Pornografi

media med seksuelt eksplisitt innhold
(Omdirigert fra «Pornograf»)

Pornografi, forkortet porno, er tekster, bilder og filmer med seksuelt eksplisitt innhold som er laget for å virke seksuelt opphissende. Vanligvis er det framstillinger og skildringer av seksuell aktivitet mellom voksne mennesker, med særlig fokus på kjønnsorganer og samleie. Imidlertid omfatter pornografi ei rekke seksuelle handlinger, legninger og spesialiteter, såkalte fetisjer.

Tidligere tiders erotisk kunst og seksuelle framstillinger er både lik og forskjellig fra moderne pornografi. Erotisk kunst fra antikken gjenspeiler et annet, lettere syn på seksualitet enn i seinere århundre. Her et romersk veggmaleri fra Pompeii rundt år 40 etter Kristus.
Erotisk akt framstilt på et gammelt tempel i Khajuraho i India. Slike framstillinger kan like gjerne være religiøse som pornografiske.
Fargelagt litografi fra 1840 av den tyske erotografen Johann Nepomuk Geiger viser en munk og en kvinne som onanerer hverandre. Slike folkelige, mer eller mindre grove, erotiske motiver ble solgt og spredt som pornografi for å gjøre betrakteren seksuelt opphisset, selv om mange i dag anser slike tegninger som billedkunst eller ufarlig kulturhistorie.
Mykporno er en type pornografi som først og fremst spekulerer i seksualisert nakenhet og skildrer erotikk og sex mer indirekte enn den grove og detaljerte hardpornoen. Bildet viser den amerikanske kjendisskuespilleren Olive Thomas som pinupmodell malt av den peruansk-amerikanske glamourillustratøren Alberto Vargas i 1920.
Den erotiske kunsten viser erotikk og sensualitet med kunstneriske virkemidler og ofte en dypere mening. Den er ikke spekulativ som den kommersielle pornoen og derfor mindre tabubelagt og har en høyere status enn den private lavkulturen. Bildet viser Schwarzhaariges Mädchen mit hochgeschlagenem Rock («Jente med svart hår og oppslått skjørt»), tegnet og malt av den østerrikske ekspresjonisten Egon Schiele i 1911.
Vicky Vette (Vicky eller the Viking Vixen) Canadisk (født i Stavanger) pornoskuespiller og nakenmodell
Nanna Grønnevik (Dina Jewel) norsk pornoskuespiller

Betegnelsen hardporno brukes ofte om pornografi som skildrer seksuell aktivitet direkte og nærgående. Mykporno skildrer sex og nakenhet, ofte mer subtilt. Av erotisk kunst forventes det i tillegg at verket har kunstnerisk egenverdi.

Synet på pornografi gjenspeiler nesten alltid samfunnets seksualsyn for øvrig. Tradisjonelt har porno vært underlagt streng sensur. På 1960-tallet ble lovgivningen liberalisert mange steder i Vesten; først ute til å frigi billedpornografien var Danmark i 1969.[1] Fortsatt er porno likevel omstridt, og mange betrakter den som en uønsket del av den private lavkulturen. Spesielt hevder kritikerne at pornoindustrien utnytter og objektiviserer kvinner, fremmer prostitusjon og skaper et falskt bilde av sex. Den blir òg beskyldt for å gjøre populærkulturen mer sexfiksert og hensynsløs. Forsvarerne mener på sin side at den er et populært hjelpemiddel som stimulerer og frigjør.

Pornoindustrien omfatter produksjon og handel med pornografisk materiale. Den er i dag[klargjør] en del av den internasjonale økonomien og har betydelig omsetning.

Ordet pornografi er satt sammen av det greske porne, «skjøge», og graphein, «skrift», og betyr altså «horebeskrivelse».

Illustrasjon av Édouard-Henri Avril til John Clelands roman Fanny Hill.

Historikk rediger

Menneskene har framstilt nakne kropper og formet seksualiserte kunstverk helt siden urtiden, men det er usikkert hva hensikten har vært. Frodige figurer som Venus av Willendorf og erotiske utskjæringer fra indiske Khajuraho har trolig først og fremst vært uttrykk for noe hellig og ikke ment å virke opphissende. Seksualiteten har i slike samfunn antakelig hatt en magisk eller religiøs status som den grunnleggende drivkraften bak alt levende. På den andre sida kan slike erotiske skildringer godt ha fungert som pornografi likevel.

