Overtrykksammunisjon

Overtrykksammunisjon, ofte angitt som +P eller +P+, er ammunisjon til skytevåpen som er ladet til høyere trykk enn det som er standard for den gitte patronen, men til mindre trykk enn ammunisjon som brukes til trykktesting. Formålet er som regel å oppnå høyere utgangshastighet.

Speer Gold Dot 8 gram 9×19mm+P i SIG P226-magasiner

+P vs. magnumpatronerRediger

De fleste magnumpatroner er utviklet for høyere arbeidstrykk enn patronene de skal erstatte, men er også designet på en slik måte at de ikke skal kunne brukes i skytevåpen som ikke er spesielt designet for magnumpatroner. Et eksempel er .357 Magnum som er en del lengre enn .38 Special. .38 Special kan derfor trygt brukes i alle .357 Magnum-kamre, men .357 Magnum-ammunisjon vil ikke passe i et .38 Special-kammer.

+P ammunisjon har derimot identiske ytre dimensjoner som standardammunisjon, og oppstod i 1972 da trykkgrensene for ammunisjon ble senket på grunn av nye målemetoder.[trenger referanse] +P ammunisjon skulle gjenskape trykkene som til da hadde vært godkjent for standardpatroner. På grunn av det høyere arbeidstrykket frarådes det å bruke +P-patroner i eldre skytevåpen eller skytevåpen av tvilsom kvalitet.

HistorieRediger

Brenkarakteristikkene til svartkrutt som ble brukt i de tidlige enhetspatronene gjorde at disse patronene typisk opererte med lave arbeidstrykk rundt 170 MPa. Begrensningen var da hylsevolumet, og den eneste måten å øke trykket på var å bytte til en hylse med plass til mer krutt. Et eksempel på dette kan sees på rifler laget av Sharps Rifle Manufacturing Company, som lagde rifler med nominelle kruttmengder fra 4.5 gram (.45-70) til 7.1 gram (.45-110).[1]

Røyksvakt krutt gav derimot langt høyere energitetthet enn svartkrutt, hvilket gjorde det mulig å lade til langt høyere trykk i det samme hylsevolumet som de gamle svartkruttpatronene. Både revolvere og bøylerifler hadde blitt kamret for patroner som .32-20 Winchester og .44-40 Winchester, men riflene var konstruerte for å håndtere mye høyere trykk. Dette førte til at det oppstod spesiell "rifleammunisjon" med høyere utgangshastighet, men som bare trygt kunne skytes i riflene, og altså ikke revolvere. Etter en tid gikk man bort fra slike ladninger både på grunn av faren for sammenblanding, men også på grunn av at det kom nye røyksvake riflepatroner med enda høyere utgangshastigheter på markedet, som for eksempel .30-30 Winchester.[2]

Den første moderne røyksvake patronen som en større ammunisjonsprodusent bevisst ladet til overtrykk var med .38 ACP, en patron som opprinnelig hadde blitt introdusert i 1900 og hadde tilsvarende ytelse som lignende patroner på den tiden. I 1929 ble patronen redesignet som .38 Super med betydelig økt arbeidstrykk, og ble dermed den kraftigste pistolpatronen til selvladere i mange år fremover. Akkurat som "rifleammunisjon" som ikke måtte brukes i revolvere, så måtte ikke .38 Super brukes i eldre .38 ACP-våpen ettersom det høye trykket kunne skape en farlig kombinasjon. .38 Super har i dag fortsatt en viss popularitet i skytesporter som IPSC. Et lignende forsøk på ladninger med overtrykk ble gjort med .38 Special i 1930 ved introduksjonen av .38-44 HV, hvilket til slutt førte til utviklingen av .357 Magnum.[2]

StandarderRediger

I USA vedlikeholder SAAMI standarder knyttet til våpen og ammunisjon. SAAMI publiserer trykkstandarder som tidligere ble målt med kobber-trykkenheter (CUP) og nå for tiden psi basert måling med piezoelektrisk transduser-instrumentering. Offisielle +P-trykkstandarder har blitt fastsatt av SAAMI for enkelte patroner. Generelt pleier SAAMI +P-patroner å ligge ligge cirka 10 % høyere trykk enn standardpatroner (se tabell nedenfor). SAAMI har ikke noen +P+ standard, men denne notasjonen med de to plussymbolene brukes ofte av produsenter for å indikere at arbeidstrykket er enda høyere enn +P SAAMI-standarden. Både +P og +P+ ligger under trykknivåene til ammunisjon for makstrykktesting. Grensetrykkene har blitt fastsatt av SAAMI basert på en prosentandel av arbeidstrykket. Den øvre grensen for +P+ er satt på 30-40 %.[3] Til sammenlikning kan magnumpatroner ofte ha nesten dobbelt så høyt trykk som originalpatronen de skal erstatte.

