Tundrametallibelle

insektart
(Omdirigert fra «Nordlig metalløyenstikker»)

Tundrametallibelle er en øyenstikker som tilhører familiegruppen glanslibeller (Corduliidae).

Tundrametallibelle
Nomenklatur
Somatochlora sahlbergi
(Trybum, 1899)
Populærnavn
tundrametallibelle
(nordlig metalløyenstikker)
Klassifikasjon
RikeDyr
RekkeLeddyr
KlasseInsekter
OrdenØyenstikkere
UnderordenLibeller
FamilieGlanslibeller
Miljøvern
Norsk rødliste:
Data mangler

DD — Data mangler
Artsdatabanken (2021)[1]

Økologi
Habitat: i tilknytning til ferskvann
Utbredelse: lengst nord i Europa, Asia, og Alaska.
i Norge i Finnmark

Utbredelse rediger

Tundrametallibelle er utbredt bare aller lengst nord i Europa, Asia og Alaska. Den finnes såvidt inn i nordlige Sverige og Finland. I Norge er den funnet bare lengst nordøst i Finnmark.[2] Antall reproduserende individ er antakelig under 2000. Klimaendringer kan slå negativt ut for arten, likeså forurensning av lokalitetene fra nærliggende industrivirksomhet i Russland. Luftforurensningen i form av svoveldioksid og tungmetaller fra Nikel og Zapoljarnyj er størst i de nordøstlige delene av Sør-Varanger (Berglen et al. 2014), der også hovedtyngden av den kjente norske bestanden er påvist.[1]

Utseende rediger

Kjønnene er ganske like. Fargen er metallglinsende svakt grønnlig, nesten helt svart. Foran på hodet, mellom øynene, er det to gule flekker. Hannen kan skilles fra andre hanner i familiegruppen på den særpregete «tangen» (anal-vedheng), bakerst på bakkroppen.

Vingene holdes i en rett vinkel ut fra kroppen i hvile. Vingespennet er mellom 65 og 70 millimeter.

Levevis rediger

Nymfen lever på bunnen langs bredden i grunne vannhull og mindre vann. Det fleste nordiske funn av nymfer er gjort like ved tregrensen.

Eggene legges i vann. Utviklingen er trolig flere år. De voksne (imago) øyenstikkerne finnes vanligvis ikke langt fra stedet der de levde som nymfe.

Flygetiden er i juli og august.

Tundrametallibelle har ufullstendig forvandling, overgang fra nymfe til det voksne kjønnsmodne insektet går gradvis gjennom flere hudskift (nymfestadier). Nymfene lever i vann og ligner derfor lite på de voksne (imago), bortsett fra størrelsen. Når nymfen kommer til det siste hudskiftet finner den et strå eller noe, der den kan klatre opp over vannflaten. Her blir den hengende, mens huden revner på ryggsiden. Den nyklekte øyenstikkeren blir hengende på den gamle huden, eller like ved siden av, helt til den nye huden er noe herdet, og vingene har fått sin endelige form.

Referanser rediger

  1. ^ a b Olsen KM, Andersen T, Bengtson R, Holtung H og Kjærstad G (24. november 2021). «Øyenstikkere. Vurdering av tundrametallibelle Somatochlora sahlbergi som NT→DD for Norge» . Norsk rødliste for arter 2021. Artsdatabanken. Besøkt 30. mars 2023. 
  2. ^ «Artsdatabankens artsopplysninger». Artsdatabanken. 26. juli 2020. Besøkt 26. juli 2020. 

Litteratur rediger

  • Kjærstad, Gaute; Andersen, Trond; Olsvik, Hans A. og Brittain, John E. 2010. Døgnfluer, øyenstikkere, steinfluer og vårfluer. Ephemeroptera, Odonata, Plecoptera, Trichoptera. i Norsk rødliste for arter 2010. Artsdatabanken. Side 227-234.
  • Olsvik, Hans. & Dolmen, Dag. 1992. Distribution, habitat, and conservation status of threatened Odonata in Norway. Fauna norv. B. 39. Side 1-21.
  • Sahlén, Göran. 1996. Sveriges Trollsländor. Feltbiogerna. 165 sider. ISBN 91-85094-43-9

Eksterne lenker rediger