NATO EPVAT-testing

NATO EPVAT er en av de tre anerkjente testmetoder for klassifisering og kontroll av sikkerhet og kvalitet for ammunisjon til skytevåpen. De to andre anerkjente testmetodene er CIP- og SAAMI-prosedyrene. Ettersom NATO EPVAT måles ved hjelp av ulike testprosedyrer enn CIP og SAAMI, så kan ikke trykkgrenser for NATO EPVAT sammenlignes med grenser for CIP og SAAMI.[1][2] EPVAT-prosedyren beskrives i uklassifiserte dokumenter publisert av NATO sin undergruppe AC/225 Army Armaments Group (NAAG.[3]

Fra venstre: Patroner i 7.62 mm NATO, 5.56 mm NATO og 9 mm NATO.

EPVAT er en forkortelse for "Electronic Pressure Velocity and Action Time", som oversatt til norsk vil si "elektronisk måling av trykk, hastighet og løpstid". Løpstiden betegner her tiden det tar fra antenning av tennhetten til projektilet har forlatt pipen. EPVAT er en omfattende prosedyre for testing av ammunisjon ved hjelp av elektronisk instrumentering og datamaskiner. Selve prosedyren er beskrevet i NATO-dokumentet AC/225 (Com. III/SC.1)D/200.

I motsetning til CIP-prosedyrene som bare tar hensyn til brukersikkerheten, så består NATO-prosedyren også av tester for å sikre at våpenet skal fungere under alle forhold for den tiltenkte bruken. Det blir dermed ikke bare tatt hensyn til soldatens sikkerhet, men også til soldatens evne til å uskadeliggjøre fienden. Som følge av dette skal enhver ammunisjonsbestilling av NATO bestå av en akseptansetest hvor både NATO og ammunisjonsprodusenten utfører sikkerhets- og funksjonstester som ved motbevis skal utelukke feil. For å oppnå dette har NATO utformet en svært nøyaktig og "udiskutabel" protokoll ved bruk av et system med referansepatroner.[3][4][5]

De sivile organisasjonene CIP og SAAMI bruk mindre omfattende testprosedyrer enn NATO, men NATO-testsentre har fordelen at de bare tester kamringer som brukes militært. Til sammenligning må CIP og SAAMI kunne teste hundrevis av forskjellige kamreinger, hvilket krever mange ulike testpiper, og så videre.

NATO sitt referansepatron-systemRediger

I NATO sitt referansepatron-system setter ammunisjonsprodusenter til sides batch-er (også kalt "lot") med ammunisjon som ansees å være av meget god kvalitet og representativ for ammunisjonen som skal leveres til hærene i de påfølgende årene. Denne batchen oppbevares ved NATO-godkjente testsentre, og distribueres derifra ut til produsentene som er involvert i ordningen. Når en ny batch (lot) leveres vil 20 referansepatroner skytes for å sammenligne hvordan ammunisjonen yter med lokalt utstyr og de atmosfæriske forholdene for den dagen. Resultatene sammenlignes deretter med referanseverdier fra NATO, og korreksjonsverdier (deltaverdier) blir så beregnet. Deretter blir nåværende batch (lot) av ammunisjon avfyrt, og korreksjonsverdiene blir brukt for å gi et resultat som er "sammenlignbart" med referansen.

Denne testen utføres under normale forhold, men også ved å simulere riktig temperatur og luftfuktighet for -54 °C kalde arktiske forhold eller 52 °C varmt ørkenklima. Dette blir gjort med spesielle kjølebokser og ovner.[5][6]

TestingRediger

Minimumskrav til godkjenning og forventet ytelse for en- og tohånds skytevåpen kamret for NATO-patroner er angitt i følgende STANAG-dokumenter:

  • 5.56 mm. STANAG 4172 and NATO Manual of Proof and Inspection AC/225 (LG/3-SG/1) D/8.[7]
  • 7.62 mm. STANAG 2310 and NATO Manual of Proof and Inspection AC/225 (LG/3-SG/1) D/9.
  • 9 mm. STANAG 4090 and NATO Manual of Proof and Inspection AC/225 (P111-SP1) D/170(REV).
  • 12.7 mm. STANAG 4383 and NATO Manual of Proof and Inspection AC/225 (LG/3-SG/1) D/11.

Hvert våpen og hver komponent som ansees å være sårbar for effektene rask endring i trykk, som for eksempel pipe og sluttstykke, testes med å skyte en tørr patron ladet til et trykk som er minimum 25% over tillatt makstrykk, same en oljet patron ladet til minimum 25% over makstrykk. 25% over makstrykk betyr i denne sammenheng 25% over Service Pressure (Pmax)). Dette makstrykket er definert som gjennomsnittstrykket som genereres av en tjenestepatron ved en temperatur på 21 °C. Testskytingen gjennomføres med både våpen, ammunisjon og romtemperatur på 21 °C.

