Asbjørn Aarnes

norsk litteraturforsker
Asbjørn Aarnes
Asbjørn Aarnes 2.png
Asbjørn Aarnes i sitt kontor i 1980
Foto: André Savik
Født20. desember 1923[1]Rediger på Wikidata
Tingvoll[2]Rediger på Wikidata
Død8. januar 2013[3][1]Rediger på Wikidata (89 år)
Oslo[2]Rediger på Wikidata
Ektefelle Berit AltenRediger på Wikidata
Utdannet ved Universitetet i Oslo[4], École normale supérieure[5]Rediger på Wikidata
Beskjeftigelse Professor, litteraturhistoriker, litteraturkritikerRediger på Wikidata
Nasjonalitet NorgeRediger på Wikidata
MorsmålNorsk
SpråkNorsk,[6] fransk
Medlem av Det Norske Videnskaps-Akademi, Det Norske Akademi for Språk og Litteratur (19612013)Rediger på Wikidata
Utmerkelser Æreslegionen, ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden (2008), Den nasjonale fortjenstorden, offiser av Ordre des Palmes académiques, Anders Jahres Kulturpris (1990)Rediger på Wikidata

Asbjørn Sigurd Aarnes (født 20. desember 1923Vågbø i Tingvoll, død 8. januar 2013 i Oslo) var en norsk litteraturforsker, kjent for en rekke bøker om norsk og fransk litteratur.

Aarnes vokste opp på Nordmøre og fullførte landsgymnaset i Volda under krigen. I Volda ble han tilhenger av riksmål og utviklet interesse for fransk litteratur.[7] Høsten 1945 begynte han studier i fransk, engelsk og litteraturhistorie i Oslo. Han gjennomførte flere studieopphold i Paris og studerte fra 1951-52 ved École normale supérieure. Han tok magistergrad i 1950. I 1957 ble Aarnes dr. philos. ved Universitetet i Oslo, med en avhandling om Gérard de Nerval.[8] Han var professor i europeisk litteraturhistorie med fransk som hovedansvar fra 1964 til 1993, samt leder for romansk institutt fra 1966 til 1970.

Aarnes var i redaksjonen til Idé og tanke 1960-85 og redaktør av Thorleif Dahls kulturbibliotek (1978–2001). Han var medlem av Det Norske Akademi for Sprog og Litteratur (preses 1966-83) og Det Norske Videnskaps-Akademi, samt bidragsyter til tidsskriftet Minerva.

Under Mykle-striden i 1957 tilhørte Aarnes kretsen til A.H. Winsnes, som støttet aktoratet i rettssaken mot Mykle.[9]

Fra 2005 skrev Aarnes en spalte på nynorsk i avisen Dag og Tid, og et utvalg av disse ble utgitt i 2006 under tittelen Råka av røyndom. I 2008 utgav Aarnes en bok om Snorres betydning for europeisk kultur. I boka ønsker Aarnes å se Snorre som en inspirasjonskilde for romantikken i europeisk litteraturhistorie.[10]

UtmerkelserRediger

BibliografiRediger

UtgivelserRediger

OversettelserRediger

ReferanserRediger

  1. ^ a b Autorités BnF, 10. okt. 2015, http://data.bnf.fr/ark:/12148/cb12033021r
  2. ^ a b Autorités BnF, 28. jan. 2020, fransk, 12033021r, Asbjørn Aarnes (1923-2013), http://data.bnf.fr/ark:/12148/cb12033021r
  3. ^ ABC Nyheter, 28. jan. 2020, norsk, Litteraturviteren og professoren Asbjørn Aarnes er død (Norwegian), https://www.abcnyheter.no/nyheter/kultur/2013/01/08/165814/litteraturviteren-og-professoren-asbjorn-aarnes-er-dod
  4. ^ The International Who's Who, 2010
  5. ^ The International Who's Who
  6. ^ "Asbjørn Aarnes (1923-2013)"; Autorités BnF; verkets språk: fransk; BNF-ID: 12033021r; besøksdato: 28. januar 2020.
  7. ^ Rune Slagstad i Morgenbladet En demokratisk åndsaristokrat, Nekrolog publisert 11. januar 2013
  8. ^ Asbjørn Aarnes Diktningen hos Gerard de Nerval: hans estetikk og poesi 1957
  9. ^ Apollon Ser idéhistorisk på 1900-tallets største kulturkamp intervju med Jan-Erik Ebbestad Hansen om 1950-tallets kulturkamp
  10. ^ Jan Inge Sørbø i Morgenbladet Avmaktas talsmann omtale av Asbjørn Aarnes' Lyset fra nord Et Snorre-album
  11. ^ Stian Bromark, Da Aarnes møtte Levinas fra Ny Tid (18.5.01)

Eksterne lenkerRediger