Gustav Cathrinus Hofgaard Smedal (født 28. desember 1888 i Kristiania, død 20. oktober 1951 også i Oslo) var en norsk jurist tilknyttet den norske okkupasjonen av deler av Øst-Grønland, og etterhvert (passivt) medlem av Nasjonal Samling.

Gustav Smedal
Født28. des. 1888[1]Rediger på Wikidata
Oslo
Død20. okt. 1951[1]Rediger på Wikidata (62 år)
BeskjeftigelseJurist Rediger på Wikidata
FarHarald Smedal
PartiNasjonal Samling
NasjonalitetNorge
GravlagtVår Frelsers gravlund[1]
Eirik Raudes Land – I anneksjonserklæringen er ikke Hallvard Devold mer spesifikk på definisjonen av Eirik Raudes Land enn at han plasser landet mellom fjordene Carlsbergfjord og Besselsfjord. Dette gir de omtrentlige koordinatene 71° 30' i sør og 75° 40' N i nord, og omfavner området hvor mesteparten av norske fangstmenn på Øst-Grønland hadde sine fangstfelt og hytter.

Biografi rediger

Bakgrunn rediger

Gustav Smedal var sønn av høyesterettsadvokat, senere riksadvokat og statsråd Harald Smedal (1859–1911) og hans hustru Caroline Kirkgaard Hofgaard (1863–89). Han var brorsønn av Axel Smedal (1866–1939).

Han ble gift 15. september 1928 i Stavanger med Ingrid Høyer (født 13. mars 1895), datter av fabrikkeier Carl Andreas Høyer (1857–1932) og hans gustru Aagot Augusta Solberg (født 1868).

Karriere rediger

Etter tjeneste som dommerfullmektig i Stavanger og Drammen og som sakførerfullmektig i Stavanger var han ansatt i Utenriksdepartementet 1920–23. Her fungerte han som sekretær for den norske delegasjon i Folkeforbundet i Genève 1920 og som privatsekretær for overrettsjustitiarius og folkerettsekspert Frederik Beichmann 1921–22. Fra 1923 til 1931 drev Smedal advokatforretning i Stavanger, hvor han også hadde styreverv innen lokal næringsvirksomhet.

Interessen for de polare områdene var stor i 1920-årene. Norge hadde 1925 sikret seg overhøyhet over Spitsbergen-gruppen og ønsket en tilsvarende status for øygruppen Franz Josef Land, og de tilbakevendende motsetningene mellom Danmark og Norge om retten til Grønland kom også mer i fokus. 1926 tok Smedal initiativ til etableringen av Stavanger Grønlandsforening og andre lokale grønlandslag, som så ble samlet i Norges Grønlandslag.

Grønlandssaken rediger

Arbeidet i Utenriksdepartementet og samarbeidet med Beichmann, som var engasjert i mellomfolkelige rettsspørsmål, la grunnlaget for Smedals sterke interesse for og engasjement i studier av betingelsene for tilegning av statlig overhøyhet over såkalt ingenmannsland – terra nullius. Han ble 1930 dr.juris på avhandlingen Ervervelse av statshøyhet over polarområder. Gustav Smedal spilte en sentral rolle i den såkalte Grønlandssaken – striden mellom Norge og Danmark om retten til hele eller deler av Grønland. Han forfattet både bøker og artikler knyttet til norsk ekspansjon i polare områder.

Smedal fremholdt at «Grønlandssaken er noe meget mer enn en tapt prosess. Den er historien om en stor urett, som er overgått Norge, og samtidig er den historien bl.a. om nulevende nordmenns forsømmelser og likegyldighet og uhørte optreden under en international konflikt, hvor betydelige norske interesser stod på spill». Han siktet da til Kieltraktaten av 1814, etter Napoleonskrigene, der Danmark ble tilerkjent degamle norske områder Færøyene, Island og Grønland. Smedal utviklet to strategier: Hele Grønland skulle tilbakeføres til Norge; alternativt kunne deler tas inn under norsk overhøyhet, ved at Grønland kunne oppfattes som et kontinent og de ubebodde deler som terra nullius. Slike områder kunne inndras under et lands overhøyhet dersom dette tok området i besittelse.[2]

Smedal var dermed en av de viktigste menn bak den norske okkupasjonen av Eirik Raudes Land på Øst-Grønland fra 1931. Han la et forskningsmessig og historisk grunnlag for det norske syn som ble fremført under prosessen ved den internasjonale domstolen i Haag i 1933. Smedal var medlem av den norske delegasjonen til Haag-domstolen. Denne saken tapte Norge, og oppgav med dette okkupasjonen.

Gustav Smedal fortsatte sitt engasjement, langs tildels andre akser.

Annet senere virke rediger

1932–45 var han styreformann i svigerfaren Carl A. Høyers Stomatolfabrik A/S.

Han ble innmeldt i Nasjonal Samling i januar 1942, men var aldri aktiv i partiet.[3] Under krigen opprettet Smedal sammen med Adolf Hoel Norges Ishavskomité, som skulle fortsette arbeidet med å sikre Norges interesser i arktiske områder. Som NS-medlem ble Smedal tilbudt flere maktposisjoner, bl.a. stillinger som høyesterettsjustitiarius, dommer i høyesterett og professorater. Han avslo alle tilbudene, men mottok et æresprofessorat ved Universitetet i Oslo i 1943.

Under landssvikoppgjøret ble han dømt til bøter og fikk inndratt store deler av formuen på grunn av medlemskapet i NS.

Etter et lengre opphold i utlandet kom han tilbake til Norge, hvor han døde 1951.

Bibliografi rediger

  • Opgjør og forståelse med Danmark: Grønlandssaken, historisk og politisk, Oslo 1928
  • Erhvervelse av statshøihet over polarområder, Oslo 1930
  • Nasjonalt forfall: Tilbakeblikk og fremtidsmål i Grønlandssaken, Oslo 1935
  • Før det blir for sent: Artikler og uttalelser om grønlandspørsmålet, Oslo 1940
  • Grönland und der Norden: Sechs kleine Aufsätze über die Grönlandfrage, Oslo 1942
  • Souveränitätsfragen der Polargebiete: Norwegische Interessen in den Eismeeren, Oslo 1943
  • Patriotisme og landssvik, Oslo 1950

Kilder rediger

Les mer rediger

Referanser rediger

  1. ^ a b c www.begravdeioslo.no[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ https://nbl.snl.no/Gustav_Smedal SNL: Gustav Smedal,lest 21. september 2019.
  3. ^ Gustav Smedal. (2017, 27. juni). I Store norske leksikon. Hentet 27. juni 2017.

Eksterne lenker rediger