Sverre Anker Ousdal
Sverre Anker Ousdal (født 1944) er en norsk skuespiller som har spilt en rekke hovedroller i norsk og svensk film.[4]
Sverre Anker Ousdal | |||
---|---|---|---|
![]() Fra Nationaltheaterets oppsetning av William Shakespeares Helligtrekongersaften i 1976 | |||
Født | 18. juli 1944[1]![]() Flekkefjord | ||
Beskjeftigelse | Skuespiller, fjernsynsskuespiller ![]() | ||
Partner(e) | Kjersti Holmen[2] | ||
Barn | Mads Ousdal | ||
Nasjonalitet | Norge | ||
Utmerkelser | 7 oppføringer
Per Aabels ærespris (1996)
Amandaprisen for beste mannlige hovedrolle (1990) Amandaprisen for beste mannlige hovedrolle (1998) (for verk: Blodsbånd) Amandakomiteens ærespris (2009) (sammen med: Kjersti Holmen, Helge Jordal) St. Olavs Orden Gullruten for beste skuespiller (1998) (for verk: Blodsbånd, tema for: Gullruten 1998) Wenche Foss’ ærespris (2024)[3] | ||
IMDb | IMDb | ||
Bakgrunn
redigerSverre Anker Ousdal ble født 18. juli 1944 i Flekkefjord og ble utdannet på Statens teaterhøgskole.[5] I 2008 fikk han sterkt redusert syn og ble nesten blind etter alvorlig sykdom. Han medvirket i flere teaterstykker etter sykdommen og synstapet som gjorde ham ute av stand til å lese.[6][7] I 2008 gjennomgikk Ousdal en vellykket levertransplantasjon, men den medførte komplikasjoner. Synsnerven fikk for lite oksygen under den langvarige operasjonen, og han fikk derfor en skade som gjorde ham svaksynt.[8]
Han er far til skuespilleren Mads Ousdal fra et tidligere ekteskap.[9] Senere var han samboer med skuespillerkollega Kjersti Holmen.[10]
Virke
redigerHans debut var i 1965 på Den Nationale Scene. Han var ved Oslo Nye Teater 1967–1970 og ved Nationaltheatret fra 1970.[11]
Sammen med Øivind Blunck ble han kjent for mange barn i 1970-årene som den ene rollefiguren i NRKs barne-TV-serie Klabb og Babb. Han hadde også fortellerstemmen i den norske versjonen av Postmann Pat, hvor han også fremførte sangene.[12] I tillegg er han stemmen bak figuren «Lyle Tiberius Rourke» i Disney–filmen Atlantis – en forsvunnet verden fra 2001 og Prikken i SuperTed.
Ousdal hadde store roller i TV-seriene Grenseland [13] (1980), The Last Place on Earth (1985) og Blodsbånd (1998). For Blodsbånd vant han Amandaprisen 1998 i klassen beste mannlige skuespiller og Gullruten 1998 i klassen beste skuespiller.[14] Han fikk en Amanda-pris i 1990 for hovedrollen i Fjernsynsteatrets Kreditorer. Ousdal medvirket også i flere episoder av Fleksnes, blant andre «Penger er alt» fra 1976, hvor han spilte fetteren til Fleksnes, «Kveleren fra Lyngdal», og i «Beklager, Teknisk feil» hvor han spiller en TV-reparatør.
Utmerkelser
redigerOusdal ble i 1997 utnevnt til Ridder av 1. klasse i St. Olavs Orden for sin innsats innen norsk scenekunst.[15]
Han fikk Amandakomitéens ærespris under utdelingen av Amandaprisen 21. august 2009.[16]
Ousdal ble utnevnt til æresmedlem av Norsk Skuespillerforbund 30. august 2009. I 2023 ble han tildelt Anders Jahres kulturpris, og i 2024 Gammleng-prisen i klassen veteran.[17][18] Han ble sammen med sønnen Mads Ousdal i 2024 tildelt Wenche Foss' ærespris for «samlede bidrag til norsk kulturliv og publikumsopplevelser i sterk grad forbindes med Wenche Foss' livsglede, formidlingsevne og engasjement – både på og utenfor den kunstneriske arenaen».[19]
Filmografi (utvalg)
rediger- Høst (2015)
- Biler (2006)
- Pretty Nasty (2006) Kortfilm
- Deadline Torp (2005)
- Andreaskorset (2004)
- Salmer fra kjøkkenet (2003)
- Alle elsker Alice (2002)
- Folk flest bor i Kina (2002)
- Familien (2002) TV-serie
- De 7 dødssyndene (2000)
- Evas øye (1999)
- i.k. - Ivar Kreuger (1999)
- Hamsun (1996)
- Insomnia (1997)
- Kristin Lavransdatter (1995)
- Siste dans (1993)
- Dykket (1989)
- Folk og røvere i Kardemomme by (1988)
- Etter Rubicon (1987)
- En film om kjærlighet (1987)
- Plastposen (1986)
- Femte generationen (1986) TV-serie
- Orions belte (1985)
- Falsk som vann (1985)
- Ja, vi elsker (1983)
- Ingeniør Andrées luftferd (1982)
- Pøbel (1978)
- Grenseland (1977) TV-serie
- Penger er alt (1976) Fleksnes TV-serie
