Gategutter

Gategutter
	Generell informasjon
Sjanger	Drama
Utgivelsesår	1949
Prod.land	Norge
Lengde	1 t. 17 min.
Språk	Norsk
Aldersgrense	Tillatt for alle (Norge)
	Bak kamera
Regi	Arne Skouen
Produsent	Rigmor Hansson Rodin; (produksjonsleder)
Manusforfatter	Arne Skouen
Musikk	Gunnar Sønstevold
Sjeffotograf	Ragnar Sørensen
Klipp	Titus Vibe-Müller
	Foran kamera
Medvirkende	Tom Tellefsen; Ivar Thorkildsen; Pål Bang-Hansen; Svein Byhring; Per Arne Knobelauch
	Annen informasjon
Prod.selskap	Norsk Film A/S
Premiere	26. desember 1949 (Norge)
	Eksterne lenker
	IMDb · Norsk Filmografi

Gategutter er en norsk dramafilm fra 1949 regissert av Arne Skouen. Skouen stod også for manus, som var basert på boka med samme navn, skrevet og opplevd av ham selv. Hovedrollene spilles av Tom Tellefsen, Ivar Thorkildsen, Pål Bang-Hansen, Svein Byhring og Per Arne Knobelauch.

Handling

Vi befinner oss på Oslos østkant i 1924: Gøteborggata på Rodeløkka der arbeidsløshet, streiker og klassekamp preger samfunnet. En guttegjeng med lederen Gotfred i spissen stjeler kokos fra lastebiler. Lastebileier «Styggen» er streikebryter, og blir angrepet av guttene. Karsten stikker ved et uhell Gotfred i hånden med en kniv. Lille Sofus blir syndebukken og føres til politiet av kokoskjøreren «Styggen».

Filmen dreier seg videre mye om vennskapet mellom Karsten og Sofus og deres framtidsdrømmer. Men arbeidsløshet, dårlig lønn og utnytting av unge mennesker truer disse drømmene.

Om filmen

Gategutter er Arne Skouens regidebut og regnes som en norsk filmklassiker. Skouens filmerfaring begrenset seg på den tiden til noen dokumentaropptak og et halvt års opphold i Hollywood. Dialogene i Gategutter er skrevet på dialekten han kjente fra Oslos østkant. Tom Tellefsen og Pål Bang-Hansen debuterte her som skuespillere.

I filmens samtid gjorde Gategutter det tydelig at realismen var på vei inn ved å sette amatører på rollelisten, og med sitt bilde av de sosiale forholdene i nyere tid.^[1] Den markerer også et tydelig brudd med tidlig norsk filmproduksjon, som i høy grad besto av filmatiseringer av nasjonalromantisk, klassisk diktning.^[2] Filmen skildrer hvordan arbeidskonflikten påvirker guttegjengen. Alt blir sett fra guttenes synspunkt, uten sideblikk til de store spørsmålene i samtiden. Guttegjengen fremstilles likevel ikke bare som en gruppe, men som svært forskjellige karakterer som hver for seg prøver å finne sin vei gjennom livet.

Gategutter fikk terningkast 5 av Dagbladet.^[3] Erik Poppes dramafilm Schpaaa er løst basert på Gategutter, men utspiller seg på slutten av 1990-tallet, med sterkt innslag av innvandrerungdoms hverdag.^[4]

Priser og utmerkelser

Skouen ble sammen med teknisk regissør Ulf Greber tildelt Filmkritikerprisen i 1950 for denne filmen.

I 2001 havnet filmen på en 11. plass over de 25 beste norske filmene gjennom tidene. Listen var utarbeidet av avisa Natt & Dag.^[5]

Historisk bakgrunn for handlingen

1924 var den virkelig store styrkeprøven for fagbevegelsen i Norge. Jernarbeiderstreiken som startet i november 1923, varte i 7 måneder og resulterte i et tap på 3,5 millioner arbeidsdager. I januar gikk havnearbeiderne ut i streik, og i slutten av februar var 75 000 arbeidere enten i streik eller lockout. Streikebrytere arbeidet under beskyttelse av politi og militære, så de streikende måtte selv ta kampen opp mot streikebryteriet. Mot denne historiske bakgrunnen skildrer Skouen hverdagen til en guttegjeng.

I rollene

Tom Tellefsen – Karsten
Ivar Thorkildsen – Gotfred
Pål Bang-Hansen – Sofus
Per Arne Knobelauch – Reidar
Svein Byhring – Høna
Ella Hval – Karstens mor
Finn Bernhoft – Reidars far
Jack Fjeldstad – Styggen
Ingrid Borthen – Ekspeditrise

Turid Haaland – Reidars mor
Eva Steen – Fru Rustad
Helge Essmar – Læreren
Stevelin Urdahl – Politifullmekten
Einar Vaage – Blikkenslageren
Carsten Winger – Ekspeditør
Per Frisli – Visergutt
Ole Johan Larsen –

Referanser

^ «Gategutter», NDLA
^ «Gategutter». Bergen filmklubb. Arkivert fra originalen 29. oktober 2008. Besøkt 23. oktober 2021. «Et par år etter samtalen på Aamots kontor, hadde Skouen laget et uhyre velspilt ungdomsdrama»
^ «film». Dagbladet. 30. april 2000. Besøkt 11. august 2008.
^ Bratten, Bjørn (16. oktober 1998). «Tiårets viktigste film». Dagbladet. Besøkt 11. august 2008. «Poppe lot seg inspirere av Arne Skouens legendariske «Gategutter»-film»
^ «Tidenes beste norske film». Filmweb. 10. desember 2001. Besøkt 23. oktober 2021. «Natt & Dag melder at de i oktober- nummeret av avisen presenterer tidenes 25 beste norske filmer»

Eksterne lenker

(en) Gategutter på Internet Movie Database
(no) Gategutter i Nasjonalbibliotekets filmografi
(no) Gategutter hos Filmweb
(no) Gategutter hos Filmfront
(no) Gategutter på NRK TV
(no) Gategutter på NRK TV
(sv) Gategutter i Svensk Filmdatabas
(en) Gategutter på AllMovie
(fr) Gategutter på Allociné
(nl) Gategutter på MovieMeter

[1] «Gategutter», NDLA

[2] «Gategutter». Bergen filmklubb. Arkivert fra originalen 29. oktober 2008. Besøkt 23. oktober 2021. «Et par år etter samtalen på Aamots kontor, hadde Skouen laget et uhyre velspilt ungdomsdrama»

[3] «film». Dagbladet. 30. april 2000. Besøkt 11. august 2008.

[4] Bratten, Bjørn (16. oktober 1998). «Tiårets viktigste film». Dagbladet. Besøkt 11. august 2008. «Poppe lot seg inspirere av Arne Skouens legendariske «Gategutter»-film»

[5] «Tidenes beste norske film». Filmweb. 10. desember 2001. Besøkt 23. oktober 2021. «Natt & Dag melder at de i oktober- nummeret av avisen presenterer tidenes 25 beste norske filmer»

[1]

[2]

[3]

[4]

[5]