Olsenbanden – Operasjon Egon
- Denne artikkelen omhandler Olsenbandens første film, for serien se: Olsenbanden (Norge)
Olsenbanden – Operasjon Egon (orig. Olsenbanden) er en norsk spillefilm fra 1969, og var den første i den norske serien av filmer om Olsenbanden. Filmen ble regissert av Knut Bohwim og hadde premiere 11. august 1969 på kinoene Saga og Soria Moria i Oslo.
| Olsen-Banden | |||||
|---|---|---|---|---|---|
| Generell informasjon | |||||
| Sjanger | Komedie | ||||
| Utgivelsesår | 1969 | ||||
| Lengde | 82 min. | ||||
| Språk | Norsk | ||||
| Aldersgrense | 10 (Norge) | ||||
| Bak kamera | |||||
| Regissør | Knut Bohwim | ||||
| Produsent | Sten Hasager | ||||
| Manusforfatter | Henning Bahs, Erik Balling | ||||
| Musikk | Egil Monn-Iversen | ||||
| Sjeffotograf | Mattis Mathiesen | ||||
| Klipp | Leif Erlsboe | ||||
| Foran kamera | |||||
| Medvirkende | Arve Opsahl, Sverre Holm, Carsten Byhring, Aud Schønemann, Sverre Wilberg | ||||
| Annen informasjon | |||||
| Filmformat | Widescreen-85 | ||||
| Prod.selskap | Teamfilm AS | ||||
| Eksterne lenker | |||||
| IMDb | |||||
Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. |
I senere tid har denne filmen fått tilnavnet Operasjon Egon. Kjenningsmelodien, som ble komponert av Egil Monn-Iversen, ble ikke brukt i de senere filmene i serien.
BakgrunnRediger
Da Knut Bohwim så den danske Olsen-banden første gang, ville han lage en norsk versjon, fordi den danske ble så upopulær (i Norge). Bohwim hadde tidligere lagd en film ved navn Sus og dus på by'n. Nå ville han lage en Sus og dus på by'n 2, og bruke den danske Olsenbanden-filmen som forelegg. I Sus og dus på by'n ble hovedrollene spilt av Carsten Byhring og Arve Opsahl; Byhring var duoens «hjerne», og Opsahl var «muskelmannen». Da Bowhim viste Byhring og Opsahl den danske filmen, skal Opsahl ha sagt: «Det er jeg som skal være Egon». Byhring mente da at den neste filmen måtte bli starten på en ny serie filmer, og dette fikk han gjennomslag for.[trenger referanse]
InnspillingenRediger
Under innspillingen skulle rollefiguren Hermansen løpe etter en lastebil, og Sverre Holm skulle bremse akkurat da Sverre Wilberg satte foten på platen som skilte seg i asfalten etter bilen. Men da falt Wilberg av og kuttet opp kneet blant annet. Da kom en av skuespillerne til Knut Bohwim og sa: Jeg tror vi nøyer oss med at han bare løper på.[trenger referanse] Og sånn ble det.
Da de spilte inn at Kjell skulle falle, og vaktbikkja sto oppå ham, gikk bikkja til angrep på Carsten Byhring på ordentlig. Så da begynte han å blø kraftig. Så der fant de en stuntmann.
HandlingRediger
Egon Olsen er leder for en trio småkriminelle karer. Han legger alltid store planer om bandens neste kupp. Denne gangen dreier det seg om gullfigur som en gang tilhørte en tysk keiser. Gullfiguren er verdt 12 millioner norske kroner, og står på utstilling på et museum i Oslo. Egons plan i denne filmen går ut på å stjele gullfiguren. Men banden finner ut at kriminalbetjent Hermansen (Sverre Wilberg) skal stå vakt i museet, og dette kompliserer innbruddsplanene deres.
Egon bestemmer derfor at han selv og bandemedlemmene Kjell og Benny skal snike seg inn i museet via en brønn som de skal sprenge seg gjennom for å finne gullskatten. Kjells sønn Basse (Pål Johannessen) skal hjelpe dem. Først skal Egons venninne lokke Hermansen ut av museet. Så skal Basse gi en gutt en tyggegummi hvis han tar på glassmonteret som gullfiguren står i. Når monteret berøres vil det bli utløst en sikkerhetsmekanisme som får skatten til å synke ned i bakken, og der skal Olsenbanden stå klar til å ta imot gullfiguren og stikke av.
