Åpne hovedmenyen

Ingeborg Gude

norsk illustratør, forfatter og visesanger
Ingeborg Gude
Caprinofilm - L0040 630Fo30141608220097.jpg
Ingeborg Gude som dukkemaker i 1954
Født31. august 1890
Oybin
Død9. desember 1963 (73 år)
Snarøya
Gravlagt Vår Frelsers gravlund
Ektefelle Bernhard Folkestad
Far Ove Gude
Barn Ivo Caprino
Beskjeftigelse Illustratør, dukkemaker
Nasjonalitet Norge

Ingeborg (Ingse) Gude (født 31. august 1890 i Oybin i Sachsen i Tyskland,[1] død 9. desember 1963Snarøya) var en norsk tegner, illustratør, dukkemaker, forfatter og visesanger. Hun er kjent for å ha laget dukkene til mange av sønnen Ivo Caprinos populære animasjonsfilmer.

Gude var gift første gang med interiørarkitekt Mario Caprino (fra Sardinia) og andre gang med kunstmaler Bernhard D. Folkestad.[1]

Innhold

Liv og virkeRediger

 
Ingeborg Gude med sønnen Ivo Caprino og dokker til trolig en reklamefilm i 1954.

BakgrunnRediger

Ingeborg Gude var datter av diplomaten Ove Gude (1853–1910) og Luise (Lilly) Egeberg (1856–1900).[2] Moren var av slekten Egeberg (som opprinnelig kom fra Sjælland), mens faren var av slekten Gude, sønn av maleren Hans Gude (1825-1903). Faren giftet seg igjen med Elna de Stjernholm.

Ingse flyttet med faren som hadde flere posteringer i London, Madrid, København og Berlin.[3]

Etter farens død på post i Washington i 1910, flyttet Ingse med stemoren og søsteren Sigrid til Roma. Der giftet Ingse seg i 1912 med kunstneren Mario Caprino (1881–1959), som var sønn av en høyesterettsadvokat. De ble foreldre til filmskaperen Ivo Caprino (1920–2001) like etter flyttingen til Kristiania, der Mario raskt fikk arbeid som italiensk konsul. De bodde på Snarøya. I 1923 ble de eiere av Snarøen Hovedgård, men gården ble ødelagt i brann samme år. De gjenreiste imidlertid bygningen.

Kunstnerisk virkeRediger

Ingse skilte seg fra Mario omkring 1927, og flyttet sammen med maleren Bernhard Dorotheus Folkestad (1879–1933). På denne tiden begynte hun for alvor å male.

Bernhard Folkestad døde i 1933. Senere var hun samboer med den danske maler og kunstkritiker Pola Gauguin (1883–1961) og startet med tinn og var innehaver av Tinnboden i Oslo. I 1941 utkom hennes første bok. Ingse Gude ble den første kvinnen som var med i Visens Venner (etablert 1944), og skrev selv flere viser med anti-nazistisk innhold. Hun illustrerte frem til 1947 Pus Thaulows spalte i Dagbladet.

Søsteren Sigrid (Simba) Gude (1882–1998) hadde giftet seg med ingeniør og fjellklatrer Alf Bonnevie Bryn (1889–1949).[4] Ingse Gude bodde hos søsteren og svogeren i lengre perioder. Deres datter Siri Gude Bryn (1922–1999)[4] giftet seg i 1950 med tinnsmeden Bjarne Sandemose (1924–2013).[5] Sandemose var fra 1948 en av Ingeborg Gudes sønns nære medarbeidere ved Caprino Filmstudio.

Ingse laget noen dukker som skulle brukes i en oppsetning av Frithjof Tidemand-Johannessen (1916–1958). De ga sønnen Ivo inspirasjon til hans første dukkefilm, Tim og Tøffe (1949), som Ingse laget dukkene til. Hun hadde siden 1948 jobbet fulltid i et eget verksted i filmstudioet på Snarøya Hovedgård, der eksmannen Mario fortsatte å bo frem til sin død i 1959. Mario hadde i 1954 spilt tinnsmeden som støpte i Den standhaftige tinnsoldat.

Ingse Gude var involvert i alle av sønnens filmer frem til sin død i 1963. Hun ble etterfulgt som modellør av Ingeborg Riiser, som hadde vært assistent i Ingse Gudes siste film Papirdragen (1963). Riiser var også modellør for produksjonen Flåklypa Grand Prix. Senere overtok Ivo Caprinos datter Ivonne Caprino modelleringsarbeidet.

BibliografiRediger

  • 1941: Gamle norske ordtak
  • 1942: Dyra tenker sittbilledbok med rim og tegninger
  • 1945: Glimt i mørke : tegninger fra 1944 – samling av tegninger og karikaturer

ReferanserRediger

  1. ^ a b Jansen, Ebba (1940). Slekten Gude i Norge. Bergen. s. 80. 
  2. ^ Jansen, Ebba (1940). Slekten Gude i Norge. Bergen. s. 77. 
  3. ^ Haddal, Per (1993). Ivo Caprino!: et portrett av askeladden i norsk film. Oslo: Hjemmets bokforlag. ISBN 8259012480. 
  4. ^ a b Jansen, Ebba (1940). Slekten Gude i Norge. Bergen. s. 81. 
  5. ^ Norsk kunstnerleksikon: bildende kunstnere, arkitekter, kunsthåndverkere. [Oslo]: Universitetsforl. 1986. ISBN 8200068102.