger
  1. ^ a b c ekorn, NAOB
  2. ^ Borror, D.J. (1960): Dictionary of word roots and combining forms. Mayfield Publishing Company Mountain View, California
  3. ^ Jaeger, E.C. (1955): A source-book of biological names and terms. 3. utg., Charles C Thomas Springfield, Illinois
  4. ^ Seebeck, J.H.: «Sciuridae» (PDF), Fauna of Australia. Arkivert fra originalen (PDF) 17. januar 2015.
  5. ^ Kay, Emily H.; Hoekstra, Hopi E. (20. mai 2008): «Rodents», Current Biology. 18 (10): R406–R410. Bibcode:2008CBio...18.R406K. doi:10.1016/j.cub.2008.03.019. ISSN 0960-9822. PMID 18492466.
  6. ^ De Caprona, Yann (2013): Norsk Etymologisk ordbok, Kagge forlag, s. 404
  7. ^ Nielsen, Niels Åge (1991): Ordenes historie, særoplag af Dansk Etymologisk Ordbog 4. udgave, 2. opplag, Danmarks Nationalleksikon. ISBN 87-7789-000-0.
  8. ^ «squirrel», Online Etymology Dictionary
  9. ^ «squirrel, n.», The Oxford English Dictionary, 2. utg., Oxford University Press. 1989. Alternativ lenke (krever abonnement)
  10. ^ Whitaker, John O. Jr. & Elman, Robert (1980): The Audubon Society Field Guide to North American Mammals, 2. utg., Alfred Knopf, New York. ISBN 0-394-50762-2; s. 370.

Eksterne lenker

rediger