- Hustruer (1975)
- Beklager, teknisk feil (1974) Fleksnes TV-serie
- Den siste Fleksnes (1974)
- Kanarifuglen (1973)
- I heisen (1972) Fleksnes TV-serie
- 3 (1971)
- Olsenbanden: Operasjon Egon (1969)
- Det største spillet (1967)
Ousdal er også kjent i rollen som Hitlers rustningsminister, Albert Speer, i teaterstykket om Speer. 2019
Priser og nominasjoner
redigerPris | Kategori | For | Resultat |
---|---|---|---|
Spellemannprisen 1975 | Årets barneplate | Hei! med Øivind Blunck som Klabb og Babb |
Nominert |
Amandaprisen 1990 | Beste mannlige hovedrolle | Kreditorer | Vant |
Teaterkritikerprisen 1995/1996 | — | — | Vant |
Per Aabels ærespris 1996 | — | — | Vant |
Riddar av 1. klasse av St. Olavs Orden 1997[15] | — | — | Tildelt |
Gullruten 1998 | Beste skuespiller | Blodsbånd | Vant |
Amandaprisen 1998[14] | Beste mannlige skuespiller | Vant | |
Amandaprisen 2009[16] | Amandakomiteens ærespris | — | Vant |
Anders Jahres kulturpris 2023[17] | — | — | Vant |
Gammleng-prisen 2024[18] | Veteranprisen | — | Vant |
Wenche Foss' ærespris 2024[19] | for samlet bidrag til norsk kulturliv og publikums opplevelse | Tildelt |
Referanser
rediger- ^ Discogs, Discogs artist-ID 1175101, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Store norske leksikon, «Kjersti Holmen», Store norske leksikon-ID Kjersti_Holmen, besøkt 12. oktober 2021[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.nrk.no[Hentet fra Wikidata]
- ^ Ellen Horn: En slags urkraft. Sverre Anker Ousdal fyller 75 år - Klassekampen 12. juli 2019
- ^ Larsen, Svend Erik Løken (18. november 2024). «Sverre Anker Ousdal». Store norske leksikon (på norsk). Besøkt 5. desember 2024.
- ^ Mon, Su Thet (1. april 2014). «Ousdal vant over Pasientskadenemnda». NRK. Besøkt 5. desember 2024.
- ^ Wergeland, Atle Jørstad (27. desember 2012). «Sverre Anker Ousdal om synssvikten: - Det var veldig mørkt». VG (på norsk). Besøkt 5. desember 2024.
- ^ Kaja Korsvold (1. mai 2009). «Ousdal vil på scenen igjen». Aftenposten. Besøkt 2. mai 2009.
- ^ Korneliussen, Rannveig (18. april 2017). «Derfor er Mads Ousdal sin mor evig takknemlig». Dagbladet.no (på norsk). Besøkt 24. januar 2019. «Mads Ousdal (46) fikk beskjed av faren Sverre Anker Ousdal (72) om å ikke bli skuespiller, men av sin mor lærte han noe helt vesentlig.»
- ^ «- Måtte gi henne fra meg». dagbladet.no (på norsk). 4. januar 2024. Besøkt 5. desember 2024.
- ^ Østvold, Tore (26. mai 2024). «Ville ikke overlevd uten behandling». seher.no. Besøkt 5. desember 2024.
- ^ «Postmann Pat i rute igjen». www.bt.no. Besøkt 26. september 2021.
- ^ tv.nrk.no - Grenseland
- ^ a b «Amanda vinnerne». dagbladet.no. 30. august 1998. Besøkt 26. juni 2023.
- ^ a b Johnsen, Lillian Fjæren (28. september 2014). «Sverre Anker Ousdal». Norsk biografisk leksikon (på norsk). Besøkt 24. januar 2019.
- ^ a b «Fikk Æres-Amanda». www.ba.no (på norsk). 21. august 2009. Besøkt 24. januar 2019. «Helge Jordal ( til venstre), Kjersti Holmen og Sverre Anker Ousdal mottok fredag kveld Amandakomiteens Ærespris i Haugesund. Amanda ble i år delt ut for 25. gang.»
- ^ a b «Årets vinnarar av Anders Jarhe sin kulturpris». nrk.no. 26. juni 2023. Besøkt 26. juni 2023.
- ^ a b «Rolf Gammlengs pris 2024». ffuk.no. Besøkt 17. november 2024.
- ^ a b NRK (5. desember 2024). «Sverre Anker Ousdal og Mads Ousdal tildelt Wenche Foss' Ærespris 2024». NRK. Besøkt 5. desember 2024.
Eksterne lenker
rediger- Sverre Anker Ousdal - Norsk biografisk leksikon
- Sverre Anker Ousdal - Store norske leksikon
- (no) Sverre Anker Ousdal hos Filmweb (arkivert)
- Takker av som konge - Dagsavisen 6. november 2013
- (en) Sverre Anker Ousdal på Internet Movie Database
- (no) Sverre Anker Ousdal hos Nationaltheatret
- (no) Sverre Anker Ousdal hos Sceneweb
- (sv) Sverre Anker Ousdal i Svensk Filmdatabas
- (da) Sverre Anker Ousdal på Filmdatabasen
- (da) Sverre Anker Ousdal på danskefilm.dk
- (da) Sverre Anker Ousdal på danskfilmogtv.dk
- (da) Sverre Anker Ousdal på Scope
- (fr) Sverre Anker Ousdal på Allociné
- (en) Sverre Anker Ousdal på AllMovie