Åpne hovedmenyen

Sikkerhetsklarering kreves for at en person skal kunne ha tilgang til gradert materiale eller installasjoner. Sikkerhetsklareringen blir bare vurdert hvis vedkommende har tjenestlige behov for å ha tilgang til dette, for eksempel i militær sammenheng.

DanmarkRediger

I Danmark[1] foretas personundersøkelser og sikkerhetsklareringer av Politiets Efterretningstjeneste (PET).

Dersom en sivilt virksomhet har bestilt en sikkerhetsklarering for medarbeidere, får virksomheten selv resultatet av PET, og det er opp til virksomheten selv å vurdere resultatet og avgjøre om personen kan gis sikkerhetsklarering.

I 2011 ble det gjennomført sikkerhetssjekk med henblikk på sikkerhetsklarering for 41 500 personer i Danmark.

NorgeRediger

Selve klareringsprosessen består av to steg:

  1. Personen fyller ut en personopplysningsblankett.
  2. Klareringsmyndigheten sjekker bakgrunnen til vedkommende, personopplysningsblanketten samt andre relevante kilder, og utsteder eller avslår sikkerhetsklareringen.

I bakgrunnssjekken blir vedkommendes rulleblad sjekket i politiets registre. I disse registrene vil alle forelegg og dommer være oppført, med unntak av forenklede forelegg, som saneres senest 3 uker etter at forelegget er blitt betalt i sin helhet.

Hvis klareringen blir utstedt, må vedkommende gjennomgå en autorisasjonssamtale med avdelingen som ber om klareringen. I samtalen gjennomgår avdelingens leder eller sikkerhetsansvarlige personopplysningsblanketten, og eventuelle merknader eller uklarheter blir klarlagt.

For at en person skal ha tilgang til informasjon eller installasjoner som er beskyttede, må vedkommende inneha både klarering og autorisasjon.

En sikkerhetsklarering er normalt gyldig i 5 år fra den datoen den blir utstedt.

KlareringsmyndigheterRediger

Det finnes i hovedsak to klareringsmyndigheter i Norge: Sivil klareringsmyndighet (SKM), som behandler anmodninger om sikkerhetsklarering i sivil sektor, og Forsvarets sikkerhetsavdeling (FSA), som behandler anmodninger om sikkerhetsklarering i Forsvaret. Den største klareringsmyndigheten i Norge er FSA, som utfører ca. ⅔ av alle klareringer, hvorav et stort antall er vernepliktige som skal avtjene førstegangstjeneste.

Enkelte klareringsmyndigheter ble videreført på tross av omorganiseringen av klareringsmyndighetene og sentraliseringen til FSA og SKM. Politiets sikkerhetstjeneste og Etterretningstjenesten klarerer eget personell på grunn av disse tjenestenes særegne forhold og behov. I tillegg har domstolene,[2] Stortinget,[3] Statsministerens kontor[4] og Nasjonal sikkerhetsmyndighet sine egne klareringsmyndigheter.

KlareringsnivåerRediger

I Norge er det tre klareringsnivåer:

Norsk betegnelse Tilsvarer i NATO
STRENGT HEMMELIG COSMIC TOP SECRET
HEMMELIG NATO SECRET
KONFIDENSIELT NATO CONFIDENTIAL

Ved sikkerhetsklarering for "strengt hemmelig" kontrolleres ektefelle, foreldre og søsken, i tillegg til hovedpersonen selv. For nivået "hemmelig" kontrolleres hovedperson og ektefelle, mens for "konfidensielt" kontrolleres kun hovedpersonen.

For tilgang til informasjon gradert "begrenset" kreves ingen sikkerhetsklarering, kun gjennomført autorisasjonssamtale.

I ny sikkerhetslov som trådte i kraft 1. januar 2019 er det kommet en ny og forenklet, klareringstype. Denne kalles adgangsklarering og skal i følge sikkerhetsloven benyttes for personell som gis adgang til objekter eller infrastruktur av betydning for vitale nasjonale interesser.

ReferanserRediger