Pornografi og kunst rediger

Spørsmålet om hva som er pornografi og hva som er erotisk kunst har blitt debattert tallrike ganger. At pornoen skal gjøre folk seksuelt opphisset avgrenser den imidlertid fra billedkunst, litteratur, mote, reklame og andre kulturuttrykk som kan inneholde seksuelt materiale uten å ha erotisk stimulans som hovedformål. Når det gjelder forholdet til såkalte erotiske skildringer, er ofte pornografien mer detaljert, beskrivende og direkte, selv om grensene er flytende.

Pornoindustrien rediger

Som i andre kommersielle bransjer, motiveres de fleste aktørene i pornoindustrien av økonomisk gevinst. Med dagens lett tilgjengelige multimediateknologi er det imidlertid heller ikke uvanlig at «amatører» produserer pornografi med egen seksuell tilfredsstillelse som motiv.

Synet på pornografi rediger

 
Verdenskart som viser nasjonal pornolovgivning 2009:
Grønt =Tillatt
Gult = Tillatt med visse begrensinger
Rødt = Forbudt

Synet på pornografi har variert svært opp gjennom historien og i forskjellige kulturer. Det følger stort sett samfunnets generelle syn på seksualitet, kropp og kjønn – på samme måte som det også er påvirket av religiøse, politiske, moralfilosofiske samt sosial- og individualpsykologiske holdninger. I verden i dag er det samfunn og miljøer med totalt forbud mot pornografi og nakenhet, for eksempel i den muslimske verden, såvel som andre med tilnærmet full frihet i forhold til porno, som i Danmark og Nederland.

På tross av økende seksualisering av populærkulturen og større aksept for pornografi i den vestlige verden de siste ti-tjue åra, er pornografi fremdeles svært omstridt. Mange ser på porno som et stort samfunnsproblem på linje med prostitusjon, menneskehandel og annen kriminalitet. Hovedargumentet mot pornografien er sjelden de seksuelle handlingene i seg selv, men pornoens forrående menneskesyn og manglende etikk i produksjonen. Istedenfor å formidle seksuell glede og nytelse, forsterker pornografien etter manges mening seksuelle myter, maktovergrep og kvinnediskriminering. Andre betrakter pornografien som en naturlig og ufarlig del av en seksuell frigjøring og mener at overgrep i produksjonen må stanses og håndteres for seg, uavhengig av pornoen som underholdningssjanger og kulturuttrykk. I Norge ble det i 2003 utgitt en bok med tittelen Sex, løgn og videofilm: Et usladdet oppgjør med mytene om porno. Forfatteren av boka er sosiologen Kjetil Rolness. Her forsøker han å beskrive samfunnsdebatten om porno. Han tar også et oppgjør med det han kaller den rådende pornodoksien.

Sensur i Norge rediger

Utdypende artikler: Sensur i Norge og Filmsensur.

Det var en strengere sensur i Norge før enn nå, flere bøker ble forbudt på grunn av seksuelle skildringer. Hans Jægers roman Fra Kristiania-Bohêmen ble beslaglagt og brent av myndighetene. Jæger ble i 1886 dømt av Høyesterett til 60 dagers fengsel, han mistet også stillingen som stortingsstenograf. I 1887 ble Jæger igjen dømt til fengsel samt bøter av Høyesterett for å ha gitt ut romanen i Sverige. Christian Krohgs bok Albertine, som kom i 1886, ble også brent og Krohg ble av Høyesterett dømt til bøter. Krohg malt for øvrig også det kjente bilde «Albertine i politilægens venteværelse». Agnar Mykles bok Sangen om den røde rubin som kom ut i 1956 ble forbudt i 1957 som følge av seksualskildringene i den. Agnar Mykle og forlaget ble i juni 1958 frikjent i Høyesterett. Jens Bjørneboes bok Uten en tråd som kom ut i 1967 ble også forbudt. Forbudet ble senere opphevet. Årsaken til forbudet var også her de seksuelle skildringene i boken.

Også bilder og film som viste seksuelle skildringer, kjønnsorganer eller for mye naken hud ble sensurert. I dag er seksuelle handlinger med barn, dyr og vold ulovlig.

Pornografi i Norge rediger

Norge har lenge begrenset produksjonen og framvisinga av pornografi gjennom lovverket. Det meste av pornografi er forbudt å vise offentlig dersom det vekker alminnelig harme, og gjennom tidene har det variert hvor mye som skulle til for å få medhold i sensur hos rettsvesenet. Med henvisning til ytringsfrihet og kunstnerisk frihet blir enkelte ganger litterære, grafiske og filmatiske verk som mange vil kalle pornografiske, lagt fram offentlig for å provosere.

