Per Aabel

norsk skuespiller og oppleser

Peter Pavels Aabel, kjent som Per Aabel, (født 25. april 1902 i Kristiania, død 22. desember 1999 i Oslo) var en norsk skuespiller, tegner, danser, koreograf og instruktør.[6][7]

Per Aabel
Per Aabel on stage 1971.jpg
Per Aabel i Nationaltheaterets oppsetning av David Storeys «Hjem» i 1971. (Foto: Frits Solvang)
FødtPeder Pavels Aabel
25. apr. 1902[1][2][3]Rediger på Wikidata
Kristiania[4]Rediger på Wikidata
Død22. des. 1999[1][3]Rediger på Wikidata (97 år)
Slemdal[5]Rediger på Wikidata
Beskjeftigelse Skuespiller, danser, koreograf, filmregissørRediger på Wikidata
Far Hauk AabelRediger på Wikidata
Mor Svanhild JohannessenRediger på Wikidata
Søsken Andreas AabelRediger på Wikidata
Nasjonalitet NorgeRediger på Wikidata
Gravlagt Vestre gravlundRediger på Wikidata
Utmerkelser
6 oppføringer
Spellemannprisen i åpen klasse (1975), Oslo bys kulturpris (1976), Amandakomiteens ærespris (1988), Årets Peer Gynt (1972), storkors av St. Olavs Orden, Karl Gerhards Hederspris (1970)Rediger på Wikidata
Aktive år19211999
IMDbIMDb

Liv og arbeidRediger

BakgrunnRediger

Per Aabel var sønn av skuespillerne Hauk Aabel og Svanhild Johannessen, og fikk utdannelse innen tegning i Paris og ballett i London. Hans første kunstneriske oppdrag var å illustrere en barnebok, men han ofret raskt tegnekarrieren til fordel for dansen.[8] Han gikk på Hallings skole sammen med blant andre den ett år yngre kronprins Olav, som han beholdt vennskapet med opp gjennom livet. De to spilte blant annet bridge sammen i voksen alder.[9]

KarriereRediger

Som ballettdanser debuterte han i 1921Mayol i balletten Carneval.[10] Etter å ha vært danselærer i Oslo i flere år, fikk han i 1926 sitt første instruktøroppdrag ved Nationaltheatret. Først i 1931 debuterte han som skuespiller på Det Nye Teater.

Aabel var direktør for Carl Johan Teatret i perioden 1933 til 1938. Sammen med blant annet Thorleif Reiss og Wenche Foss sto han bak en rekke forestillinger i forskjellige genre. Aabel og Foss videreførte sitt samarbeide i andre sammenhenger i årtier framover, blant annet i teateroppsetningen av Soloppgang i Riga (1979).

Han var ansatt ved Centralteatret fra 1938 til 1940 og ved Nationaltheatret fra 1940 til 1972. Som pensjonist arbeidet han frilans, og gjestet Nationaltheatret jevnlig. Han deltok under teatrets 100-årsjubileum i 1999, kun uker før han døde. Aabel var da 97 år gammel.

Som teatermann med bred fagbakgrunn ble Per Aabel en sentral kulturpersonlighet innen norsk scenekunst og underholdning i størstedelen av forrige århundre. Han spilte en rekke roller, særlig i komedier, på teater og i film, blant annet i flere Holberg-stykker og som populær oppleser av H.C. Andersens eventyr.[11]

Per Aabel fikk statens æreslønn fra 1973. Han mottok Storkors av St. Olavs Orden i 1988. Han vant Spellemannprisen 1975 i åpen klasse. Flere kunstnere har portrettert Aabel:[12] Per Krohg (maleri, 1959), Joseph Grimeland (byste, 1962), Ulf Aas (tegning) og Arne Nøst (karikatur, 1992). En statue av ham, «Per Aabel som Jean de France» utført av Nina Sundbye, ble avduket på Johanne Dybwads plass i 1999. Han ble begravet på statens bekostning.[13]

FilmografiRediger

 
Graven til Per Aabel og faren Hauk på Vestre gravlund i Oslo

LitteraturRediger

  • Alene på scenen : Per Aabel og tekstene hans. Ole Lillo-Stenberg (red.). Andresen & Butenschøn, 2001. ISBN 82-7694-071-4
  • Hansen, Jan Erik. Kjære Per Aabel. Cappelen, 1993. ISBN 82-02-13805-1
  • Lunde, Reidar. Per Aabel. Nasjonalforlaget, 1943. (I serien Små filmbiografier)
  • Aabel, Per. Den stundesløse Per Aabel. Gyldendal, 1980 ISBN 82-05-12409-4
  • Aabel, Per. Du verden. Oslo: Prent, 1950
  • Munthe, Margrethe. Askepot og den nysgjerrige kone : Barnekomedier. Illustrert av Per Aabel. Steenske forlag, 1917

Priser og utmerkelser (utvalg)Rediger

ReferanserRediger

  1. ^ a b Gran Enciclopèdia Catalana, oppført som Per Pavels Aabel, Gran Enciclopèdia Catalana-ID 0000004[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID Per_Aabel[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Norsk biografisk leksikon, oppført som Per eg. Peter Pavels Aabel, Norsk biografisk leksikon ID Per_Aabel, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID Per_Aabel, besøkt 28. september 2020[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Dagbladet, forfatternavn Liz Buer, verkets språk bokmål, www.dagbladet.no, utgitt 23. desember 1999, besøkt 28. september 2020[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ «Levde for teatret: PER AABEL ER BORTE». www.teaternett.no. 10. januar 2000. Besøkt 6. juni 2016. 
  7. ^ (no) Per Aabel i Norsk biografisk leksikon
  8. ^ André Savik (30. august 1980). «–Har aldri vært flink til å fortelle...». Aftenposten. s. 24. 
  9. ^ «Per Aabel». Skeivt arkiv. 3. februar 2016. Besøkt 28. september 2020. 
  10. ^ «Per Aabel er død». www.dagbladet.no. 22. desember 1999. Besøkt 6. juni 2016. 
  11. ^ (no) Per Aabel i Store norske leksikon
  12. ^ (no) Per Aabel i Norsk biografisk leksikon
  13. ^ Kulturdepartementet (22. desember 1999). «Per Aabel begraves på statens bekostning». Regjeringen.no (norsk). Besøkt 6. juni 2016. 
  14. ^ «Tidligere mottakere av St. Hallvard-medaljen». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 10. januar 2014. Besøkt 30. januar 2017. 

Eksterne lenkerRediger