Paracetamol

smerte- og febernedsettende legemiddel
(Omdirigert fra Paracetamolforgiftning)
Paracetamol
{{{navn}}}
Systematisk (IUPAC) navn
4-(Acetylamino)fenol
Identifikatorer
CAS-nummer103-90-2
ATC-nummerN02BE01
PubChem1983
DrugBank00316
ChemSpider1906
Kjemiske data
FormelC₈H₉NO₂
Molmasse151,063 g/mol
SMILESCC(=O)NC1=CC=C(C=C1)O
Farmakokinetiske data
Metabolismehovedsakelig i lever
Halveringstidca. 2–3 timer
Utskillinghovedsakelig urin
Terapeutiske data
Lovlig statusF-Preparat, Selges uten resept (NO)
KlassifiseringAnalgetikum, antipyretikum
VirkningsmekanismeSentral og perifer analgetisk effekt, antipyretisk effekt over varmereguleringssenteret i hypothalamus.

Paracetamol (eller acetaminophen) er et smerte- og febernedsettende legemiddel som, dersom det brukes i 15 dager eller mer per måned i minst tre måneder, kan gi medikamentoverforbrukshodepine. En bør vise forsiktighet ved bruk av store doser, som kan gi varige leverskader. Ved nedsatt leverfunksjon kan toleransen for paracetamol være nedsatt, og moderat til høyt alkoholforbruk kan gi økt fare for paracetamolforgiftning.

BrukRediger

Paracetamol sammen med kodein eller morfin gir en synergistisk smertestillende effekt, og denne kombinasjonen gis ofte ved sterkere smerter enn paracetamol alene kan kontrollere, for eksempel etter kirurgiske inngrep eller ved kreft.

Paracetamol er det mest anvendte febernedsettende og smertestillende medikamentet til barn.

GraviditetRediger

Nyere forskning viser at paracetamol muligens kan være hormonforstyrrende.[1][2] Legemiddelverket mener at en kan bruke legemidlet som febernedsettende eller smertestillende middel, men i en så kort periode som mulig. Gravide bør, om de trenger behandling ut over en uke, konsultere lege.[3]

Preparatnavn i NorgeRediger

I Norge markedsføres paracetamol under forskjellige navn, med en rekke forskjellige fremstillingsformer av legemiddelet. Vanligvis selges paracetamol og tilsvarende preparater reseptfritt i pakninger på 20 tabletter.

Andre navnRediger

  • Virkestoffet paracetamol er kjent under navnet acetaminophen i USA.

Astma, eksem og allergiske bihuleproblemerRediger

Ifølge en internasjonal studie publisert i Lancet, skal regelmessig bruk av paracetamol hos barn tredoble risikoen for astma, eksem og allergiske bihuleproblemer. Hvis barnet bruker legemiddelet én eller flere ganger i måneden, skal risikoen øke med hele 300 %. Resultatene var like for både jenter og gutter. Risikoen for å få astma øker ifølge undersøkelsen med 46 % dersom et barn får paracetamol i løpet av sitt første leveår.[4]

Denne studien er blitt kritisert i ettertid. Aftenposten laget en oppfølgning på saken der svenske forskere «slaktet» studien.[5]

ForgiftningRediger

Paracetamolforgiftning, også kjent som acetaminophenforgiftning, skyldes overdreven bruk av medisinering paracetamol (acetaminophen). De fleste har få eller ikke-spesifikke symptomer i de første 24 timene etter overdose. Dette kan omfatte trøtt, magesmerte eller kvalme. Dette blir vanligvis etterfulgt av et par dager uten symptomer hvoretter gulaktig hud, blodpropper og forvirring oppstår som følge av leversvikt. Ekstra komplikasjoner kan inkludere nyrefeil, pankreatitt, lavt blodsukker og melkesyreoseose. Hvis døden ikke oppstår, har folk en tendens til å komme seg helt over et par uker. Uten behandling vil enkelte saker løse mens andre vil resultere i døden.[trenger referanse]

