Mjörn

Innsjø i Västergötland, Sverige

Mjörn er en innsjø i Västergötland i Sverige, delt mellom Alingsås og Lerums kommuner og inngår i Göta älvs nedbørsområde. Innsjøen er 48 meter dyp, har en overflate på 54,5 kvadratkilometer og er 57,1 meter over havet.

Mjörn
Utsyn over Mjörn
LandSverige
LänVästra Götalands län
KommuneAlingsås kommune, Lerum kommune
Areal 54,59 km²[1]
Høyde 57,9 moh.[1]
Dybde48 m (maks)[2]
15,7 m (snitt)[2]
Volum0,855 km³ [2]
VassdragGöta älv
UtløpSäveån
Del avSkagerrak og Kattegat vanndistrikt
Posisjon
Kart
Mjörn
57°54′N 12°24′Ø

Geografi og natur rediger

Mjörn er 16 km lang og 7 km på det bredeste. I sjøen finnes omkring 60 øyer som er navngitt. På østsiden ligger byen Alingsås og på vestsiden ligger tettstedene Sjövik och Björboholm.[3]

Mjörn har innløp fra blant annet Anten i nord og Säveån gjennom Alingsås i nordøst. Det samlede nedbørsområdet utgjør 1 115,33 kvadratkilometer, herunder 41 % skog og 35,8 % vannflater. Bebyggelse i området dekker 8,65 kvadratkilometer eller 6 % av nedbørsfeltet. Utløpet er i sørøst gjennom kraftverket ved Solveden til Sävelången, og videre gjennom Säveån til Göta älv i Göteborg.

I og rundt Mjörn innes flere verdifulle biologiske, geologiske og kulturhistoriske områder. Ifølge länsstyrelsen har Mjörn blitt klassifisert som en sjø med "särskilt högt naturvärde”, som er høyeste kategorien. På Brobacka naturum i nordenden av Mjörn er Skandinavias største jettegrytefelt. Den største måler ca 18 meter i diameter. Grytene ble dannet da innlandsisen dekket området. Smeltevannets store fart gjennom den trange passasjen i Brobacka dro med seg steiner som roterte i strømhvirvlene. Området er lett tilgjengelig med merkede stier, skilt og utsiktssteder.

Mjörn har vært en del av Vesterhavet, og i dag finnes rester fra denne perioden, blant annet såkalte glacialmarine relikter, reker som har tilpasset seg ferskvann.

Dyreliv rediger

Mjörn är en fiskerik innsjø; det er påvist atten ulike arter, herunder gjedde, abbor, gjørs, ål, vederbuk, lake og lagesild. Av de mer uvanlige, er steinsmett, niøye og den spesielle Mjörnørreten.[4]

Mjörn byr også på et rikt fugleliv. Her finns rent maritime arter som normalt ikke hører hjemme i innsjømiljø, som f.eks. svartbak, tjeld og ærfugl. Andre hekkende fugler er storlom, fiskeørn, dverglo og siland. Det er etablert flere fuglefredningsområder.

Øyer i Mjörn rediger

Samtlige øyer i Mjörn er område med høy naturverdi. Noen av dem utgjør fuglefredningsområder. Så sent som på 1950-tallet ble det drevet jordbruk på fire av de største øyene. Nå finnes det fastboende bare på Bokö og på den lille øya Kärleken utenfor Bjørboholm. En av de mest kjente øyene er Risön. Sammen med øyene Svensholmen og Risö Skär utgjør den Risön naturreservat.

Risön ble utropt som republikk den 6. juli 1894. Republikken må betraktes som en «spøk på alvor», og president er Stefan Svensson. I republikken arbeides det med spørsmål om natur, miljø og husflid. Republikken har også en regjering med representanter fra et tjuetals foreninger med tilknytning til Mjörn. Videre har de eget flagg, forsvarsmakt, grunnlov, mynt (risöret), nasjonalsang (En afton vid Mjörn), nasjonalblomst samt bil- og trafikkminister - tiltross for bilforbudet på Risön.

Bruk rediger

Mjörn er et viktig rekreasjonsområde, både for bading, båtliv og fiske. Mjörns Ångbåtsförening driver trafikk med dampbåten S/S Herbert, bygd i 1905. Sportsfiske er kontrollert av Alingsås Sportfiskeförening, som i 1996 arrangerte svensk mesterskap i isfiske på Mjörn. Sykkelkonkurransen Mjörn Rundt arrangeres årlig, med start og mål i Alingsås.

Da jernbanen kom til området, økte byggingen av tidstypiske sommervillaer. Mange av disse var eid av velstående kjøpmenn, for det meste fra Göteborg. Flere av disse husene er fortsatt der, langs Mjörns strender.

Historie rediger

Flere utgravninger har blitt gjort på Risön, og det er funnet gjenstander fra steinalderen (før 1800 f.Kr.)[5] Gjenstandene bevares på Göteborgs arkeologiska museum.

Det eldste navnet på innsjøen er Mior. Den er nevnt allerede i Västgötalagen (år 1350) som allmenningssjø.

Riksgrensen til Danmark-Norge gikk her i årene 1613-1619, etter fredsavtalen i Knäred.

Referanser rediger

  1. ^ a b «Sjöareal och sjöhöjd» (PDF). Sveriges meteorologiska och hydrologiska institut. Besøkt 28. september 2016. 
  2. ^ a b «Sjödjup och sjövolym» (PDF). Sveriges meteorologiska och hydrologiska institut. Besøkt 28. september 2016. 
  3. ^ «Min karta». Lantmäteriet. Besøkt 24. mai 2021. 
  4. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 14. januar 2013. Besøkt 4. august 2008. 
  5. ^ Riksantikvarieämbetet, Alingsås 129:1

Eksterne lenker rediger