Julie Ege
Julie Ege (født 12. november 1943 på Hana i Sandnes, død 29. april 2008) var en norsk modell og skuespiller med internasjonal karriere på slutten av 1960-årene og deler av 1970-årene. Hun ble Frøken Norge i 1962[4][5][6] (eller, ifølge andre kilder, ble nummer to bak Beate Brevik som vant, men som ikke ville være med på «sirkuset» og representere Norge i en skjønnhetskonkurranse)[7][8][9], og hun representerte Norge i Miss Universe-konkurransen samme år.
| Julie Ege | |||
|---|---|---|---|
.jpg) | |||
| Født | 12. nov. 1943[1][2] Høyland | ||
| Død | 29. apr. 2008[1][2][3] (64 år) Oslo | ||
| Beskjeftigelse |
| ||
| Ektefelle | Anders Bye | ||
| Barn | Joanna, Ella | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Aktive år | 1967–1998 | ||
| IMDb | IMDb | ||
Hun er en av få nordmenn som har gjestet The Tonight Show starring Johnny Carson. Hun var der to ganger i 1971.
I 2010 ble en gate i Sandnes sentrum oppkalt etter henne, Julie Eges gate.
Filmkarriere Rediger
Julie Ege debuterte som filmskuespiller med en ikke-kreditert rolle i Robbery og i en birolle i Stompa til sjøs, (begge i 1967). Mest kjent ble hun for sin opptreden i James Bond filmen fra 1969 James Bond i hemmelig tjeneste (On Her Majesty's Secret Service), hvor hun spilte rollen som den skandinaviske skjønnheten Helen.
Virkelig internasjonal stjernestatus fikk Julie Ege etter at hun i 1970 spilte mot Marty Feldman i filmen Hissig på grøten (Every Home Should Have One). I de påfølgende år medvirket hun i en rekke skrekkfilmer for Hammer Film Productions.
.jpg)
Utdannelse og nye yrkesvalg Rediger
Hun flyttet til Hokksund etter hun giftet seg med forfatteren Anders Bye, Ege hadde en datter fra før og sammen med Bye fikk hun enda en datter.
Bye satte opp sitt eget stykke Enge med Ege i hovedrollen i 1983. Forestillingen, som ble satt opp for egne penger ved Drammens Teater, tok utgangspunkt i heksebrenningen av Ingrid Engelsdatter.[10]
Etter å ha avsluttet sin internasjonale skuespillerkarriere påbegynte hun etterutdanning helt fra grunnen av; ungdomsskoleeksamen, videregående skole, og helsefagarbeiderutdannelse. Tidlig i 1990-årene fortsatte hun på universitetet med å ta ex. phil. og historie grunnfag. Hun var spesielt opptatt av middelaldermennesket og studerte dagliglivet i denne perioden, men hun fattet også interesse for samtidshistorien og den nære fortid.
Julie Ege vurderte nå å gå videre med engelsk og andre språkfag, men tiden som helsefagarbeider hadde også gitt mersmak. Det endte med at hun avla eksamen som sykepleier i 1998, hvoretter hun arbeidet på Buskerud Sentralsjukehus.
Sykdom Rediger
Hun fortsatte å bo i Hokksund etter bruddet med Anders Bye.
I 1985, bare 42 år gammel, ble Julie Ege første gang rammet av kreft, og fikk fjernet det ene brystet. Ved å være åpen omkring operasjonen satte hun ord på noe som den gang gjerne ble oppfattet som «unevnlig». Hun utleverte seg selv gjennom flere portrettintervjuer der hun reflekterte over livet, døden og sin egen modellkarriere og berømmelse. Hun skrev også en åpenhjertig biografi, «Naken». Som «sexsymbol» hadde Julie Ege i liten grad opptrådt naken, men valget av tittel hadde en dobbelt bunn: Det var ikke først og fremst den lettkledde, men mer den uttilslørte, nakne sannhet det ble vist til i tittelen.
I boka forteller hun blant annet om det turbulente ekteskapet med forfatteren Anders Bye.
I 2003 blusset kreftcellene opp igjen. Denne gang fikk hun en ondartet svulst i lungene. Etter lengre tids sykdom døde hun 29. april 2008. Julie Ege etterlot seg de to døtrene, barnebarn og samboer.
Filmografi Rediger
- Robbery (1967)
- Stompa Til Sjøs - Himmel Og Hav (1967)
- James Bond i hemmelig tjeneste (1969)
- Every Home Should Have One (1970)
- Up Pompeii (1971)
- Creatures the World Forgot (1971)
- The Magnificent Seven Deadly Sins (1971)
- Rentadick (1972)
- Go For a Take (1972)
- The Final Programme (1973)
- Not Now Darling (1973)
- Kanarifuglen (1973)
- Craze (1974)
- Percy's Progress (1974)
- The Mutations (1974)
- Bortreist på ubestemt tid (1974)
- Dr. of Evil (1974)
- The Legend of the 7 Golden Vampires (1974)
- Den siste Fleksnes (1974)
- The Amorous Milkman (1975)
- De Dwaze Lotgevullen von Sherlock Jones (1975)
- Farlig yrke (1976)
- Think Dirty (1978)
- Fengslende dager for Christina Berg (1988)
- Blodsbånd (1998)
Selvbiografi Rediger
- Naken. H. Aschehoug & Co (W. Nygaard). Oslo 2002. ISBN 82-03-22706-6
Referanser Rediger
- ^ a b Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID Julie_Ege[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Internet Movie Database, IMDb-nummer nm0250774, besøkt 13. juli 2016[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.monstersandcritics.com, arkiv-URL web.archive.org[Hentet fra Wikidata]
- ^ NRK. «Julie Ege er død». NRK. Besøkt 11. desember 2016.
- ^ «Eikernytt.no». www.eikernytt.no. Arkivert fra originalen 21. desember 2016. Besøkt 11. desember 2016.
- ^ «Julie Ege er død - Vårt Land». www.vl.no. Besøkt 11. desember 2016.
- ^ «Julie Ege er død». VG. Besøkt 11. desember 2016.
- ^ «Julie Ege er død | ABC Nyheter». 30. april 2008. Besøkt 11. desember 2016.
- ^ «Frøken norge: "Ha det godt, mamma. Sov nå." - Se&Hør». seher.no. 9. mai 2008. Besøkt 11. desember 2016.
- ^ «Anders Bye (1933–2009) – lokalhistoriewiki.no». dev.lokalhistoriewiki.no. Besøkt 11. november 2021.
Kilder Rediger
- Astrid Gunnestad: «Julie Ege» [Nekrolog]. Aftenposten nr. 204. Mandag 5. mai 2008.
Eksterne lenker Rediger
- (en) Julie Ege på Internet Movie Database
- (no) Julie Ege hos Sceneweb
- (sv) Julie Ege i Svensk Filmdatabas
- (fr) Julie Ege på Allociné
- (en) Julie Ege på AllMovie
- (en) Julie Ege hos The Movie Database