Sikkerhetsgradert informasjon

Sikkerhetsgradert informasjon[1] er dokumenter eller opplysninger som en lov eller forskrift bestemmer at ikke alle skal ha tilgang til. Adgang til materialet krever ofte sikkerhetsklarering.

Sensur av gradert informasjon
Et utvalg svenske hemmelighetsstempler

Norge rediger

Utdypende artikkel: Gradert informasjon i Norge

I Norge kan gradering skje med hjemmel i følgende regler:

Offentlighetsloven rediger

Utdypende artikkel: Offentlighetsloven

Lov om rett til innsyn i dokument i offentleg verksemd skal sikre at alle kan få innsyn i saksdokumenter i offentlig forvaltning. I utgangspunktet er alle saksdokumenter i forvaltningen offentlige. Loven inneholder en del unntaksregler, og når et dokument ikke skal gjøres tilgjengelig for alle, merkes det med «Unntatt offentlighet», og en henvisning til den relevante paragrafen.

Den tidligere offentlighetsloven, lov om offentlighet i forvaltningen av 1970, ble opphevet 1. januar 2009 samtidig som dagens[når?] gjeldende lov trådte i kraft.

Sikkerhetsloven rediger

Lov om forebyggende sikkerhetstjeneste, også kalt sikkerhetsloven, regulerer adgang til opplysninger som kan skade Norges eller dets alliertes sikkerhet, forholdet til fremmede makter, eller andre vitale sikkerhetsinteresser. Det er fire grader i stigende rekkefølge:

  • BEGRENSET
  • KONFIDENSIELT
  • HEMMELIG
  • STRENGT HEMMELIG

Dokumenter som ikke er graderte kalles ugraderte. Dette er strengt tatt ikke en grad, men påføres ofte i miljøer hvor det håndteres en høy andel graderte dokumenter, for å markere et tydelig skille mellom gradert og ikke-gradert informasjon.

Innenfor NATO brukes et tilsvarende system med følgende grader:

  • NATO UNCLASSIFIED
  • NATO RESTRICTED
  • NATO CONFIDENTIAL
  • NATO SECRET
  • COSMIC TOP SECRET

Dokumenter som er NATO Unclassfied er ikke per definisjon jf CM2002(49) ugradert, men som "Kan unntas offentligheten".

Beskyttelsesinstruksen rediger

Beskyttelsesinstruksen brukes på materiale som ikke kan graderes etter sikkerhetsloven. Den brukes på informasjon som kan skade offentlige interesser, en bedrift, institusjon eller enkeltperson. Det er to grader i stigende rekkefølge:

  • Fortrolig
  • Strengt fortrolig

Denne instruksen er verken lov eller forskrift, men en kongelig resolusjon. Den er hjemlet i Kongens instruksjonsmyndighet, og gjelder derfor bare for statsforvaltningen.

Beskyttelsesinstruksen gir den som håndterer gradert materiale et personlig ansvar for at opplysningene ikke kommer på avveie.[2]

Sverige rediger

I Sverige reguleres sikkerhetsgradering av informasjon av säkerhetsskyddslagen, som trådte i kraft 1. april 2019. Loven fastsetter fire graderinger utfra den skade som avsløring av opplysningen kan medføre for Sveriges sikkerhet:[3]

  1. kvalificerat hemlig ved en særdeles alvorlig skade
  2. hemlig ved en alvorlig skade
  3. konfidentiell ved en ikke ubetydelig skade
  4. begränsat hemlig ved kun begrenset skade

Referanser rediger

  1. ^ [1]
  2. ^ Instruksen § 7 fjerde ledd
  3. ^ [2]

Eksterne lenker rediger