Gunnar Høst

Gunnar Fougner Høst (født 12. august 1900 i Kristiania, død 5. august 1983) var en norsk franskfilolog som skrev mange lærebøker. Han var lektor og dosent ved Universitetet i Oslo fra 1930 til 1968.

Gunnar Høst
GunnarHøst-OB.F06563d.jpg
Født12. aug. 1900[1][2][3]Rediger på Wikidata
Død5. aug. 1983[1][2][3]Rediger på Wikidata (82 år)
Beskjeftigelse Lingvist, filologRediger på Wikidata
Utdannet ved Universitetet i OsloRediger på Wikidata
Ektefelle Else Høst (1931–)[4]Rediger på Wikidata
Far Sigurd HøstRediger på Wikidata
Søsken Inger Alver GløersenRediger på Wikidata
Nasjonalitet NorgeRediger på Wikidata

Han var sønn av Sigurd Høst (1866–1939) og Isabella Vibe (1870–1937). Moren var barnebarn av greskfilologen Ludvig Vibe (1803–1881) som også hadde vært språklektor ved hovedstadens universitet hundre år tidligere. Faren Sigurd var fra Flora, men var også franskfilolog som i likhet med Gunnar skrev lærebøker, foruten å være agent og venn med kunstnerne Nikolai Astrup og Edvard Munch.[5] Gunnar var halvbror til kunsthistorikeren Inger Alver Gløersen (1892–1982) som moren hadde fra et tidligere ekteskap med adjunkt Johan Ludvig Alver (1848–97) som var broren til forfatteren Amalie Skram (1846–1905). Halvsøsteren utga biografier om nevnte Astrup, Munch og Skram.[6]

Gunnar var født i Kristiania, men flyttet til Bergen i 1907 og tilbake til Kristiania i 1915 da faren ble overlærer ved Kristiania katedralskole.[7] Etter examen artium 1918 og cand.philol. i 1925 gikk han i sin fars fotspor og giftet seg i 1931 med litteraturgransker Else Marie Røysland (1908–1996). Da hadde Høst vært lektor ved Trondheim katedralskole fra 1925 til 1927. Våren 1927 var han leder for Studentersamfundet i Trondhjem.[8] Dette ble etterfulgt av et lektorat i norsk ved det franske universitet Sorbonne, der faren hadde vært lektor i fransk fem år tidligere. Fra 1930 hadde han jobb ved Det Kongelige Frederiks Universitet (Universitetet i Oslo) der faren hadde hatt fransk lektorat frem til sin avgang i 1925. Sammen med sin læremester Peter Rokseth (1891–1945) og Charles Gobinot (1891–1954), dannet Gunnar «franskgruppen».

Sitat I franskseksjonens storhetstid, det vil si like før siste verdenskrig, hadde lærerstaben fått navnet Den fransk-norske treenighet. Og treenigheten bestod av Charles Gobinot, som var Den hellige ånd, Peter Rokseth var Faderen, og Le petit Jésus, det var Gunnar HøstSitat
Asbjørn Aarnes i Klassekampen, 2008.[9]

I 1945 ble det klart at Gunnar måtte ta over etter avdøde Rokseth, idet den påtenkte arvtaker Carl Vilhelm Holst (1905–1947) måtte tre tilbake.[9][10] Høst gikk da over fra det å være språkpedagog til å fokusere på litteraturforskning.

Jean Giradoux (1882–1944)

Gunnar Høst fikk dr.philos. i 1945 på avhandlingen L'œuvre de Jean Giraudoux, om den franske forfatter og diplomat Jean Giraudoux (1882–1944). Kona tok også doktorgrad med avhandling om Hedda Gabler i 1959. De skrev lærebøker sammen, mest om fransk, slik også faren Sigurd hadde skrevet rundt århundreskiftet. Han var i 1964 i bildet som etterfølger i professoratet (europeisk litteraturhistorie) etter Kåre Foss (1895–1967), men det gikk til Asbjørn Aarnes (1923–2013).[11] Gunnar ble dosent i fransk litteraturhistorie i 1965 og satt i stillingen til 1968.

UtgivelserRediger

Se digitaliserte bøker av Gunnar Høst hos Nasjonalbiblioteket

Se ogsåRediger

ReferanserRediger

  1. ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Store norske leksikon, oppført som Gunnar Fougner Høst, Store norske leksikon-ID Gunnar_Fougner_Høst[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Norsk biografisk leksikon, oppført som Gunnar Fougner Høst, Norsk biografisk leksikon ID Gunnar_Høst, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Norsk biografisk leksikon, nbl.snl.no[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Sigurd Høst i Store norske leksikon.
  6. ^ Inger Alver Gløersen i Store norske leksikon.
  7. ^ Notaker, Henry. «Gunnar Høst». I Helle, Knut. Norsk biografisk leksikon (norsk). Oslo: Kunnskapsforlaget. 
  8. ^ Jan, Studentersamfundet i Trondhjem fra Strinda Historielag.
  9. ^ a b Asbjørn Aarnes, Fransk–en livskilde i Klassekampen den 4. september 2008.
  10. ^ Carl Vilhelm Holst i Store norske leksikon.
  11. ^ Asbjørn Aarnes, Hans Vogt — lov og lydnad II. Tri gonger ved vegkrysset i Dag og Tid den 10. april 2010.