Ella Hval

norsk skuespiller

Ella Hval (tidligere Ella Signe Quist Kristoffersen; født 7. januar 1904 i Kristiania, død 17. desember 1994 i Stavanger) var en norsk skuespiller og instruktør som var ved Nationaltheatret i en årrekke.

Ella Hval
Ella Hval - 1953 - Sturlason - Oslo Museum - TM.T01671.jpg
Ella Hval i 1953
Foto: Sturlason / Oslo Museum
Født7. januar 1904[1]Rediger på Wikidata
OsloRediger på Wikidata
Død17. desember 1994Rediger på Wikidata (90 år)
StavangerRediger på Wikidata
Gravlagt Vestre gravlund[2]Rediger på Wikidata
Ektefelle Rudolf Nilsen (19241929)[3], Einar Hval (19321958)[3]Rediger på Wikidata
Beskjeftigelse Skuespiller, filmskuespillerRediger på Wikidata
Nasjonalitet NorgeRediger på Wikidata
Utmerkelser Kongens fortjenstmedalje, Norsk kulturråds ærespris (1977), St. Olavs OrdenRediger på Wikidata
IMDbIMDb

Hval vokste opp i en arbeiderfamilie på Torshov i Kristiania og skildret oppvekstmiljøet i erindringsboken Jeg har alltid hatt vanskelig for å glemme fra 1979. Hun kom til teateret gjennom arbeiderbevegelsens amatørteatervirksomhet. Her møtte hun også sin første ektemann, dikteren Rudolf Nilsen. De ble gift i 1924, men Rudolf Nilsen døde av tuberkulose i 1929.

I 1932 debuterte hun på Chat Noir og ble samme år gift med legen Einar Hval. Etter å ha vært kabaretskuespiller i et par år var hun 1934–35 ved Nationaltheatret. Sitt gjennombrudd som skuespiller fikk hun imidlertid først på Den Nationale Scene i 1936.[trenger referanse] I 1940 ble hun igjen ansatt ved Nationaltheatret, hvor hun ble inntil hun ble pensjonert i 1974.

Ella Hval var formann i Norsk Skuespillerforbund 1951 – 61 og 1965 – 67, og hun spilte en viktig rolle i avtaleforhandlinger med teatrene og NRK.

Hun ble i 1973 utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden, mottok Kongens fortjenstmedalje i gull og i 1977 Norsk kulturråds ærespris.

Bydelsutvalget i bydel Sagene vedtok 18. juni 2020 at plassen på baksiden av Sandaker senter skulle hete Ella Hvals plass.[4]

BibliografiRediger

  • Jeg har alltid hatt vanskelig for å glemme – Gyldendal, 1979.

ReferanserRediger

  1. ^ Merkedager : fødselsdager, stiftelsesdatoer, begivenheter, urn.nb.no
  2. ^ Begravde i Oslo, www.begravdeioslo.no, besøkt 3. august 2017
  3. ^ a b Norsk biografisk leksikon, nbl.snl.no
  4. ^ Lauritsen, Janina (19. juni 2020). «Nå har disse stedene fått offisielle navn». Sagene Avis (norsk). Besøkt 11. desember 2020. 
  5. ^ Nationaltheatret om Herren og hans tjenere 1955
  6. ^ Nationaltheatret om Hjem 1971

Eksterne lenkerRediger


Forrige mottaker:
Sigbjørn Bernhoft Osa
Norsk kulturråds ærespris
Neste mottaker:
Olav Dalgard