NML Cygni
NML Cygni eller V1489 Cygni er en rød hyperkjempe[6] som er 1 250 000 000 km i diameter. Den andre største stjernen oppdaget i universet.
| NML Cygni | |||
|---|---|---|---|
 H-alfa bilde av Cygnus OB2, stellarrelasjonen hvor NML Cygni inngår. | |||
| Observasjonsdata Epoke J2000 | |||
| Stjernebilde | Svanen | ||
| Rektascensjon | 20t 46m 25.54s[1] | ||
| Deklinasjon | +40° 06′ 59.4″[1] | ||
| Tilsynelatende størrelsesklasse (V) | 16.60[2] | ||
| Karakteristikk | |||
| Spektralklasse | M6I[3] | ||
| Størrelsesklasse (K) | 12.3[5] | ||
| Fargeindeks B–V | +2.04[2] | ||
| Variabelklasse | semiregulær variabel stjerne | ||
| Astrometri | |||
| Egenbevegelse (μ) | RA: −1.55[6] mas/år DEK: −4.59[6] mas/år | ||
| Parallakse (π) | 0.620 ± 0.047 mas[6] | ||
| Avstand | 1,610[6] pc | ||
| Detaljer | |||
| Masse | 50[7] M☉ | ||
| Radius | 1,183[5] R☉ | ||
| Luminositet | 272,000[5] L☉ | ||
| Temperatur | 2,500[6]-3,834[5] K | ||
| Andre betegnelser | |||
| V1489 Cyg, RAFGL 2650, IRC+40448, 2MASS J20462554+4006594, AAVSO 2042+39 | |||
| Referansedatabaser | |||
| SIMBAD | «data». | ||
Størrelsen er omkring 1 183 ganger solradius, som tilsvarer 5,5 astronomiske enheter.
Referanser rediger
- ^ a b Cutri, R. M.; Skrutskie, M. F.; Van Dyk, S.; Beichman, C. A.; Carpenter, J. M.; Chester, T.; Cambresy, L.; Evans, T.; Fowler, J.; Gizis, J.; Howard, E.; Huchra, J.; Jarrett, T.; Kopan, E. L.; Kirkpatrick, J. D.; Light, R. M.; Marsh, K. A.; McCallon, H.; Schneider, S.; Stiening, R.; Sykes, M.; Weinberg, M.; Wheaton, W. A.; Wheelock, S.; Zacarias, N. (2003). «VizieR Online Data Catalog: 2MASS All-Sky Catalog of Point Sources (Cutri+ 2003)». VizieR On-line Data Catalog: II/246. Originally published in: 2003yCat.2246....0C. 2246. Bibcode:2003yCat.2246....0C.
- ^ a b Johnson, Harold L.; Mendoza v., Eugenio E.; Wisniewski, Weislaw Z. (1965). «Observations of "Infrared Stars."». Astrophysical Journal. 142: 1249. Bibcode:1965ApJ...142.1249J. doi:10.1086/148393.
- ^ Monnier, J. D.; Millan‐Gabet, R.; Tuthill, P. G.; Traub, W. A.; Carleton, N. P.; Coude Du Foresto, V.; Danchi, W. C.; Lacasse, M. G.; Morel, S.; Perrin, G.; Porro, I. L.; Schloerb, F. P.; Townes, C. H. (2004). «High‐Resolution Imaging of Dust Shells by Using Keck Aperture Masking and the IOTA Interferometer». The Astrophysical Journal. 605: 436. Bibcode:2004ApJ...605..436M. arXiv:astro-ph/0401363
. doi:10.1086/382218.
- ^ Blöcker, T.; Balega, Y.; Hofmann, K.-H.; Weigelt, G. (2001). «Bispectrum speckle interferometry observations and radiative transfer modelling of the red supergiant NML Cyg. Multiple dust-shell structures evidencing previous superwind phases». Astronomy and Astrophysics. 369: 142. Bibcode:2001A&A...369..142B. arXiv:astro-ph/0102092 . doi:10.1051/0004-6361:20010095.
- ^ a b c d De Beck, E.; Decin, L.; De Koter, A.; Justtanont, K.; Verhoelst, T.; Kemper, F.; Menten, K. M. (2010). «Probing the mass-loss history of AGB and red supergiant stars from CO rotational line profiles. II. CO line survey of evolved stars: Derivation of mass-loss rate formulae». Astronomy and Astrophysics. 523: A18. Bibcode:2010A&A...523A..18D. arXiv:1008.1083 . doi:10.1051/0004-6361/200913771.
- ^ a b c d e f Zhang, B.; Reid, M. J.; Menten, K. M.; Zheng, X. W.; Brunthaler, A. (2012). «The distance and size of the red hypergiant NML Cygni from VLBA and VLA astrometry». Astronomy & Astrophysics. 544: A42. Bibcode:2012A&A...544A..42Z. arXiv:1207.1850 . doi:10.1051/0004-6361/201219587.
- ^ Morris, M.; Jura, M. (1983). «The nature of NML Cygnus». Astrophysical Journal. 267: 179. Bibcode:1983ApJ...267..179M. doi:10.1086/160856.
Denne artikkelen er en spire. Du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.