Nils Christian Stenseth

Nils Christian Stenseth
Nils Christian Stenseth 2014.jpg
Født29. juli 1949Rediger på Wikidata (70 år)
FredrikstadRediger på Wikidata
Utdannet ved Universitetet i Oslo
Beskjeftigelse Professor, økolog, zoolog, forsker, mammalogistRediger på Wikidata
Nasjonalitet NorgeRediger på Wikidata
Medlem av Det Norske Videnskaps-Akademi, Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab, National Academy of Sciences (2015–), Det russiske vitenskapsakademi (2016–), Academia Europaea (2005–)Rediger på Wikidata
Utmerkelser Norges Forskningsråds pris for fremragende forskning (2000), Bonnevieprisen (2010), Forskningsprisen ved Universitetet i Oslo (1996), Fridtjof Nansens belønning for fremragende forskning, matematisk-naturvitenskaplig klasse (1984), Norges forskningsråds formidlingspris (2012)Rediger på Wikidata

Nils Christian Stenseth (født 29. juli 1949 i Fredrikstad) er en norsk biolog. Han er professor ved Universitetet i Oslo. Fram til høsten 2018 var han leder for Senter for økologisk og evolusjonær syntese, som var et senter for fremragende forskning fra 2007 til 2017.

Bakgrunn og utdanningRediger

Stenseth ble født i Fredrikstad i 1949og vokste opp på Greåker hvor hans far drev en jernvareforretning. Han har cand.mag.-grad i generell naturvitenskap ved Universitetet i Oslo i 1972. Han ble dr.philos. i populasjonsbiologi ved samme universitet i 1976, etter forskningsopphold ved San Diego State University og University of Sussex. Han er i dag professor i biologi ved Universitetet i Oslo. Han har tidligere vært professor ved Lunds Universitet.[1][2][3]

ForskningRediger

Stenseth har levert internasjonalt anerkjente bidrag på flere områder av biologien, ikke minst har han vært med å klarlegge hvordan og hvorfor dyrebestander svinger over tid. Blant flere andre ting har han også forsket på gaupas kår i Canada og på sammenhengen mellom klimavariasjoner og genetiske forskjeller innen en dyreart. I de senere år har Stenseth undersøkt forholdet mellom klimaendring og forekomst av pestbakterien Yersinia pestis.[4] Han og hans kolleger har blant annet funnet at én grads temperaturøkning om våren kan øke antallet pestbakterier hos ørkenrotter med opp til femti prosent. Dermed kan også risikoen øke for at mennesker smittes.

Stenseth er utpekt til hovedforfatter for innledningskapitlet i FNs klimapanels andre arbeidsgruppe tilstandsrapport. Rapporten har som mål å oppsummere forskningen om økosystemers sårbarhet overfor klimaendringer og mulighetene for tilpassinger til endret klima.[5][6]

Stenseth har vært redaktør i og bidragsyter til flere vitenskapelige tidsskrifter, blant annet Proceedings of the Royal Society of London fra 2005-2008 og hovedredaktør for forskningstidsskriftet Climate Research siden 2005.[7]

UtmerkelserRediger

Stenseth er eneste nåværende norske medlem av det franske vitenskapsakademiet, Académie des sciences. Han er også medlem av Academia Europaea, Det Norske Videnskaps-Akademi, Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab og Agder Vitenskapsakademi.[8] I 1996 mottok han Universitetet i Oslos forskningspris, i 2012 Norges forskningsråds formidlingspris og i 2000 Norges forskningsråds pris for fremragende forskning. Han mottok Bonnevieprisen fra Norsk Biologforening i 2010. Han er æresdoktor ved Universitetet i Antwerpen.

Stenseth er innehaver av Nansenmedaljen for fremragende forskning. I desember 2011 ble han tildelt Æreslegionen.[9] Han er æresdoktor ved Åbo Akademi.[10]

Stenseth er også Albert Einstein-professor ved det kinesiske vitenskapsakademiet[11][12] I 2020 ble han tildelt Kinas høyeste utmerkelse til utenlandske forskere, den internasjonale prisen for vitenskaps- og teknologisamarbeid.[13] Stenseth er medlem av Etiopias vitenskapsakademi og USAs National Academy of Sciences.[14]

Taxi-kontroversRediger

VG hadde 9. mars 2019 en sak om Stenseths svært høye bruk av taxi betalt av arbeidsgiver UiO.[15] Stenseth innrømmet at hans bruk av det såkalte «taxikortet» var ut over retningslinjene, men gikk to dager senere ut i Uniforum med anklager mot administrasjonen ved universitetet, som han mente burde ha stoppet bruken tidligere. Han uttalte også at han hadde en meget stressende jobb og at det har sin pris som blant innebærer bruk av drosjer.[16][17]

ReferanserRediger

  1. ^ Universitetet i Oslo. «Curriculum Vitae, Nils Christian Stenseth» (PDF). Besøkt 10.03.2019. 
  2. ^ Øivind Lågbu: Greåker-mann i forskertoppen - Fredrikstad Blad 23. april 2006
  3. ^ Knut Gjerseth Olsen: - En nysgjerrig loppe - Portrettintervju i Klassekampen 16. mai 2020. Besøkt 19. mai 2020
  4. ^ «'Gerbils replace rats' as main cause of Black Death», artikkel fra BBC 24. februar 2015
  5. ^ «IPCC Authors (beta)». archive.ipcc.ch. Besøkt 12. mars 2019. 
  6. ^ «Three Legacy members announced lead authors for the sixth IPCC Assessment Report». The Nansen Legacy (engelsk). 11. desember 2017. Besøkt 12. mars 2019. 
  7. ^ «Inter Research » Journals » CR » Editors». www.int-res.com. Besøkt 12. mars 2019. 
  8. ^ https://www.agdervitenskapsakademi.no/medlemmer-23167s.html
  9. ^ Nils Chr. Stenseth slått til ridder av Légion d'Honneur
  10. ^ «Nils Chr. Stenseth utnevnt til æresdoktor i Åbo». forskning.no (norsk). 26. februar 2018. Besøkt 17. januar 2020. 
  11. ^ «Recipients of the Albert Einstein Visiting Professorship in 2006 announced---Chinese Academy of Sciences». english.cas.cn. Besøkt 10. mars 2019. 
  12. ^ «Chinese Academy of Sciences Medal of Honor to Nils Chr. Stenseth». titan.uio.no. Besøkt 10. mars 2019. 
  13. ^ 江巍. «China's top scientific award for foreign scientists given to 10 - Chinadaily.com.cn». www.chinadaily.com.cn. Besøkt 11. januar 2020. 
  14. ^ «Nils Chr. Stenseth medlem i Etiopias vitenskapsakademi». titan.uio.no. 3. desember 2019. Besøkt 17. januar 2020. 
  15. ^ Topp-professor tok taxi for en halv mill. på det offentliges regning
  16. ^ The University of Oslo is a good university - but with major administrative deficiences
  17. ^ Professor tok taxi for en halv million på statens regning - forskerforum.no 9. mars 2018

LitteraturRediger

  • Karlsen, T. (2006, 5. april). «Rottevokteren». Universitas, s. 17.
  • Toft, M. (2006, 24. august). «Klimaendringar aukar faren for pest». Uniforum, s. 6.

Eksterne lenkerRediger