Wikipedia

Sensur i Norge

Denne artikkelen inneholder en liste over kilder, litteratur eller eksterne lenker, men enkeltopplysninger lar seg ikke verifisere fordi det mangler konkrete kildehenvisninger i form av fotnotebaserte referanser. Du kan hjelpe til med å sjekke opplysningene mot kildemateriale og legge inn referanser. Opplysninger uten kildehenvisning i form av referanser kan bli fjernet. Se Mal:Referanseløs for mer informasjon.

Sensur i Norge omfatter statlige forbud mot bøker, film og kringkasting. Da Nasjonal Samling styrte under andre verdenskrig ble samtlige radiosendinger forbudt og bøker ble kraftig sensurert.

Litteratur rediger

Hans Jægers roman Fra Kristiania-Bohêmen ble beslaglagt og brent av myndighetene samme dag som den kom ut. Jæger ble i 1886 dømt av Høyesterett til 60 dagers fengsel, foruten at han også mistet stillingen som stortingsstenograf. I 1887 ble Jæger igjen dømt til fengsel samt bøter av Høyesterett for å ha gitt ut romanen i Sverige.

Christian Krohgs bok Albertine ble beslaglagt dagen etter at den kom ut. Krohg ble av Høyesterett dømt til bøter og de beslaglagte bøkene ble brent.

Etter andre verdenskrig har to norske forfattere blitt dømt for bøker de har skrevet.

Den første var Agnar Mykles bok Sangen om den røde rubin som kom ut i 1956. Boken ble forbudt i 1957 som følge av seksualskildringene i den. Agnar Mykle og forlaget ble i juni 1958 frikjent i Høyesterett.

Jens Bjørneboes bok Uten en tråd som kom ut i 1967 ble også forbudt. Forbudet ble senere opphevet. Årsaken til forbudet var også her de seksuelle skildringene i boken.

Filmsensur rediger

Utdypende artikkel: Filmsensur

Frem til 2023[1] måtte alle filmer og videoer som skulle vises offentlig i Norge, med visse unntak, forhåndskontrolleres og godkjennes av Medietilsynet. Det har tradisjonelt særlig vært strengt forbudt å skildre meningsløs vold og seksuell aktivitet på en direkte og forrående måte.

Statens Filmkontroll ble opprettet i 1913. I 1921 ble det innført en todelt filmsensur med en voksengrense på 16 år, og i 1954 ble filmsensuren delt i tre: barn (7 år), ungdom (12 år) og voksne (16 år). I 1969 ble det i tillegg innført grenser på 5 og 18 år. Det gamle lovverket ble erstattet av en ny film- og videolov i 1987. Fra da av fikk kinoene følgende aldersgrenser: for alle over 7 år (4 år hvis de er sammen med foreldre), 11 år (8 år med foresatte) og 15 år (12 år med foresatte). Fra 2004 kan alle filmer vises fritt hvis aldersgrensa settes til 18 år. Statens Filmkontroll og Videogramregisteret ble slått sammen til Statens filmtilsyn i 1993.

Det har vært en lang rekke kjente filmer som er blitt sensurert i Norge. Filmene har enten blitt forbudt eller scener er blitt klippet bort. Blant de totalforbudte filmene kan nevnes Ivan den grusomme (1927), Das Testament des dr Mabuse (1933), Den gode, den onde og den grusomme (1968), Life of Brian (1979), Halloween 2 (1981), Friday the 13th Part III (1983), Return of the Living Dead (1985), Miller's Crossing (1990) og Robocop 2 (1990).[trenger referanse]

Sensur av internett rediger

Kripos og mange av de største norske internettleverandører driver sensurering av Internet med barnepornofilter. Kripos leverer lister med domenenavn de mener bruker lovstridig innhold, og internettleverandørene sørger for at navneoppslag av disse fører til en side hvor det vises en advarsel fra Kripos. Det blir jevnlig offentliggjort statistikk over hvor mange som har blitt stoppet av filteret.

Ved å bruke andre navnetjenere enn de som internettleverandøren tilbyr kommer man seg rundt dette filteret.

Sensur under andre verdenskrig rediger

Under den tyske okkupasjonen av Norge 1940-1945 var det sensur av aviser og tidsskrift. Det var også kontroll med hva som ble sendt på NRK, men store deler av befolkningen lyttet på Johan Nygaardsvolds eksilregjerings norske nyhetssendinger fra BBC i London, fra januar 1941 ledet av Toralv Øksnevad («Stemmen fra London»). De tyske okkupasjonsmyndighetene satte derfor i verk tvungen innsamling av radioapparater i juli–august 1941. Inndragningen begynte i store deler av Norge 2. august, og fra 10. september dette året var det i hele landet forbudt for andre enn medlemmer av NS (Nasjonal Samling) å ha radio. Flere klarte likevel å gjemme unna radioer der de kunne lytte til nyheter fra alliert side under krigen, meldinger som ble viderebrakt blant annet i illegale aviser som ble fremstilt og distribuert i hemmelighet.

Kultur- og folkeopplysningsdepartementet, som var underlagt okkupasjonsmyndighetene og seinere Vidkun Quislings NS-regjering, ga ut ei omfattende liste, «Beslaglagte bøker»,[2] [3]over forfattere, enkelttitler og forlag som skulle fjernes fra de aller fleste bibliotek og bokhandler. Unntatt var universitetsbibliotek, enkelte instituttbibliotek og departementenes og Stortingsbiblioteket og 16 utvalgte større bybibliotek.

Den norske regjering i London var likeledes underlagt alliert sensur; all informasjon måtte klareres før den kunne offentliggjøres.

Se også rediger

Referanser rediger

  1. ^ Pressmelding fra Medietilsynet: Nå settes aldersgrensene på kino av distributørene (2. januar 2023)
  2. ^ Beslaglagte bøker. no#. 1944. 
  3. ^ Beslaglagte bøker : liste over de bøker, forfattere og forlag som var forbudt under krigen (Statens bibliotektilsyn, 1995)

Litteratur rediger

Eksterne lenker rediger

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Sensur_i_Norge&oldid=23830191»