Parasetamolforgiftning kan forekomme ved et uhell som følge av en som prøver a ta sitt eget liv. Risikofaktorer for toksisitet inkluderer alkoholisme, underernæring og bruk av visse andre medisiner. Leverskade skyldes ikke selve paracetamol, men fra en av dets metabolitter, N-acetyl-p-benzoquinonimin (NAPQI). NAPQI reduserer leverens glutation og skader direkte celler i leveren. Diagnosen er basert på blodnivået av paracetamol ved bestemte tider etter at legemidlet ble tatt. Disse verdiene er ofte plottet på Rumack-Matthew-nomogrammet for å bestemme nivået på bekymring. Behandlingen kan omfatte aktivert trekull hvis personen presenterer kort tid etter overdosen. Forsøk på å tvinge personen til å kaste opp anbefales ikke. Hvis det er potensial for toksisitet, anbefales antidotacetylcystein. Legemidlet er vanligvis gitt i minst 24 timer. Psykiatrisk omsorg kan kreves etter utvinning.En levertransplantasjon kan være nødvendig hvis skade på leveren blir alvorlig. Behovet for transplantasjon er ofte basert på lavt blod pH, høyt blod laktat, dårlig blodpropp eller betydelig hepatisk encefalopati. Med tidlig behandling er leversvikt sjeldne. Døden oppstår i ca 0,1% av tilfellene. Paracetamolforgiftning ble først beskrevet på 1960-tallet. Forgiftningshastigheter varierer vesentlig mellom verdens regioner. I USA oppstår mer enn 100 000 tilfeller i året. I Storbritannia er det legemidlet som er ansvarlig for det største antallet overdoser. Unge barn er mest berørt. I USA og Storbritannia er paracetamol den vanligste årsaken til akutt leversvikt.[trenger referanse]

Se ogsåRediger

ReferanserRediger

  1. ^ David Møbjerg Kristensen, Ulla Hass, Laurianne Lesné, Grete Lottrup, Pernille Rosenskjold Jacobsen, Christele Desdoits-Lethimonier, Julie Boberg, Jørgen Holm Petersen, Jorma Toppari, Tina Kold Jensen, Søren Brunak, Niels E. Skakkebæk, Christine Nellemann, Katharina M. Main, Bernard Jégou, Henrik Leffers (8. november 2010). «Intrauterine exposure to mild analgesics is a risk factor for development of male reproductive disorders in human and rat» (engelsk). Oxford Academic. Besøkt 29. oktober 2018. 
  2. ^ Sybille Hildebrandt (30. november 2010). «Hodepinetabletter er hormonforstyrrende». forskning.no. Besøkt 29. oktober 2018. 
  3. ^ Sigurd Hortemo, Ingebjorg Buajordet (3. februar 2015). «Nye studier av paracetamol-bruk i svangerskapet». Statens legemiddelverk. Besøkt 29. oktober 2018. 
  4. ^ Anne Enger Mjåland (8. desember 2012). «Forsiktig med paracetamol». Dagbladet. Besøkt 29. oktober 2018. 
  5. ^ Fred C. Gjestad (19. september 2008). «Paracet-forskning slaktes». Aftenposten. Besøkt 29. oktober 2018. 

LitteraturRediger

  • Rang, H. P.; Dale, M. M.; Ritter, J. M.; Moore, P. K. (2003). Pharmacology (5 utg.). Elsevier Limited. ISBN 0-443-07145-4. 
  • Rang, H. P.; Dale, M. M.; Ritter, J. M.; Flower, R. J.; Henderson, G. (2012). Pharmacology (7 utg.). Elsevier, Churchill Livingstone. ISBN 978-0-7020-3471-8. 
  • Lemke, Thomas L.; Williams, David A.; Roche, Victoria F.; Zito, S. William (2013). Foye's Principles of Medicinal Chemistry (7 utg.). Lippincot Williams & Wilkins. ISBN 1-4511-7572-8. 

Eksterne lenkerRediger