Ulf Wengård

norsk skuespiller

Ulf Wengård (født 15. januar 1927 i Oppegård, død 7. juli 2003[1][2]) var en norsk skuespiller. Han er kjent for sine komedieroller og var med i flere av filmene om Olsenbanden.

Ulf Wengård
VM-vertinner i følge med skuespiller Ulf Wenngaard VM på ski I Oslo i 1966 (5475788623) (2).jpg
Født15. jan. 1927Rediger på Wikidata
OppegårdRediger på Wikidata
Død7. juli 2003Rediger på Wikidata (76 år)
NorgeRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Skuespiller, danserRediger på Wikidata
Nasjonalitet NorgeRediger på Wikidata
IMDbIMDb

Hans far var kinomaskinist i Oppegård. Han debuterte ved Studioteatret i 1940-årene, var med i Ny Norsk Ballett, studerte jazzdans ved June Taylors Academy of Dance i USA og Fred Astaires Ballroomskole. Han var engasjert ved Chat Noir og Folketeatret. Fra 1954 virket han i mange år og drøyt hundre roller[3] ved Oslo Nye Teater i blant annet Sommer i Tyrol, og som Snoopy i Knøttene. Hans hadde rollen som Jamie i My Fair Lady på 1960-tallet, da han spilte mot Helge Reiss og Henki Kolstad. På premierefesten danset han med Ingrid Bergman.[4] Andre roller var Tim i På tokt med Mathilde og «fugleskremslet» i Trollmannen fra Oz.

Wengård var særegen som skuespiller fordi han ofte insisterte på å ha den minste rollen i en oppsetning.[1][2] Ved Oslo Nye Teater fulgte han denne målsettingen til punkt og prikke. Grunnen var at han mente statistene lett ble oversett i en oppsetning og ønsket å gi en rolle med få replikker like mye kunstnerisk fylde som en bærende hovedrolle. Ifølge Henki Kolstad ville han ikke ha roller med mer enn ti replikker.[5] Som en følge av dette ble han selvoppnevnt leder av Norsk Smårolleforbund[1][2], og i denne egenskap søkte han på stillingen som kringkastingssjef i NRK etter Einar Førde.[4]

Wengård skapte sin postmann-rolle for Barne-TV i 1960-årene, i programserien Kosekroken, der han spilte mot «tante Ragne» (Ragne Tangen), og «Vaktmesteren» (Svein Byhring). I 1968 fikk Wengård en slager med «Tannpussevise», som ble sunget av postmannen, og refrenget lød slik : «Det blir ikke hull i en tann som er ren, og tennene de pusser vi jo en etter en. Og godteri spiser vi bare til fest, sånn en gang i uka er best. Det er flaut, det er flaut, det er flaut, flaut, flaut å bare kunne tygge graut.»

Wengård gjentok rollen som postmannen i Jul i Skomakergata i 1979 og sporadisk i årene som fulgte.

Han satt i pressekomiteen for Holmenkollrennene i over 40 år.[4] For sitt frivillige virke på pressetribunen mottok han Skiforeningens æresplakett. I 1997 mottok han Kongens fortjenstmedalje i sølv.

FilmografiRediger

ReferanserRediger

  1. ^ a b c «Ulf Wengård er død». www.vg.no. 8. juli 2003. Besøkt 11. mars 2021. «Wengård hadde en rekke biroller i teater og film, og var president i Norsk Smårolleforbund. Ifølge Kolstad, ville ikke Wengård ha roller som hadde flere enn ti replikker. - Det var ikke noe å mase med, Ulf ville bare ha det moro, han. Han elsket teaterluften og teateret, i tillegg til at han var en dyktig ballettdanser, fortsetter Kolstad.» 
  2. ^ a b c NRK (8. juli 2003). «Ulf Wengård er død». NRK. Besøkt 11. mars 2021. 
  3. ^ Svein Sturla Hungnes (9.7.2003). «Ulf Wengård, nekrolog». Aftenposten. 
  4. ^ a b c Arne Christiansen (14.7.2003). «Ulf Wengård». Aftenposten. 
  5. ^ Randi Fuglehaug (8.7.2003). «Ulf Wengård er død». VG. 
  6. ^ «Lillys butikk». NRK. 29. august 1996. Besøkt 11. mars 2021 – via nrk.no. 
  7. ^ «Toget». NRK. Besøkt 11. mars 2021 – via nrk.no. «Det norske bidraget til årets underholdningsfestival i Montreux. Et varmt forsvar for kollektivtrafikken slik Knut Aunbu, Johnny Bergh og Jon Skolmen opplever den.» 

Eksterne lenkerRediger