Åpne hovedmenyen

Haakon Rochseth

norsk politiker, gårdbruker og sparebankkasserer
Haakon Rochseth
Ordfører Haakon Rochseth (UBT-AU-11993 01 1).jpg
Født2. juli 1858
Frosta
Død3. august 1937 (79 år)
Frosta
Gravlagt Frosta kirke
Barn Peter Rokseth
Utdannet ved Klæbu seminar
Beskjeftigelse Politiker, gårdbruker, bankkasserer
Parti Høyre, Senterpartiet
Nasjonalitet Norge
Utmerkelser Kongens fortjenstmedalje i sølv (1928)
Frostas ordfører
1914–1916; 1920–1922

Haakon Pettersen Rochseth (født 7. februar 1858Frosta i Nord-Trøndelag, død 3. august 1937 samme sted[1]) var en norsk gårdbruker, sparebankkasserer og politiker. Han tilhørte Høyre og senere Bondepartiet.

Familie og yrkeRediger

 
Logtun kirke og Rochseths gård Østre Logtun og deres omgivelser, ca. 1957.

Han var sønn av gårdbruker og sparebankkasserer Peter Rochseth og hustru Henrikka Bye.[2] Faren kom fra gården Rokset i Rissa, var utdannet agronom, og tok et fast etternavn da han kom til Berg på Frosta i 1853, «og hadde kanskje hevet seg litt sosialt på den måten».[3] Søsteren Lovise giftet seg med lensmann og ordfører Hans Faanes og ble mor til professor i vekselstrømteknikk Haakon Faanes. Haakon Rochseth giftet seg med Anne Johannesdatter Asklund. De fikk ni barn, og flere av dem ble lærere. Sønnen Peter Rokseth ble professor i romansk filologi. Datteren Alfhild ble gift med lærer og ordfører Kristian Rangnes.[2][4]

Han gikk Lars Bentsen og H.K. Foosnæs’ folkehøyskole i 1875/1876, deretter lærerseminaret i Klæbu med eksamen i 1880.[5] Rochseth fikk skjøte på Østre Logtun etter sin far i 1891.[2] Med sine 440 mål dyrket mark og 50 mål skog var han blant bygdens største landeiere.[6] Gården ble overdratt til sønnen Bjarne Rokseth i 1928.[2]

Politikk og offentlige vervRediger

Rochseth var kasserer i Frosta sparebank 1890–1933, poståpner i 37 år, arbeidende styreformann[7] i Frosta Dampskibsselskap og styremedlem i Bøndernes Bank i Trondhjem.[5]

Han var medlem av Frosta herredsstyre 1892–1928, ordfører 1914–1916 og 1920–1922, formann i ligningsnemnden og formann i fattigstyret.[5] Rochseth var riksmålsmann og ble så sent som i 1919 valgt til herredsstyret for Riksmålspartiet, som for det meste var høyrefolk, og som stod sterkt i herredet i mange tiår.[8] Rochseth var Høyre, Frisinnede Venstre og Riksmålspartiets kandidat til Stortinget fra Stjørdalen krets i 1912 og 1915, men frostingen og venstremannen Andreas Galtvik ble valgt.[3] I 1921 var Rochseth utsending til Bondepartiets første nominasjonsmøte i Nord-Trøndelag fylke.[9] I 1922 ble han innvalgt i herredsstyret på Bondepartiets liste og formann i Frosta bondeparti.[8] Ved stortingsvalget 1924 stod han på Bondepartiets liste i Nord-Trøndelag fylke.[10]

ÆresbevisningerRediger

Rochseth ble i 1928 tildelt Kongens fortjenstmedalje i sølv.[11]

ReferanserRediger

  1. ^ «Statsarkivet i Trondheim (SAT): Ministerialprotokoller, klokkerbøker og fødselsregistre – Nord-Trøndelag, 713/L0125: Klokkerbok nr. 713C02, 1931–1941». Digitalarkivet. s. 159. Besøkt 3. desember 2018. 
  2. ^ a b c d Moksnes, Leif (red.) (1970). Frostaboka. Gards- og slektshistorie. 2. Frosta historielag. s. 294. 
  3. ^ a b Christiansen, Per R. (1997). De nære hundreåra. Bygdehistoria etter 1837. Frosta historielag. s. 266–268. 
  4. ^ Haakonsen, Daniel (1952). «Rochseth, Peter Hjalmar». Norsk biografisk leksikon. 11 (1 utg.). Oslo: Aschehoug. s. 509–513. 
  5. ^ a b c Hagerup, J.A. m.fl. (1946). Frosta sparebank 1846–1946. Trondheim. s. 115. 
  6. ^ Skappel, Simen (red.) (1918). Eiendomsbesiddere i Norges landdistrikter. Kristiania: Abels Kunstforlag. s. 104. 
  7. ^ «Frosta og frostingerne». Nidaros: 5–6. 8. april 1924. 
  8. ^ a b Christiansen, Per R. (1997). De nære hundreåra. Bygdehistoria etter 1837. Frosta historielag. s. 334–338. 
  9. ^ «Landmandsforbundet». Nord-Trøndelag: 2. 15. august 1921. 
  10. ^ Haffner, Vilhelm, Wessel-Berg, P.A. og Bjørnstad, K. (1925). Stortingsvalget 1924 (PDF). Norges offisielle statistikk. VII, 176. Utgitt av Statistisk sentralbyrå. Oslo: I kommisjon hos H. Aschehoug & Co. s. 78. 
  11. ^ «Tildelinger av ordener og medaljer». Det norske kongehus. Besøkt 17. juli 2017.