Paroreomyza

slekt av hawaiifinker i finkefamilien

Paroreomyza (dvergklatrefinker) er en liten slekt med hawaiifinker (Drepanidini) som omfatter tre småvokste arter som er endemiske for henholdsvis øya Oahu, Molokai og Maui i arkipelet Hawaiiøyene, som ligger i Stillehavet. Paroreomyza regnes som en basal slekt i tribuset Drepanidini, og slekten er trolig søstergruppen til Oreomystis. Sammen med slekten Melamprosops (som er mest basale av dem) danner disse den mest basale kladen blant hawaiifinkene.

Paroreomyza
Oahuklatrefink (P. maculata)
Oahuklatrefink (P. maculata)
Vitenskapelig(e)
navn
:
Paroreomyza
Perkins, 1901
Norsk(e) navn: (dvergklatrefinker)
Biologisk klassifikasjon:
Rike: Dyreriket
Rekke: Ryggstrengdyr
Klasse: Fugler
Orden: Spurvefugler
Familie: Finkefamilien
Tribus: Drepanidini
Antall arter: 2 (3)
Habitat: regnskog
Utbredelse: Hawaiiøyene (Oahu, Molokai og Maui)
Arter:

BeskrivelseRediger

Paroreomyza består av tre småvokste monotypiske arter, som måler omkring 11 cm.[1] Artene har et kort, rett og relativt tynt nebb, og hannene har hovedsakelig gul fjærdrakt med grønn til olivengrønn overside og stjert.[1] Hos dvergklatrefinken (P. montana) ligner hunnens fjærdrakt mye på hannens, men grønnfargen på oversiden dekker også nakken og issen.[2] Hos rødklatrefink (P. flammea) var hannen rødlig i fjærdrakten med mørk overside, mens hunnen var grå og gråbrun på oversiden og hvit med rød strupe og rød markering i overgangen til undergumpen.[3] Hos oahuklatrefinken (P. maculata) er hunnens fjærdrakt hovedsakelig hvit til lett gulhvit i buken med mørk grønn overside, nakke og isse.[4]

Artene er standfugler og habitatet består i hovedsak av fuktig skog og regnskog. Maten består i hovedsak av leddyr, insekter og nektar, men mens dvergklatrefinken hovedsakelig gjør næringsopptaket sitt i den tette underskogen, gjør oahuklatrefinken det i trekronene.[2][4] Rødklatrefinken vet man dessverre svært lite om, annet enn at den spiste insekter og holdt til i fuktig skog i høyder på mer enn 450 moh.

AnnetRediger

Alle artene er i henhold til IUCNs rødliste enten truet av utryddelse eller alt utryddet. Det siste gjelder rødklatrefinken, som ikke har blitt observert siden 1963 og med det regnes som utdødd.[3] Mest truet er oahuklatrefinken, som regnes som kritisk truet med benevnelsen mulig utdødd. Den ble sist dokumentert i live i 1985.[4] Dvergklatrefinken har status som sterkt truet.[2]

InndelingRediger

Inndelingen og rekkefølgen av den følger HBW Alive og er i henhold til Collar, Newton & Bonan (2017).[1] Norske navn på artene følger Norsk navnekomité for fugl og er i henhold til Syvertsen et al. (2008).[5] Navn og beskrivelser i parentes er ikke offisielle navn, men kun midlertidige beskrivelser i påvente av offisielle navn.

Treliste

ReferanserRediger

  1. ^ a b c Collar, N., Newton, I. & Bonan, A. (2017). Finches (Fringillidae). In: del Hoyo, J., Elliott, A., Sargatal, J., Christie, D.A. & de Juana, E. (eds.). Handbook of the Birds of the World Alive. Lynx Edicions, Barcelona
  2. ^ a b c Pratt, D. (2018). Maui Alauahio (Paroreomyza montana). In: del Hoyo, J., Elliott, A., Sargatal, J., Christie, D.A. & de Juana, E. (eds.). Handbook of the Birds of the World Alive. Lynx Edicions, Barcelona. (retrieved from https://www.hbw.com/node/61432 on 28 January 2018).
  3. ^ a b (2018). Kakawahie (Paroreomyza flammea). In: del Hoyo, J., Elliott, A., Sargatal, J., Christie, D.A. & de Juana, E. (eds.). Handbook of the Birds of the World Alive. Lynx Edicions, Barcelona. (retrieved from https://www.hbw.com/node/1414196 on 28 January 2018).
  4. ^ a b c Pratt, D. & Sharpe, C.J. (2018). Oahu Alauahio (Paroreomyza maculata). In: del Hoyo, J., Elliott, A., Sargatal, J., Christie, D.A. & de Juana, E. (eds.). Handbook of the Birds of the World Alive. Lynx Edicions, Barcelona. (retrieved from https://www.hbw.com/node/61431 on 28 January 2018).
  5. ^ Syvertsen, P. O., Ree, V., Hansen, O. B., Syvertsen, Ø., Bergan, M., Kvam, H., Viker, M. & Axelsen, T. 2008. Virksomheten til Norsk navnekomité for fugl (NNKF) 1990-2008. Norske navn på verdens fugler. Norsk Ornitologisk Forening. www.birdlife.no (publisert 22.5.2008). Besøkt 2016-08-07

Eksterne lenkerRediger