Ove Gude
Ove Gude (født 11. september 1853 i Düsseldorf i Tyskland, død 1. juli 1910 i Greenbrier County i Vest-Virginia) var en norsk diplomat fra unionstiden; han representerte Sverige-Norge, og etter unionsopplysningen var han Norges sendemann til De forente stater.
| Ove Gude | |||
|---|---|---|---|
 Ove Gude som student ca. 1878-1879 Foto: Johannes Petter Lindegaard | |||
| Født | 11. sep. 1853 Vestfold | ||
| Død | 1. juli 1910 (56 år) | ||
| Beskjeftigelse | Diplomat, jurist | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Universitetet i Oslo | ||
| Far | Hans Gude | ||
| Mor | Betsy Gude | ||
| Søsken | Nils Gude Erik Anker Gude Agnes Charlotte Gude | ||
| Barn | Ingeborg Gude | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Gravlagt | Vår Frelsers gravlund[1] | ||
Liv og virke rediger
Bakgrunn rediger
Ove Gude var sønn av Betsy Anker (1830–1912; av Anker) og maleren Hans Gude av Gude, og bror av maleren Nils Gude. De fulgte faren, så Ove gikk på skole i Dusseldorf 1859–62, i Wales 1862–64, Karlsruhe i 1865 før han 1865–70 tok examen artium ved Nissens skole i Kristiania.[2]
Han ble cand.jur. ved universitetet i Kristiania i 1876.
Diplomat rediger
Unionstiden: Han trådte i 1877 etter inn på den diplomatiske løpebanen. I 1894 avanserte han til legasjonssekretær ved Berlin og i 1891 til legasjonssekretær i London. Så reiste han 1897–98 som ambassadør med særskilt oppdrag til Japan og Kina, for å ordne Norges og Sveriges representasjon i disse statene. Forslaget han avga i den anledning ble lagt frem av regjeringen og godkjent av Sveriges riksdag.
I 1897 ble han ambassadør i Madrid og i 1902 i København, men gikk av ved unionsoppløsningen.
Etter unionsoppløsningen: I 1908 etterfulgte han nyss avdøde Hjalmar Christian Hauge (1862–1907) som minister ved legasjonen i Washington. Han døde i 1910 på et opphold ved feriestedet White Sulphur Springs i Vest-Virginia.[3]
Familie rediger
Han var gift med Louise (Lilly) Egeberg (1856–1900) av Egeberg (slekt fra Sjælland). De var foreldre til Hans Carsten Anker Gude (1880-1886), Ove Egeberg Gude (1885-1966), kunstneren Ingeborg Gude (1890–1963) og Sigrid (Simba) Gude (1891-1988). Så giftet han seg 1904 i København med enkefru Elna de Stiernholm (1870–1954).[4]
Utmerkelser rediger
Gude var innehaver av en rekke ordener og utmerkelser.[5] Han ble i 1892 utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden og i 1906 forfremmet til kommandør med stjerne «for Embedsfortjeneste». Han var også innehaver av Kroningsmedaljen 1906. Gude ble hedret med storkors av Dannebrogordenen, storkors av Isabella den katolskes orden (Spania), storkors av Vår kjære Frue av Vila Viçosas orden (Portugal), 1. klasse av Den hellige skatts orden (Japan), 2. klasse 2. grad av Den dobbelte drageorden (Kina), kommandør av første klasse av Nordstjerneordenen (Sverige), kommandør av Albrechtsordenen (Sachsen), ridder av 1. klasse av Zähringerløvens orden (Baden), 3. klasse av Den røde ørns orden (Preussen), 3. klasse av Den prøyssiske kroneorden, ridder av Karl IIIs orden (Spania) og Alfonso XIIIs medalje i gull (Spania).[3]
Referanser rediger
- ^ www.begravdeioslo.no[Hentet fra Wikidata]
- ^ Studenterne fra 1870: udgivet i anledning af deres 25 aars studenterjubilæum. Christiania. 1895.
- ^ a b Studenterne fra 1870: biografiske oplysninger samlet i anledning av deres 50 aarsjubilæum. Kristiania: Grøndahl. 1920.
- ^ Elnas dødsår er fra gravstedet hennes i Roma.
- ^ Den Kongelige norske Sankt Olavs orden 1847-1947, utgitt av ordenskanselliet ved O. Delphin Amundsen, Oslo: Grøndahl & Søns Forlag, 1947, s. 68.