Åpne hovedmenyen

Peter Rokseth

norsk professor i romansk filologi
Peter Rokseth
Født21. august 1891[1][2][3][4]
Frosta
Død4. november 1945[1][2][3][4] (54 år)
Oslo
Gravlagt Frosta kirke
Ektefelle Yvonne Rokseth
Far Haakon Rochseth
Beskjeftigelse Romanist
Nasjonalitet Norge

Peter Hjalmar Rokseth (født 21. august 1891Frosta, død 4. november 1945 i Oslo) var en norsk romanist. Han var professor i romansk filologi ved universitetet i Oslo 1929–1945.

SlektRediger

Peter Rokseth var sønn av gårdbruker, ordfører, bankkasserer og poståpner Haakon Rochseth og Anne Johannesdatter Asklund. Han var det eldste barnet, og hadde flere yngre søsken.[5] Selv ble han gift med Yvonne Rihouët, en fransk musikkhistoriker og professor i Strasbourg.

LivRediger

Rokseth studerte romansk filologi og litteratur, delvis i Kristiania, men for det meste i Frankrike og Spania. I Spania studerte han jordbruksterminologi i dialekten på Mallorca, og ga ut en bok om dette emnet i 1922. Han planla å skrive en doktoravhandling om den franske filosofen Condillac, men dette ble det aldri noe av. I stedet tok han doktorgraden i 1929 med en avhandling om den franske tragedie. Samme år ble han professor ved universitetet i Oslo. Han hadde i 1925 giftet seg med den franske musikkhistorikeren Yvonne Rihouët, men hun trivdes ikke i det kalde norske klimaet, så hun flyttet tilbake til Frankrike. Etter 1930 kom Rokseth derfor til å pendle mellom Frankrike og Norge. På et senere besøk i Norge skrev Yvonne Rokseth en bok om Edvard Grieg.[6]

Alt i 1922 skrev Rokseth en artikkel om ett av sine forbilder, den italienske filosofen Benedetto Croce. Croce hevdet at bare kunstverket kunne fortelle om kunstnerens indre liv; biografiske detaljer om kunstnerens liv var av underordnet betydning. Denne retningen innenfor litteraturvitenskapen sto i strid med den rådende historisk-biografiske metoden, som nettopp la vekt på forfatterens biografi, og som i Norge fremfor alt hadde en representant i professor Francis Bull. I sin doktoravhandling hevdet Rokseth nettopp Croces syn, og ved doktordisputasen fikk han Francis Bull som førsteopponent. Avhandlingen vakte mer debatt enn noe annet litteraturhistorisk verk i Norge i mellomkrigstiden.

Rokseth har oversatt Gustave Flauberts roman Madame Bovary til norsk. Ved begynnelsen av 1930-tallet sendte den norske regjeringen ham til Haag, for at han skulle oversette norske dokumenter som myndighetene ville legge frem for den internasjonale domstolen der.[7]

Doktoravhandlingen ble det siste større verk Rokseth utga. Noen av hans universitetsforelesninger, blant annet om Montaigne, Pascal og La Rochefoucauld, ble etter hans død utgitt i Efterlatte skrifter. Blant Rokseths elever finner man litteraturforskerne Anders Platou Wyller og Gunnar Høst og Daniel Haakonsen, som førte videre hans syn på litteraturforskningen.

Som professor var han en av de ivrigste talsmennene for å flytte universitetet i Oslo til Blindern.

VerkerRediger

  • Terminologie de la culture des cereales a Majorque (1923)
  • Den franske tragedie (1928)
  • Universitetet på Blindern (1945)
  • Efterlatte skrifter (1953)
Oversettelse fra norsk til fransk
  • Gustav Smedal: De l'acquisition de souveraineté sur les territoires polaires (1932)
Oversettelse fra fransk til norsk

ReferanserRediger

  1. ^ a b BIBSYS, 9. okt. 2017, Peter Rokseth, 90626962
  2. ^ a b Nationalencyklopedin, 9. okt. 2017, Peter Rokseth, peter-rokseth
  3. ^ a b Open Library, 9. okt. 2017, Peter Rokseth, OL5470493A
  4. ^ a b Open Library, 9. okt. 2017, Peter Hjalmar Rokseth, OL2443082A
  5. ^ Folketellingen 1900, Frosta herad i Nord-Trøndelag, gn. 92 bn. 2, Logtun østre. [1][død lenke]
  6. ^ Chance (2005), s. 343–44.
  7. ^ Chance (2005), s. 344.

KilderRediger

Eksterne lenkerRediger