Paroreomyza
Paroreomyza (dvergklatrefinker) er en liten slekt med hawaiifinker (Drepanidini) som omfatter tre småvokste arter som er endemiske for henholdsvis øya Oahu, Molokai og Maui i arkipelet Hawaiiøyene, som ligger i Stillehavet. Paroreomyza regnes som en basal slekt i tribuset Drepanidini, og slekten er trolig søstergruppen til Oreomystis. Sammen med slekten Melamprosops (som er mest basale av dem) danner disse den mest basale kladen blant hawaiifinkene.
| Paroreomyza | |||
|---|---|---|---|
 Oahuklatrefink (P. maculata)
| |||
| Nomenklatur | |||
| Paroreomyza Perkins, 1901 | |||
| Populærnavn | |||
| (dvergklatrefinker) | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Dyreriket | ||
| Rekke | Ryggstrengdyr | ||
| Klasse | Fugler | ||
| Orden | Spurvefugler | ||
| Familie | Finkefamilien | ||
| Tribus | Drepanidini | ||
| Økologi | |||
| Antall arter: | 2 (3) | ||
| Habitat: | regnskog | ||
| Utbredelse: | Hawaiiøyene (Oahu, Molokai og Maui) | ||
| Inndelt i | |||
| |||
Beskrivelse rediger
Paroreomyza består av tre småvokste monotypiske arter, som måler omkring 11 cm.[1] Artene har et kort, rett og relativt tynt nebb, og hannene har hovedsakelig gul fjærdrakt med grønn til olivengrønn overside og stjert.[1] Hos dvergklatrefinken (P. montana) ligner hunnens fjærdrakt mye på hannens, men grønnfargen på oversiden dekker også nakken og issen.[2] Hos rødklatrefink (P. flammea) var hannen rødlig i fjærdrakten med mørk overside, mens hunnen var grå og gråbrun på oversiden og hvit med rød strupe og rød markering i overgangen til undergumpen.[3] Hos oahuklatrefinken (P. maculata) er hunnens fjærdrakt hovedsakelig hvit til lett gulhvit i buken med mørk grønn overside, nakke og isse.[4]
Artene er standfugler og habitatet består i hovedsak av fuktig skog og regnskog. Maten består i hovedsak av leddyr, insekter og nektar, men mens dvergklatrefinken hovedsakelig gjør næringsopptaket sitt i den tette underskogen, gjør oahuklatrefinken det i trekronene.[2][4] Rødklatrefinken vet man dessverre svært lite om, annet enn at den spiste insekter og holdt til i fuktig skog i høyder på mer enn 450 moh.
Annet rediger
Alle artene er i henhold til IUCNs rødliste enten truet av utryddelse eller alt utryddet. Det siste gjelder rødklatrefinken, som ikke har blitt observert siden 1963 og med det regnes som utdødd.[3] Mest truet er oahuklatrefinken, som regnes som kritisk truet med benevnelsen mulig utdødd. Den ble sist dokumentert i live i 1985.[4] Dvergklatrefinken har status som sterkt truet.[2]
Inndeling rediger
Inndelingen og rekkefølgen av den følger HBW Alive og er i henhold til Collar, Newton & Bonan (2017).[1] Norske navn på artene følger Norsk navnekomité for fugl og er i henhold til Syvertsen et al. (2008).[5] Navn og beskrivelser i parentes er ikke offisielle navn, men kun midlertidige beskrivelser i påvente av offisielle navn.
- Passeriformes, spurvefugler
- Passeri, sangfugler
- Passerida
- Passeroidea
- Fringillidae, finkefamilien
- Fringillinae, (sanne finker)
- Euphoniinae, (neotropisfinker)
- Carduelinae, (stillitsfinker)
- Coccothraustini, (kjernebitere)
- Drepanidini, (hawaiifinker)
- Melamprosops
- Paroreomyza
- P. maculata, oahuklatrefink (kritisk truet, mulig utdødd)
- P. flammea, rødklatrefink (utdødd)
- P. montana, dvergklatrefink (sterkt truet)
- Oreomystis
- Telespiza
- Rhodacanthis
- Chloridops
- Loxioides
- Psittirostra
- Dysmorodrepanis
- Akialoa
- Hemignathus
- Pseudonestor
- Viridonia
- Magumma
- Manucerthia
- Loxops
- Chlorodrepanis
- Drepanis
- Himatione
- Palmeria
- Ciridops
- Carpodacini
- Pyrrhulini
- Carduelini
- Fringillidae, finkefamilien
- Passeroidea
- Passerida
- Passeri, sangfugler
Referanser rediger
- ^ a b c Collar, N., Newton, I. & Bonan, A. (2017). Finches (Fringillidae). In: del Hoyo, J., Elliott, A., Sargatal, J., Christie, D.A. & de Juana, E. (eds.). Handbook of the Birds of the World Alive. Lynx Edicions, Barcelona
- ^ a b c Pratt, D. (2018). Maui Alauahio (Paroreomyza montana). In: del Hoyo, J., Elliott, A., Sargatal, J., Christie, D.A. & de Juana, E. (eds.). Handbook of the Birds of the World Alive. Lynx Edicions, Barcelona. (retrieved from https://www.hbw.com/node/61432 on 28 January 2018).
- ^ a b (2018). Kakawahie (Paroreomyza flammea). In: del Hoyo, J., Elliott, A., Sargatal, J., Christie, D.A. & de Juana, E. (eds.). Handbook of the Birds of the World Alive. Lynx Edicions, Barcelona. (retrieved from https://www.hbw.com/node/1414196 on 28 January 2018).
- ^ a b c Pratt, D. & Sharpe, C.J. (2018). Oahu Alauahio (Paroreomyza maculata). In: del Hoyo, J., Elliott, A., Sargatal, J., Christie, D.A. & de Juana, E. (eds.). Handbook of the Birds of the World Alive. Lynx Edicions, Barcelona. (retrieved from https://www.hbw.com/node/61431 on 28 January 2018).
- ^ Syvertsen, P. O., Ree, V., Hansen, O. B., Syvertsen, Ø., Bergan, M., Kvam, H., Viker, M. & Axelsen, T. 2008. Virksomheten til Norsk navnekomité for fugl (NNKF) 1990-2008. Norske navn på verdens fugler. Norsk Ornitologisk Forening. www.birdlife.no (publisert 22.5.2008). Besøkt 2016-08-07
Eksterne lenker rediger
- (en) Paroreomyza i Global Biodiversity Information Facility
- (no) Paroreomyza hos Artsdatabanken
- (en) Paroreomyza hos Fossilworks
- (en) Paroreomyza hos ITIS
- (en) Paroreomyza hos NCBI
- (en) Kategori:Paroreomyza – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- Paroreomyza – detaljert informasjon på Wikispecies