"Høyere trykk" tolkes ikke nødvendigvis på samme måte som "høyt trykk". +P-patroner har generelt langt lavere arbeidstrykk enn vanlige magnum-patroner. +P-patroner er derimot designet på en slik måte at sjansen for eksplosjon er minimal dersom en skytter uforvarende skulle komme til å bruke en +P-patron i et våpen som i utgangspunktet ikke er godkjent for slik ammunisjon, gitt at våpenet er i god stand. Gjentatt skyting med +P-ammunisjon i et våpen som ikke er godkjent for det vil føre til raskere slitasje, og kan etter en lang tids bruk føre til mekanisk svikt. +P-ammunisjon bør derfor bare brukes i skytevåpen som er godkjent av produsenten som trygg for +P.

Kommersielt tilgjengelige +P-patronerRediger

Blant patroner som vanligvis tilbys med +P-ladninger er 9×19 mm, .45 ACP, og .38 Special, som alle oppstod tidlig på 1900-tallet. Siden den gang har det vært betydelig fremgang innen metallurgi og materialkvalitet, og av den grunn kan ammunisjon for moderne skytevåpen ofte trygt lades til høyere trykk. Mange skytevåpenprodusenter spesifiserer i dag videre i hvilken grad våpenet kan benytte +P-ammunisjon. For eksempel er det mange .38 Special-revolvere med rammer laget av legeringer i aluminium som ikke regelmessig bør skytes med +P-ammunisjon. Selve sylinderen tåler som regel det økte trykket, men slitasjen på revolveren vil øke.

SAAMI-spesifikasjoner for vanlige +P-patronene er som følger:

Patron Standard-trykk +P-trykk Kommentar
9×19 mm 240 MPa
(35 000 psi)
265 MPa
(38 000 psi)
10 % økning
.38 Special 117 MPa
(17 000 psi)
128 MPa
(18 500 psi)
9 % økning
.45 ACP 145 MPa
(21 000 psi)
160 MPa
(23 000 psi)
9,5 % økning
.38 Auto 180 MPa
(26 500 psi)
250 MPa
(36 500 psi)
38 % økning for å gjøre .38 Super
.257 Roberts 370 MPa
(54 000 psi)
400 MPa
(58 000 psi)
7,5 % økning

+P+ - betegnelsen brukes for øyeblikket ikke av SAAMI, men brukes av noen amerikanske ammunisjonsprodusenter for å vise til ladninger som overstiger +P -SAAMI-spesifikasjonen. En kilde oppgir en 9x19 mm +P+ -ladning med arbeidstrykk på 290 MPa, altså en økning på 20 % over det normale arbeidstrykket på 240 MPa, mens .38 Special +P+ oppgis til 150 MPa, altså en økning på 29 % over normalt arbeidstrykk.[4]

Mange produsenter av ammunisjon og ladekomponenter oppgir ladedata for spesielle formål. Disse ladningene er ofte laget for å gi maksimal ytelse til eldre patrontyper som brukes i nye og sterkere skytevåpen som tåler høyere trykk. Et eksempel på dette er .45 Colt-ladninger fra Buffalo Bore Ammunition. Den opprinnelige trykkgrensen for den gamle svartkruttpatronen .45 Colt er 96 MPa, hvilket skal gi trygge arbeidstrykk selv for skytevåpen bygget i 1873 da patronen ble innført. Med moderne messinghylser og moderne revolvere som for eksempel Ruger Blackhawk (opprinnelig kamret for .44 Magnum) så kan .45 Colt trygt skytes med langt høyere trykk uten å ta skade. Slike ladninger er imidlertid ikke så vanlige, ettersom arbeidstrykket nesten er dobbelt så høyt, hvilket kan føre til sprengning av skytevåpen beregnet for trykk på svartkruttnivå.

Hjemmelading til overtrykkRediger

Enkelte eldre patroner, særlig patroner som opprinnelig var ladet med svartkrutt (som for eksempel .45 Colt og .45-70, begge fra 1873) er det i dag med moderne krutt teknisk mulig å lade til langt høyere trykk enn hva som opprinnelig var mulig. Ettersom mange moderne skytevåpen fint kan tåle det ekstra trykket er det dermed mulig å oppnå moderne ytelse med en eldre patrontype. Man bør imidlertid være forsiktig med å bruke slik ammunisjon i eldre skytevåpen, og på grunn av den potensielle faren er slike ladninger som regel bare tilgjengelig i ladebøker eller i lavt volum fra ammunisjonsprodusenter. Ladedataene eller ammunisjonspakken vil da ofte angi hvilke våpenmodeller som kan eller ikke kan benytte seg av ammunisjonen på en trygg måte.[5][6]

I mange tilfeller er ladninger i ladebøker ikke trykktestet, men istedet testet ved skyting i en gitt våpenmodell før man deretter ser etter trykktegn på tennhetter og tomhylser.[7] Følgende tabell viser noen amerikanske +P-ladninger som ikke er SAAMI-godkjente, men som istedet er publisert selvstendig av amerikanske ammunisjonsprodusenter.