Hvert våpen blir testet individuelt testet, fra en ammunisjons-lot som minimum korrigert kammertrykk i samsvar med tabellen nedenfor:[3]

Korrigert trykktesting: Service Pressure (Pmax) + 25%
Patron Spesifikke Våpen Detaljer Service Pressure Pmax -trykk Testtrykk Ammunisjons-krav
5.56 mm (i 5.56×45 NATO -) Designet for å kamre NATO-ammunisjon 430.0 MPa 537.5 MPa Trykk registrert i "NATO-design" EPVAT-pipe med Kistler 6215 transduser[8][9], HPI GP6 transduser[10] eller med utstyr i henhold til CIP-standarder
7.62 mm (7.62 x 51mm NATO) Designet for å kamre NATO-ammunisjon 415.0 MPa 519.0 MPa Trykk målt i "NATO-design" EPVAT-pipe med Kistler 6215 transduser, HPI GP6 transduser eller med utstyr i henhold til CIP-standarder
9 mm (9 x 19mm NATO) Designet for å kamre NATO-ammunisjon 252.0 MPa 315.0 MPa Trykk målt med "CIP-design" testpipe med posisjon på midten av hylsen.
12.7 mm (12.7×99mm NATO) Designet for å kamre NATO-ammunisjon 417.0 MPa 521.3 MPa Trykk målt i "NATO-design" EPVAT-pipe med Kistler 6215 transduser, HPI GP6 transduser eller med utstyr i henhold til CIP-standarder
Alle andre en- og tohånds skytevåpen med ikke-NATO-kamring Som definert av gjeldende CIP-regler. Som definert av gjeldende CIP-regler.

Trykkgrensene ovenfor for 9×19 mm til 12.7×99 mm er fastsatt av Det britiske forsvardepartementet, og er høyere enn 2008-anbefalingene til CIP sin tilsvarende sivile 9×19 mm Parabellum (CIP sin Pmaks er 235 MPa), samt CIP sin sivile .50 Browning (CIP sin Pmaks er 370 MPa).[11][12] Dermed kan NATO-variantene 9×19mm NATO og 12.7×99mm NATO ansees som overtrykksammunisjon.

I motsetning til den sivile CIP-testprosedyren, så krever NATO EPVAT-testprosedyrene for å få "NATO-kamring" at trykksensoren (transduseren) monteres i forkant hylsemunningen. Fordelen med denne metoden er at man ikke trenger å bore i hylsen for å montere transduseren. Boring før avfyring er alltid en tidkrevende prosess, og NATO sin vurdering er at dette gir raskere kvalitetskontroll og tilbakemelding under produksjonsprosessen. Ulempen med NATO-testoppsettet er at trykket stiger mye raskere i forhold til dersom man har boret i en patron. Dette fører til svingninger med høy frekvens i trykksensoren (cirka 200 kHz for en Kistler 6215 transduser), og krever dermed elektronisk filtrering av det elektriske signalet. Ulempen med dette er at filtreringen også påvirker de lavere harmoniske svingningene der hvor man finner en trykktopp, og dermed gir en liten feil i målingen. Denne lille feilen er ikke alltid godt forstått, og fører til mye diskusjon om filterorden, delefrekvens og filtertype (Bessel- eller Butterworth-filter).[13]

Se ogsåRediger

ReferanserRediger

  1. ^ MEKEK 5.56 mm×45 (SS109/M855) BALL CARTRIDGE EPVAT specifications[død lenke]
  2. ^ MEKEK 5.56 mm×45 (L11/M856) TRACER CARTRIDGE EPVAT specifications[død lenke]
  3. ^ a b c Proof of Ordnance, Munitions, Armour and Explosives, Ministry of Defence Defence Standard 05-101 Part 1 Arkivert 16. juli 2011 hos Wayback Machine. Arkivert 2011-07-16 hos Wayback Machine Siteringsfeil: Ugyldig <ref>-tagg; navnet «dstan.mod.uk» er definert flere steder med ulikt innhold Siteringsfeil: Ugyldig <ref>-tagg; navnet «dstan.mod.uk» er definert flere steder med ulikt innhold
  4. ^ Proof of Ordnance, Munitions, Armour and Explosives, Ministry of Defence Defence Standard 05-101 Part 2 Arkivert 2010-04-08 hos UK Government Web Archive
  5. ^ a b Proof of Ordnance, Munitions, Armour and Explosives, Ministry of Defence Defence Standard 05-101 Part 3 Arkivert 16. juli 2011 hos Wayback Machine. Arkivert 2011-07-16 hos Wayback Machine Siteringsfeil: Ugyldig <ref>-tagg; navnet «ReferenceA» er definert flere steder med ulikt innhold
  6. ^ «NATO Small Arms Ammunition Interchangeability via Direct Evidence Testing» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 15. februar 2010. Besøkt 10. februar 2008. 
  7. ^ «STANAG 4172 (Edition 2) 5.56 mm Ammunition (Linked or Otherwise) 5 May 1993» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 25. januar 2019. Besøkt 13. april 2020. 
  8. ^ «Defining Parameters for Ballistic High Pressure Sensors» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 23. februar 2012. Besøkt 13. april 2020. 
  9. ^ Type 6215 Quartz High-Pressure Sensor for Ballistic Pressure Measurement to 6 000 bar
  10. ^ HPI Piezoelectric High Pressure Transducers – GP Series including NATO Approval
  11. ^ C.I.P. TDCC sheet 9mm Luger
  12. ^ C.I.P. TDCC sheet 50 Browning
  13. ^ «Technical Report ARCCD-TR-95005 5.56 MM M856 TRACER MINI ROUND ROUND ROBIN STUDY, ARDEC/CCAC, October 1995 by Lascelles A. Geddes» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 26. februar 2017. Besøkt 13. april 2020. 

Eksterne lenkerRediger