Pål Bang-Hansen

norsk filmkritiker og regissør
(Omdirigert fra Pål Bang Hansen)

Pål Helge Bang-Hansen (født 29. juli 1937 i Oslo, død 25. mars 2010[4]) var en norsk filmkritiker og regissør. Han hadde dessuten flere filmroller som barn.[5][6] Han huskes best som programleder i flere filmprogrammer på NRK-TV, deriblant Filmmagasinet.

Pål Bang-Hansen
Født29. juli 1937[1]Rediger på Wikidata
OsloRediger på Wikidata
Død25. mars 2010[2][1]Rediger på Wikidata (72 år)
Beskjeftigelse
8 oppføringer
Filmregissør, journalist, skuespiller, manusforfatter, skribent, filmkritiker, programleder, fjernsynsskuespillerRediger på Wikidata
Utdannet ved Centro sperimentale di cinematografiaRediger på Wikidata
Far Odd Bang-HansenRediger på Wikidata
Søsken Kjetil Bang-HansenRediger på Wikidata
Nasjonalitet NorgeRediger på Wikidata
Utmerkelser Amandakomiteens ærespris (2002), Gullrutens hederspris (2001), Den Spillende Faun (1991)[3]Rediger på Wikidata

BiografiRediger

I 1943 flyktet familien Bang-Hansen til Sverige, og bosatte seg i Hammarbyhöjden der Pål gikk på barneskole. Tilbake i Norge etter krigen bodde familien i Husebygrenda i Oslo. Pål Bang-Hansen ble raskt barnestjerne i etterkrigs-Norge, og opptrådte blant annet mye med Sverre Udnæs i Barnetimens hørespill, med hovedrollen i Mesterdetektiven Blomkvist. Bang-Hansen filmdebuterte i Arne Skouens Gategutter (1949). Etter et opphold i Italia 1950–1952 fikk han hovedrollen i faren Odd Bang-Hansens bokfilm Tom og Mette på sporet, som hadde premiere i 1952. På gymnaset gikk han engelsklinjen og var kullkamerat av Gro Harlem Brundtland og Rolf Presthus. I 1959 var han leder for Studentersamfundets Teater, og i perioden 1960–1962 studerte han film ved Centro Sperimentale di Cinematografia i Roma.

Siden 1962 rapporterte Bang-Hansen årlig fra Filmfestivalen i Cannes, ofte sammen med Arne Hestenes, fra 1968 med base i hans egen bolig i Tovo ved liguriske Villa Faraldi. Herfra skrev han også reise- og matbøker. Som faren ble han kulturjournalist i Arbeiderbladet, og denne stillingen hadde han fra 1961 til 1967. Han er likevel mest kjent fra NRK, der han ble ansatt i 1965 og ledet Filmmagasinet fra 1967 til 1993.

I 1966 giftet Pål Bang-Hansen seg og regisserte sin første av seks filmer for EMI Produksjon. Den første filmen het Skrift i sne og bygget på farens manus, med broren Kjetil Bang-Hansen på rollelisten. Komedien Norske byggeklosser solgte bra i 1972. Hans to barn, Simen og Bent, var med i Kanarifuglen (1973). Den siste filmen han regisserte var Kronprinsen, og Bjørn Sundquist vant Filmkritikerprisen 1980 for sin rolle i den filmen.

Andre NRK-program med Bang-Hansen var spørreleken Zoom (1985) og Lørdagsbilaget (1985). I tiden etter Filmmagasinet ledet han På kino i perioden 1990–1992,Oscarfest i Hollywood i 1992,[7] laget innslag i Kulturoperatørene i 1994 og ledet sammen med Anne Hoff NRKs nye filmmagasin Cinemaskopet i 1996. Han var programleder for det ukentlige Påls briller i 1997, og var innom programserien Gydas vei i 1998 og filmanmelder i Frokost-TV i perioden 2003–2007. I 2002 laget NRK filmen Pål sine stjerner om ham.[8] Selv opptrådte han selvparodisk i Uti vår hage i 2003.

Pål Bang-Hansen pensjonerte seg fra NRK i 2007, men fortsatte å skrive manuskripter, det seneste om XU-jenter under andre verdenskrig.[9]

UtmerkelserRediger

RegiRediger

SkuespillerRediger

BøkerRediger

  • 1970: Dager med Douglas
  • 1988: 24 ganger i sekundet (Cappelen) – erindringer om film og folk han anmeldte
  • 1988: Norske filmplakater 1911-1988 (Samlaget) – 86 plakater
  • 1986: Villa Faraldi – om livet i den norske kunstnerkolonien i Italia. Med Jon Lie.
  • 2003: Rivieraen (Cappelen) – reiseguide
  • 2003: Toscana og litt om Umbria (Cappelen) – reiseguide
  • 2004: Toscana, kultur og historie (Cappelen) – reiseguide
  • 2005: Roma (Cappelen) – reiseguide
  • 2005: Roma, historie og kultur i den evige stad

ReferanserRediger

  1. ^ a b Autorités BnF, BNF-ID 166410948[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ www.tv2underholdning.no[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ filmfestivalen.no, besøkt 26. oktober 2020[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Staalesen, Einar Guldvog (25. mars 2010). «Pål Bang-Hansen er død». NRK. Besøkt 13. desember 2021. 
  5. ^ (no) Pål Bang-Hansen i Store norske leksikon
  6. ^ Se profil på Internet Movie Database
  7. ^ Fiasko-lørdag med Pål i VG (6.4.1992)
  8. ^ Pål sine skrøner (14.8.2002)
  9. ^ Filmplan om motstandskvinner. Bang-Hansen har manus klart i VG (13.4.2009)
  10. ^ Dettaglio decorato[død lenke], Presidente della Repubblica.
  11. ^ «Nasjonalheltenes fødeplass». universitas.no. 9. mars 2010. Besøkt 13. desember 2021. «–⁠ Studentteateret og Studentersamfundet var et utmerket debattforum før TV’en kom og ødela, sier Pål Bang-Hansen fra første rad i Storsalen på Chateau Neuf. | Han var en av de mange kjente veteranene som sammen med unge teaterspirer fredag i forrige uke var samlet for premiere på «Hvem er Ernest» av Oscar Wilde. For nesten nøyaktig 175 år siden hadde stykket «Skuespilleren mod sin vilje» premiere på Studentersamfundets Theater. Lite visste studentteaterets første teaterdireksjon at det nystartede teateret for Oslos studenter skulle holde virksomheten gående i uoverskuelig framtid.» 

Eksterne lenkerRediger