Blekkpatron Standard press +P press Notater
.44 Magnum 250 MPa
(36 000 psi)
300 MPa
(43 500 psi)
21 % økning, Garrett Cartridge, Ruger og Dan Wesson DA-revolvere, long-frame single action-ombygninger
.45 Colt 96 MPa
(14 000 psi)
160 MPa
(23 500 psi)
68 % økning, Accurate Powder loading manual, kun for Ruger and T/C[8]
.45-70 193 MPa
(28 000 psi)
240 MPa

(35000 psi)

25 % økning, Garrett Cartridge, moderne rifler inkludert bøyle- og knekkrifler[5]
.45-70 193 MPa
(28 000 psi)
275 MPa

(40000 psi)

43 % økning, Accurate Powder loading manual, Ruger og lignende mekanismer med høy styrke[9]

Bruk av overtrykksammunisjonRediger

Overtrykksammunisjon bør ikke brukes med mindre våpenet er eksplisitt merket med +P eller på en annen måte dokumentert som trygt. Ammunisjon ladet til +P-trykk vil ofte ha tydelig +P-merking på hylsebunnen. Bruk av overtrykksammunisjon gjør at våpenet slites raskere, og dermed får redusert levetid.[10]

Overtrykkspatroner kan gi utfordringer med brukervennlighet i form av økt munningsblåst og rekyl, samt utfordringer med pålitelighet ved for eksempel at den økte rekylen kan påvirke vekslingen til rekylopererte våpen. I revolvere kan kulene i ekstreme tilfeller løsne fra hylsene under rekyl om patronene har blitt ladet med for dårlig kulehold. Dersom noen av kulene i sylinderen bare kommer litt ut kan dette stoppe sylideren fra å rotere.[11]

Hastighet på overtrykksammunisjonRediger

Formålet med +P-patroner er som regel å få høyere utgangshastighet for en gitt kulevekt i forhold til patroner med standardtrykk. Imidlertid viser +P-merkingen bare til trykktoppen, hvilket ikke alltid reflekterer hastigheten ettersom det er arealet under trykkurven som bestemmer den totale kinetiske energien som overføres til kulen. Mange faktorer kan være medvirkende til trykktoppen for en ladning, som for eksempel:

  • Kulevekt
  • Settedybde, som påvirkes av:
    • Kulemateriale
    • Kuleform
    • Kulelengde
  • Kulediameter
  • Pipediameter
  • Kammerutforming
  • Kulehardhet
  • Pipefriksjon
  • Kulehold (krymp)
  • Brennhastigheten til kruttet
  • Type tennhette (pistol eller rifle, stor eller liten, vanlig eller magnum)
  • Hylsevolum

På grunn av disse faktorene er det mulig å ha to ulike ladninger med samme kule og utgangshastighet, men hvor den ene patronen er ladet til standardtrykk og den andre til +P-trykk. Selv i samme skytevåpen og med de samme ladekomponentene (kule, krutt og tennhette) har det vist seg at patroner med lite hylsevolum og høyt arbeidstrykk (som f.eks..40 S&W) får en betydelig økning i trykk med veldig små forskjeller i settedybde. Det har for eksempel med .40 S&W blitt demonstrert en trykkøkning på 20 % med 1,2 mm endring i settedybde.[12]

Se ogsåRediger

ReferanserRediger

  1. ^ «The Shiloh Sharps .45-110». Besøkt 2. oktober 2014. 
  2. ^ a b Frank C. Barnes, ed. Stan Skinner. Cartridges of the World, 10th Ed. Krause Publications. ISBN 0-87349-605-1. 
  3. ^ «How are proof pressures determined?». Besøkt 2. oktober 2014. 
  4. ^ «What is +P and +P+ ammunition?». Besøkt 2. oktober 2014. 
  5. ^ a b «Garrett Cartridge». Besøkt 2. oktober 2014. 
  6. ^ «Condensed Load Guide Version 3.2.2» (PDF). Accurate Powder. Arkivert fra originalen (PDF) 16. mai 2008. 
  7. ^ Hydra-Shok ballistics Arkivert 24. februar 2007 hos Wayback Machine. Arkivert 2007-02-24 hos Wayback Machine
  8. ^ Accurate Powder. «.45 Colt (Ruger & T/C only)» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 20. november 2008. 
  9. ^ Accurate Powder. «.45-70 High Pressure» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 30. september 2007. 
  10. ^ «HK USP Operators Manual» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 13. april 2004. Besøkt 2. oktober 2014. 
  11. ^ "Titanium Taurus" in Small Arms Review Arkivert 30. januar 2007 hos Wayback Machine. Arkivert 2007-01-30 hos Wayback Machine
  12. ^ «How do changing various components affect chamber pressure and velocity?». Besøkt 2. oktober 2014.