Visse former for pornografi kan være ulovlige å lage, selge, eie eller vise offentlig, slik som barneporno.

Et stort antall pornofilmer som produseres i dag er lovlige og bryter som oftest ikke med gjeldende lovverk. I dag er porno tilgjengelig på Internett i stor grad, og distribusjon av porno på videofilmer minker stadig i takt med der tilgangen til Internett øker.

Mye omtalte rettssaker om utgivelse av pornografi i Norge er saken mot Agnar Mykle for utgivelse av Sangen om den røde rubin i 1957 og saken mot Jens Bjørneboe for utgivelse av Uten en tråd i 1967.

Forretningsmannen Leif Hagen ble mye omtalt i mediene på 1970- og 1980-tallet da han fra 1972 begynte postordresalg av ulovlig hardporno og tjente seg rik på det. Han startet også mykpornobladet Aktuell Rapport i 1976. Av andre pornoblader kan ellers nevnes Lek og Cocktail. Det har eksistert flere slike, ofte kombinert med annet «mannestoff» som kriminalsaker og motorsport. Også flere manneblader, deriblant Alle Menn og Vi menn, har vist nakenmodeller som «utbrettspiker».

I 2002 ble redaktør Stein-Erik Mattsson anmeldt av SV-politiker Lena Jensen for brudd på straffelovens § 204. I juli samme år publiserte han bladet Frie Aktuell Rapport med usladdet (usensurert) hardporno, som han også tildels distribuerte gratis på gaten og til stortingspolitikere. Mattsson ble frifunnet i Oslo tingrett den 19. februar 2004,[2] deretter i Borgarting lagmannsrett den 30. mai 2005,[3] og endelig i Høyesterett den 29. november 2005.[4][5][6] Det ble dermed lovlig å vise bilder av normal sex mellom voksne mennesker, og «porno-sladden» forsvant etter dette fra norske pornoblader. Sladden forsvant også fra videofilmer utleid fra eller solgt i butikk. Den 14. mars 2006 ble det formelt lovlig å selge pornofilmer i Norge.[7][8]

Den 20. januar 2006 besluttet Medietilsynet å beholde «porno-sladden» i hardpornofilmer sendt på kabel-TV-kanaler i Norge og på norske hoteller.[9]

Kjente pornomodeller og -skuespillere rediger

Etter at pornografien delvis ble sluppet fri i vestlige land fra 1970-tallet og populærkulturen etter hvert har blitt «pornofisert», har enkelte pornomodeller og -skuespillere blitt kjendiser på linje med andre fotomodeller og skuespillere. Etter at Internett kom i 1994 og pornografi ble tilgjengelig overalt der det er en datamaskin oppkoblet til nettet, har denne utviklingen økt ytterligere. Listen under viser noen pornoaktører med kjente navn fra etter omkring 1970. De aller fleste bruker pseudonymer og artistnavn.

Av norske pornoskuespillere er særlig Tanja Hansen og Thomas Rocco Hansen kjent. Vicky Vette og Sasha Gabor har også tilknytning til Norge. Også glamourmodellen Aylar Lie opptrådte som pornoaktør tidlig i karrieren. Av nakenmodeller kan nevnes Julie Ege, Lillian Müller og Linda Johansen.

Kvinner rediger

Menn rediger

Se ellers kategori: Pornofilmskuespillere og Pornofilmskuespillere fra Norge

Se også rediger

Referanser rediger

  1. ^ «Pornoen frigives». DR (dansk). Besøkt 25. juni 2019. 
  2. ^ Morten Ø. Karlsen: Porno-Mattsson frifunnet Arkivert 23. desember 2011 hos Wayback Machine., Nettavisen, 1. mars 2004
  3. ^ Christian F. Brændshøi: Mener pornosladden er død og begravet, 3. juni 2005
  4. ^ Nettavisen: Høyesterett behandler pornosladden Arkivert 23. desember 2011 hos Wayback Machine., 11. august 2005
  5. ^ Ottar Jakobsen: Ryker sladden?, Dagbladet, 29. november 2005
  6. ^ Elisabeth Breien Ellingsen: Ja til usladdet porno, VG, 7. desember 2005
  7. ^ NTB: Lov å selge pornofilm i Norge, 14. mars 2006
  8. ^ Henrik Stålhane Hiim Hong Pham: Lovendring gir storsalg av pornofilmer[død lenke], Dagsavisen, 11. juli 2006
  9. ^ NTB: Fortsatt sladd på pornofilm, Aftenposten, 20. januar 2006
 
Pornofilmer i en pornobutikk i Japan