Vannliljetorvlibelle

insektart
(Omdirigert fra Nøkkrosetorvlibelle)
Vannliljetorvlibelle
Eldre hanner får blåpudring på bakkroppen.
Eldre hanner får blåpudring på bakkroppen.
Vitenskapelig(e)
navn
:
Leucorrhinia caudalis
Carpentier, 1840)
Norsk(e) navn: vannliljetorvlibelle[1]
(vannlilje-torvlibelle)
Hører til: libeller,
øyenstikkere og libeller,
øyenstikkere
IUCNs rødliste: [2]
ver 3.1
UtryddetUtryddet i vill tilstandKritisk truetSterkt truetSårbarNær truetLivskraftigStatus iucn3.1 LC-no.svg

LC — Livskraftig

Norsk rødliste for arter: [3]
Regionalt utryddetRegionalt utryddet i vill tilstandKritisk truetSterkt truetSårbarNær truetLivskraftigStatus iucn3.1 reg-NT-no.svg

NT — Nær truet

Habitat: i tilknytning til ferskvann
Utbredelse: Europa.
sørøstlige Norge, langs kysten til Telemark.

Vannliljetorvlibelle er en libelle som tilhører familiegruppen libeller (Libellulidae). Vannliljetorvlibelle er fredet i Norge.

UtbredelseRediger

Vannliljetorvlibelle er utbredt i det sentrale og østlige Europa. Finnes i og det sørøstlige Danmark, Sverige og Finland. I sørøstlige Norge langs kysten til Telemark.[1] Arten har et lite utbredelsesområde på Østlandet. Habitatet er mindre sjøer og tjern med rent vann og flytebladsvegetasjon (nøkkeroser) i lavlandet. Det er ingen tegn på vesentlig reduksjon i bestanden og arten kvalifiserer ikke til å bli rødlistet etter IUCN-kriteriene.[3]

UtseendeRediger

Kjønnene er noe ulike. Hunnens bakkropp er mørk brun-svart med gule flekker. Hannen har gule render mellom hver av bakkroppens segmenter (ledd). Eldre hanner får gjerne en blåpudring på bakkroppen. Analvedhenget, bakerst på bakkroppen er hvitt, og labialpalpene ved munnen, er mørk. Foran på hodet (frons) har hvit farge.

Vingene holdes i en rett vinkel ut fra kroppen i hvile. Vingemerket (pterostigma) er hvit. Vingespennet er mellom 60 og 70 millimeter.

LevevisRediger

Nymfen lever på bunnen i åpne innsjøer og vannhull med steder der det er rik undervannsvegetasjon kombinert med flytende vannplanter som vannliljer.

Eggene legges i vann. Utviklingen tar 3 år. Nymfen overvintrer i vegetasjonen, blant planter og mose. De voksne (imago) øyenstikkerne finnes vanligvis ikke langt fra stedet der de levde som nymfe.

Flygetiden er fra midten av juni til august.

Vannliljetorvlibelle har ufullstendig forvandling, overgang fra nymfe til det voksne kjønnsmodne insektet går gradvis gjennom flere hudskift (nymfestadier). Nymfene lever i vann og ligner derfor lite på de voksne (imago), bortsett fra størrelsen. Når nymfen kommer til det siste hudskiftet finner den et strå eller noe, der den kan klatre opp over vannflaten. Her blir den hengende, mens huden revner på ryggsiden. Den nyklekte øyenstikkeren blir hengende på den gamle huden, eller like ved siden av, helt til den nye huden er noe herdet, og vingene har fått sin endelige form.

Fredet i NorgeRediger

Vannliljetorvlibelle er en av tre norske arter av libeller som er fredet etter Bern-konvensjonen.[4] Dette fordi de har hatt stor tilbakegang, grunnet at leveområdene (habitatene) har forsvunnet. Noen arter krever helt spesielle livsbetingelser.

ReferanserRediger

  1. ^ a b «Artsdatabankens artsopplysninger». Artsdatabanken. 26. juli 2020. Besøkt 26. juli 2020. 
  2. ^ IUCN 2006. 2006 IUCN Red List of Threatened Species. www.iucnredlist.org. Søkedato: 26. januar 2010.
  3. ^ a b «Artsdatabankens rødliste for arter». Artsdatabanken. 18. november 2015. Besøkt 26. juli 2020. 
  4. ^ Forskrift av 21. desember 2001 om fredning av truede arter.

LitteraturRediger

  • Kjærstad, Gaute; Andersen, Trond; Olsvik, Hans A. og Brittain, John E. 2010. Døgnfluer, øyenstikkere, steinfluer og vårfluer. Ephemeroptera, Odonata, Plecoptera, Trichoptera. i Norsk rødliste for arter 2010. Artsdatabanken. Side 227-234.
  • Holmen, M. & H. Pedersen. 1995. Odonata i Danmark, foreløbig status 1995. Nordisk Odonatologisk forum. Vol 2, side 4
  • Olsvik, Hans. & Dolmen, Dag. 1992. Distribution, habitat, and conservation status of threatened Odonata in Norway. Fauna norv. B. 39. Side 1-21.
  • Stenløkk, Jan. 2001. Revidert og utvidet fredning av norske insekter. Norsk entomologisk forening. Insekt-Nytt 26 (3-4), s. 6-10
  • Sahlén, Göran. 1996. Sveriges Trollsländor. Feltbiogerna. 165 sider. ISBN 91-85094-43-9

Eksterne lenkerRediger