Carl Vilhelm Holst
Carl Vilhelm Boye Holst (født 1. oktober 1905 i Stavanger, død 23. januar 1947) var en norsk romanist og litteraturforsker.
| Carl Vilhelm Holst | |||
|---|---|---|---|
| Født | Carl Vilhelm Boye Holst 1. oktober 1905 | ||
| Død | 23. januar 1947 (41 år) | ||
| Beskjeftigelse | Romanist, litteraturviter | ||
| Utdannet ved | Universitetet i Oslo | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Liv rediger
Holst ble student i 1925 og cand.mag. i litteraturhistorie fra Universitetet i Oslo i 1933, med en avhandling om lykkefølelsen hos den franske forfatteren Stendhal. Han var en tid lærer på en skole i Oslo, før han i 1936 ble utnevnt til lektor i norsk ved Sorbonne-universitetet i Paris. Her ble han værende til 1940.
I 1941 ble Holst utnevnt til lektor i fransk ved Universitetet i Oslo. Fra 1943 til sin død var han universitetsstipendiat i litteraturhistorie, og holdt forelesninger over fransk språk og litteratur.
Verk rediger
Holst offentliggjorde lite mens han levde, bare et utdrag av magistergradsavhandlingen i tidsskriftet Edda i 1937, og en studie over litteraturhistoriske problemer i det danske tidsskriftet Orbis Litterarum fra 1943. Han skrev også en artikkel om sin lærer Peter Rokseth i Samtiden (1946).
Ved sin død etterlot Holst seg begynnelsen til en avhandling om litterær estetikk, som ble utgitt som Fragment av en kunstfilosofi av Asbjørn Aarnes i 1953. Året etter ble studien Baudelaires estetikk utgitt, og i 1974 utga Karin Gundersen en samling artikler og taler under tittelen Kulturfilosofiske skrifter.
Litteratur rediger
- Knut Imerslund: Den estetisk-filosofiske skole i norsk litteraturforskning – mål og metode. Oslo: Gyldendal, 1978.
Eksterne lenker rediger