Jean Giraudoux

fransk forfatter

Hippolyte Jean Giraudoux (1882–1944) var en fransk forfatter. Han skrev skuespill, romaner og essays, og var i tillegg diplomat og politiker. Han ledet det franske informasjonsministeriet 1939–1940 i Édouard Daladiers regjering.[10][11]

Jean Giraudoux
FødtHippolyte Jean Giraudoux
29. okt. 1882[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Bellac
Død31. jan. 1944[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (61 år)
Paris[2][5]
BeskjeftigelseDramatiker, manusforfatter, diplomat, romanforfatter, essayist, skribent[6]
Embete
  • Inspector general of Diplomatics and Consulars (1934–1941) Rediger på Wikidata
Utdannet vedÉcole normale supérieure
Lycée Lakanal
BarnJean-Pierre Giraudoux
NasjonalitetFrankrike[7]
GravlagtCimetière de Passy
Grave of Giraudoux
MorsmålFransk
SpråkFransk[8][9]
UtmerkelserKommandør av Æreslegionen
Concours général (1902)
Notable verkDen gale fra Chaillot
IMDbIMDb
Signatur
Jean Giraudouxʼ signatur

Han debuterte med en novellesamling i 1909, og begynte i slutten av 1920-åra å skrive for teatret. Han samarbeidet med skuespilleren og teaterlederen Louis Jouvet.[12][13][14]

Skuespillet Undine (1939) er basert på H.C. Andersens Den lille havfrue,[15] mens Siegfried i romanen (1922) og skuespillet (1928) Siegfried er en ung soldat fra første verdenskrig som rammes av hukommelsestap og veksler mellom tysk og fransk tilknytning.[16] Giraudoux' Apollon fra Bellac (1942) ble satt opp av Fjernsynsteatret i 1960.[17] Komedien Amfitryon 38 (1929) skulle vært oppført på Nationaltheatret i april 1940,[18] og ble utgitt på norsk i serien Cappelens upopulære skrifter i 1949.[19] Den gale frå Chaillot (1945) ble oppført på Det norske teatret i 1950 og 1973, med henholdsvis Ragnhild Hald og Tordis Maurstad i tittelrollen.[20][21]

Stykket Det blir ikke noen Trojanerkrig (La Guerre de Troie n'aura pas lieu, 1935)[22] var en advarsel mot nazismen. Giraudoux ble henrettet av de tyske okkupasjonsmyndighetene som hadde besatt Frankrike siden 1940.[23] Stykket ble sendt i Radioteatret i 1952.

Gunnar Høst tok i 1942 doktorgrad med avhandlingen L'oeuvre de Jean Giraudoux.[24]

Referanser rediger

  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Jean-Giraudoux, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b c Gemeinsame Normdatei[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000000692, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Жироду Жан, besøkt 28. september 2015[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, NKC-identifikator jn19990002701, Wikidata Q13550863, http://autority.nkp.cz/ 
  7. ^ LIBRIS, libris.kb.se, utgitt 1. oktober 2012, besøkt 24. august 2018[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ http://data.bnf.fr/ark:/12148/cb119050769; Autorités BnF; besøksdato: 10. oktober 2015; BNF-ID: 119050769.
  9. ^ Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, NKC-identifikator jn19990002701, Wikidata Q13550863, http://autority.nkp.cz/ 
  10. ^ (no) «Jean Giraudoux» i Store norske leksikon
  11. ^ Hurum, Hans Jørgen (1942). Franske døgn. Oslo: Aschehoug. s. 56-57. 
  12. ^ Rygg, Maja Lise Rønneberg (1996). All verden er en scene. Oslo: Gyldendal. s. 71. ISBN 8205236356. 
  13. ^ Ronald Grambo (1995). «Louis Jouvet – teatrets kammertjener». Bokvennen. Oslo: Bokvennen forl. s. 52-55. 
  14. ^ Anders Wyller (1930). «Teater i Paris». Samtiden. Aschehoug. s. 671-684. 
  15. ^ Sven Hakon Rossel (1970). «Undine-motivet hos Friedrich de la Motte-Fouque, H.C. Andersen og Jean Giraudoux». Edda. Oslo: Universitetsforl. s. 151-162. 
  16. ^ Levander, Hans (1997). Hvem er hvem i litteraturen. [Oslo]: Kunnskapsforl. s. 166, 189. ISBN 8257306703. 
  17. ^ Ørjasæter, Jo (1994). Fjernsynsteatret. Ad notam Gyldendal. s. 25. ISBN 8241704224. 
  18. ^ Rønneberg, Anton (1949). Nationaltheatret gjennom femti år. Gyldendal. s. 366. 
  19. ^ Giraudoux, Jean (1949). Amfitryon 38. Oslo: Cappelen. 
  20. ^ Den galne frå Chaillot. [Oslo]: Det Norske teatret. 1950. 
  21. ^ Den gale frå Chaillot. [Oslo]: Det norske teatret. 1973. 
  22. ^ Giraudoux, Jean (1952). Det blir ikke noen Trojanerkrig. Oslo. 
  23. ^ Rygg, Maja Lise Rønneberg (1999). Fra Hellas til happening. Oslo: Gyldendal. s. 174. ISBN 8205260206. 
  24. ^ Høst, Gunnar (1942). L'oeuvre de Jean Giraudoux. Oslo: Aschehoug. 

Eksterne lenker rediger