Åpne hovedmenyen
Wikipedia

Henri Bergson

Henri Bergson
Henri Bergson (Nobel).jpg
Født18. oktober 1859
Paris
Død4. januar 1941 (81 år)
Paris
Far Michał Bergson
Søsken Moina Mathers
Utdannet ved Lycée Condorcet, École normale supérieure, Universitetet i Paris, Sorbonne
Beskjeftigelse Filosof, skribent, professor, sosiolog
Nasjonalitet Frankrike
Medlem av
6 oppføringer
Académie française (1914–), Kungliga Vetenskapsakademien, American Academy of Arts and Sciences, Académie des sciences morales et politiques, Accademia Nazionale dei Lincei, Accademia delle Scienze di Torino
Utmerkelse
7 oppføringer
Nobelprisen i litteratur (1927), storkors av Æreslegionen, Concours général, Fellow of the American Academy of Arts and Sciences, Honorary Doctorate from the National Autonomous University of Mexico, æresdoktor ved Universitetet i Oxford, æresdoktor ved universitetet i Cambridge
Signatur
Henri Bergsons signatur
Henri Bergson på Commons
Nobel prize medal.svg
Nobelprisen i litteratur
1927

Henri Bergson (født 18. oktober 1859 i Paris, død 4. januar 1941 samme sted) var en fransk filosof. Han var professor ved Collège de France i Paris 1900-1922. Han ble tildelt Nobelprisen i litteratur i 1927.

Innhold

Liv og virkeRediger

BakgrunnRediger

Bergson var annet barn av syv av en polsk far og en engelsk mor, begge jøder.[trenger referanse] Tidlig utmerket Bergson seg ved sin intellektuelle styrke, særlig i matematikk.[trenger referanse] Likevel valgte han å studere humaniora, ved École normale supérieure, med blant andre Jean Jaurès og Émile Durkheim som studieskamerater, og Félix Ravaisson og Jules Lachelier som lærere. Under denne tid inngikk psykologien i filosofifaget, og dette var den innrektning som Bergson intresserte seg for mest.

Akademisk karriere, forfatterskapRediger

Han ble deretter 1881–83 lærer i filosofi i skolevesenet i Angers, og 1884–88 ved skolevesenet i Clermont.

I sin Agrégation de Philosophie fra 1881 diskuterte han verdien av samtidens psykologi. Det første vitenskapelige verket han fikk publisert handlet om hypnose og ubevisst simulering, et verk som foregrep Sigmund Freuds verk om hysteri.[trenger referanse] Han tok doktorgrad i 1888, slik som fransk tradisjon tilsa, med to avhandlinger: Essai sur les données immédiates de la conscience (utgitt 1889) og den latinske Quid Aristoteles de loco senserit.

Under årene 1889–1900 virket han ved forskjellige læreverk i Paris. For sin annen bok, som kom ut i 1896, ble han innvalgt i Collège de France, men underviste også ved École Normale Supérieure. Etter en avhandling om komikk og latterens rolle i 1900, ble han professor i antikkens filosofi ved Collège de France.

Sin virkelige berømmelse fikk Bergson for verker han skrev etter dette, særlig om metafysikk, personlighet og kreativitet.[trenger referanse] Han ble en levende legende, og fikk flere betydelige tilhengere blant filosofer, forfattere og kunstnere.[trenger referanse] Han hadde under 1910-tallet gjesteprofessorater i USA, der han likeledes fikk stort gjennomslag.[trenger referanse]

Bergson ble innvalgt i 1914 som den første jøde noensinne i Det franske akademi.[trenger referanse] Ettersom han var influert av Herbert Spencer ble hans filosofi avvist av den katolske kirke.[trenger referanse] Da første verdenskrig brøt ut begynte han å engasjere seg politisk, og var involvert i opprettelsen av Folkeforbundet. Han ble emeritus i 1919, men fortsatte sitt politiske verv, og ble i 1922 ordførende for UNESCOs forløper, International Commission for Intellectual Cooperation.

Da Bergson i 1932 kom ut med sitt siste større verk overrasket han ved å behandle moralen og religionen på et vis som fikk hans tilhengere å begynne å ane at han var blitt dradd i religiøs retning.[trenger referanse] Det påstås at han under sine siste år konverterte til katolisismeen - dette har verken kunnet avvises eller skikkelig bestyrkes.[trenger referanse]

Han døde i 1941, under andre verdenskrig og mens Frankrike var okkupert av Nazi-Tyskland. Bergson skal ha avslått et tilbud fra Vichyregimet om å bli unntatt fra de antisemittiske lover, og det heter i et rykte at han døde sopm følge av en forkjølense han skal ha pådratt seg mens han ventet i kø for å bli registrert som jøde.[trenger referanse]

Ved hans begravelse bad på hans ønske en katolsk prest requiembønnen.

BibliografiRediger

  • Time and Free Will: An Essay on the Immediate Data of Consciousness 1910. (Essai sur les données immédiates de la conscience 1889) Dover Publications 2001: ISBN 0-486-41767-0 – Bergson's doctoral dissertation
  • Matter and Memory 1911. (Matière et mémoire 1896) Zone Books 1990: ISBN 0-942299-05-1, Dover Publications 2004: ISBN 0-486-43415-X
  • Laughter: An Essay on the Meaning of the Comic 1901. (Le rire) Green Integer 1998: ISBN 1-892295-02-4, Dover Publications 2005: ISBN 0-486-44380-9
  • Creative Evolution 1910. (L'Evolution créatrice 1907) University Press of America 1983: ISBN 0-8191-3553-4, Dover Publications 1998: ISBN 0-486-40036-0, Kessinger Publishing 2003: ISBN 0-7661-4732-0, Cosimo 2005: ISBN 1-59605-309-7
  • Mind-energy 1920. (L'Energie spirituelle 1919) McMillan. – a collection of essays and lectures
  • Duration and Simultaneity: Bergson and the Einsteinian Universe 1922. Clinamen Press Ltd. ISBN 1-903083-01-X
  • The Two Sources of Morality and Religion 1932. {Les Deux Sources de la Morale et de la Religion) University of Notre Dame Press 1977: ISBN 0-268-01835-9
  • The Creative Mind: An Introduction to Metaphysics 1946. (La Pensée et le mouvant 1934) Citadel Press 2002: ISBN 0-8065-2326-3 – essay collection, sequel to Mind-Energy, including 1903's "An Introduction to Metaphysics"

Eksterne lenkerRediger

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Henri_Bergson&oldid=19392655»