Bjarne Rokseth
Bjarne Rokseth (1893–1971) var en gårdbruker på Frosta i Trøndelag som også var lokalpolitiker, poståpner og bankkasserer. Han var NS-oppnevnt ordfører i Frosta 1941–1945.
| Bjarne Rokseth | |||
|---|---|---|---|
| Født | 31. mars 1893[1] Frosta | ||
| Død | 12. mars 1971[1] (77 år) Frosta | ||
| Beskjeftigelse | Bonde, politiker, avisredaktør, bankkasserer | ||
| Far | Haakon Rochseth | ||
| Søsken | Peter Rokseth | ||
Han var sønn av Haakon Rochseth (1858-1937) og overtok gården Østre Logtun etter faren i 1926. Han ga den videre til sønnen Håkon i 1961.[2][3] Gården ligger like ved middelalderkirka Logtun.
Han gikk på Mære landbruksskole 1912–13.[4] Han hadde i 1918 verv i Nord-Trøndelag fotballkrets.[5] Han var redaktør for den nystartede lokalavisen Frostingen fra 1920 til 1934, etter at den opprinnelige redaktøren ble bedømt som for radikal, og avsatt.[6][7][8] I 1934 overtok han farens stilling som kasserer i Frosta sparebank, og hadde denne stillingen til 1945.[9]
Han ble første gang valgt inn i kommunestyret i 1929, og representerte Bondepartiet.[10] Ved nyordningen under krigen (Kommunalforordningen), ble Rokseth utpekt til ordfører i Frosta fra januar 1941,[11] med forgjengeren Asbjørn Hogstad som varaordfører. Rokseth hadde fram til da vært varaordfører.[12]
I 1947 ble han dømt til 6 måneders fengsel, bot og erstatning, og fradømt stillingene som poståpner og bankkasserer.[13] I 1950 satt han i styret for den NS-vennlige avisen 8. mai,[14] en forløper for Folk og Land.[15] Han var tilbake i lokalpolitikken som førstekandidat for Frosta frie velgerliste i 1951,[16] og kom inn i kommunestyret. Han var Bondepartiets ordførerkandidat i 1955,[17] men etter at Venstre og Kr.F. stemte på Arbeiderpartiets ordførerkandidat, ble Erling Wollan valgt til ordfører.[18] I 1956 vedtok Stortinget å redusere erstatningsbeløpet han ble idømt fra 17.000 til 10.000 kr.[19][20]
Hans kone Bergliot (1895-1977) var datter av Johan Andreas Johansen, brukseier på Tarva, ordfører og stortingsmann.[21]
Referanser rediger
- ^ a b Slekt og Datas Gravminnebase, slektogdata.no[Hentet fra Wikidata]
- ^ Frostaboka. B. 2 : Gards- og slektshistorie. Frosta historielag. 1970. s. 294.
- ^ Norges bebyggelse : Nordlige seksjon. Herredsbindet for Nord-Trøndelag : Søndre del. Norsk faglitteratur. 1956. s. 473.
- ^ Ukeskrift for landbruk. 1913. s. 281.
- ^ Idrettens historie i Nord-Trøndelag. Nord-Trøndelag idrettskrets. 1994. s. 90. ISBN 8299314704.
- ^ (no) «Frostingen» i Store norske leksikon
- ^ Norske aviser 1763-1969. Universitetsbiblioteket i Oslo. 1973. s. 183.
- ^ Stavseng, J. (1970). Frosta ungdomslag 1870-1970. s. 13. ISBN 8299019206.
- ^ Frosta sparebank 1846-1946. 1946. s. 55.
- ^ Norske kommunalpolitikere : Norges styresmenn. Bind 3. Bokdepotet. 1957. s. 201.
- ^ «Adresseavisen 1941.01.03». 1941. s. 2, 4. «Nyordning av styret i by- og landkommunene»
- ^ Christiansen, Per (1997). De nære hundreåra : bygdehistoria etter 1837. Frosta historielag. s. 310, 342. ISBN 8299196213.
- ^ «Nidaros 1947.07.22». 1947. s. 2.
- ^ «Tidens Krav 1950.06.14». Kristiansund. 1950. s. 1.
- ^ (no) «Folk og land» i Store norske leksikon
- ^ «Frostingen 1951.09.26». 1951. s. 2.
- ^ «Nidaros 1955.10.11». Trondheim. 1955. s. 5.
- ^ Trønder-Avisa, 15.12.1955
- ^ Stortingsforhandlinger. 1956. s. 50, 56.
- ^ Adresseavisen, 29.2.1956
- ^ Øyasæter, Hilda Cecilie Lund (1948). Lundslekten Ørland. s. 69-75.