Planen lykkes, og banden gjemmer byttet i barnevogna til Kjells sønn. Men deretter lar de vogna stå igjen ubevoktet på gaten. Kjells kone Valborg passerer tilfeldigvis stedet like etter, og da hun oppdager barnevogna tror hun at Kjell er inne hos en annen kvinne. Hun blir opprørt over mannens utroskap og drar sporenstreks hjem til sin mor på landet. Olsenbanden drar avsted for å overtale henne til å komme tilbake til Kjell. Benny på sin side har mistet et brev i brønnen – et kjærlighetsbrev fra venninnen Ulla (Solfrid Heier). Hermansen fant brevet under etterforskningen etter kuppet, og dermed kom han på sporet av Olsenbanden. Det utvikler seg til en biljakt med Olsenbanden i én bil og politiet i en annen.
OppfølgerRediger
MottakelseRediger
Filmen ble svært dårlig mottatt av anmelderen i Verdens Gang ved premiéren i 1969, som gav den terningkast én. «Resultatet er et produkt som ligger langt under grensen for den flateste folkekomedie», skrev anmelderen. VGs anmelder gav imidlertid noe ros til filmens sjefsfotograf Mattis Mathiesen og musikken til Egil Monn-Iversen.[1] Filmen fikk likeledes særdeles dårlig respons hos Arbeiderbladets anmelder, som kalte den "et makkverk av en film" og hevdet at "det at filmen går for fulle hus understreker publikums dårlige smak."[2]
I ettertid har Olsenbanden - Operasjon Egon blitt møtt med et noe mer positivt omdømme av en del anmeldere; filmen fikk karakter 4/6 hos nettstedet Filmfront i 2011, og anmelderen skrev at "Historien som fortelles fungerer godt på film" samt at " om du klarer å vende deg til stilen, er dette ikke så ille."[3]
RollelisteRediger
| Rolle | Skuespiller |
|---|---|
| Egon Olsen | Arve Opsahl |
| Benny Fransen | Sverre Holm |
| Kjell Jensen | Carsten Byhring |
| Valborg | Aud Schønemann |
| Basse | Pål Johannessen |
| Kriminalbetjent Hermansen | Sverre Wilberg |
| Ulla | Solfrid Heier |
| Connie fra ordhuset | Ingeborg Cook |
| Bitten fra ordhuset | Synnøve Strigen |
| Kate fra ordhuset | Lillian Lydersen |
| Mona fra ordhuset | Kari-Laila Thorsen |
| Kriminalsjefen | Georg Richter |
| Kafévert Hansen | Willie Hoel |
| Birger | Stein Thorsrud |
| Inspektør på utstillingen | Bernt Erik Larssen |
| Ekspeditør i bladsjappe | Kari Diesen |
| Stasjonsbetjent | Birger Løvaas |
| Mann på bensinstasjon | Sverre Anker Ousdal |
| Mercedes-eier | Bjarne Bø |
| Mistenkelig herre | Leif Enger |
| Nysgjerrig herre | Knut Bohwim |
| Dreng | Ulf Wengård |
| Pornofotografen | Per Arne Knobelauch |
| Lensmannen | Ivar Medaas |
| Konduktør på toget | Rolf Nannestad |
| NSB-Ansatt | Rolf Nannestad |
| Tysk ambassadør | Henry Hagerup |
TriviaRediger
- «Hasager» togstasjon i filmen er i virkeligheten Vikersund stasjon, mens stasjonen «Kløna» i virkeligheten er Sysle stasjon på Modum, i dag en del av Krøderbanen.
- Basse kalles Birger i Olsenbanden og Dynamitt-Harry, mens i denne filmen er han den mellomste, og det er storebroren som heter Birger.
- Normannsgate 44 på Kampen brukes i filmen som kulisse for «Café Lefsa». Denne har senere blitt benyttet til samme formål i serien Hos Martin på TV 2.
- Denne filmen har ikke den velkjente Olsenbanden-musikken med, men derimot en egen kjenningsmelodi komponert av Egil Monn-Iversen. Fra og med neste film (Olsenbanden og Dynamitt-Harry) tok man imidlertid i bruk Bent Fabricius Bjerres musikk fra de danske filmene, heriblant det velkjente temaet samtlige filmer siden starter med.
ReferanserRediger
- ^ TV. (12. august 1969). «Saga». VG. Besøkt 12. desember 2010. «At sjefsfotograf Mattis Mathiesen igjen har gjort en god jobb, og at Egil Monn-Iversen har laget fiks og iørefallende musikk, hjelper lite på det forstemmende helhetsintrykket.»
- ^ Arbeiderbladet, 19. august 1969. Lest 31. desember 2020.
- ^ Anmeldelse av Olsenbanden - Operasjon Egon (Olsenbanden), norsk film fra 1969. 12 oktober 2011. Lest 31 desember 2020.
Eksterne lenkerRediger
- (en) Olsen-Banden på Internet Movie Database
- (no) Olsen-Banden hos Filmfront
- (en) Olsen-Banden på Rotten Tomatoes
