Michael F. Czerny (født 18. juli 1946 i Brno i Tsjekkoslovakia) er en kanadisk katolsk ordensgeistlig og kuriekardinal. I Canada, Latin-Amerika, Afrika og Roma har han arbeidet for kirkens sosiallære og sosial rettferdighet. Han har virket i den romerske kurie siden 2010, som kardinal siden 2019.

Michael Czerny
Født18. juli 1946[1]Rediger på Wikidata (77 år)
Brno[1]
BeskjeftigelseUniversitetslærer, katolsk prest (1973–), katolsk biskop (2019–) Rediger på Wikidata
Embete
  • Kardinal (2019–)
  • kardinaldiakon (2019–)
  • prefect (Dicastery for Promoting Integral Human Development, 2022–)
  • president (Vatican COVID-19 Commission, 2022–) Rediger på Wikidata
Utdannet vedUniversity of Chicago Divinity School
University of Chicago
NasjonalitetVatikanstaten
Canada
UtmerkelserKlaus-Hemmerle-prisen (2024)[2]
Våpenskjold
Michael Czernys våpenskjold

Liv og virke rediger

Bakgrunn rediger

Michael Czerny ble født i Brno av moren Winifred Hayek Czerny og faren Egon Czerny. Han ble døpt i kirken Saty Jakub i Brno.[3]

Hans mors familie var jødiske konvertitter til katolisismen. Etter at nazistene okkuperte Tsjelkkoslovakia ble hans morforeldre og to av morens brødre internert i Theresienstadt (Terezín), der bestefaren døde. De øvrige ble så bragt til Auschwitz, og brødrene døde i arbeidsleirer. Michaels mor ble fordi hun var jødisk tvunget til gårdsarbeide og så fengslet i tyve måneder, og faren Egon Czerny ble tvunget til gårdsarbeide fordi han nektet å skille seg fra henne; [4] dette var tvangsarbeid i en leir i Postoloprty de siste åtte månedene av Andre verdenskrig.[5]

I 1948 emigrerte foreldrene med skip til Canada sammen med ham som smårolling og hans nyfødte bror. Etter eksamen fra Loyola High School i Montréal trådte han inn i jesuittordenen den 14. august 1964.

Prest rediger

Han ble ordinert til prest 9. juni 1973 i Willowdale i Toronto i det som da var jesuittenes øvrekanadiske provins. I 1978 tok han doktorgrad fra University of Chicago med en avhandling om Ludwig Feuerbach og Karl Marx.

Virke i Canada og i El Salvador rediger

I 1979 grunnla pater Michael Czerny Center for Faith and Social Justice i Toronto, som han ledet som direktør til 1989. Deretter ble han viserektor ved Universidad Centroamericana «José Simeón Cañas» i San Salvador i El Salvador, og direktør for det tilknyttede Institutt for menneskerettigheter (Instituto de Derechos Humanos – IDHUCA).[6]

Jesuittenes generalkurie i Roma, Afrika rediger

Fra 1992 til 2002 jobbet Czerny ved jesuittenes generalkurie i Roma som sekretær for sosial rettferdighet. I 2002 grunnla han African Jesuit AIDS Network og drev det til 2010. I løpet av disse åtte årene initierte og koordinerte han jesuittordenens arbeid i nesten 30 land i Afrika sør for Sahara for ofre for HIV/Aids, med sjelesorg, utdannelse, helsetjeneste og sosial og åndelig støtte og og motarbeidelse av sosial stigmatisering. I løpet av denne tiden underviste Michael Czerny også ved Hekima University College ved Catholic University of Nairobi. I 2009 refererte han til erfaringen med at kondomer i Afrika stort sett er ineffektive for å forhindre HIV, til tross for erfaringene utenfor Afrika og i identifiserbare undergrupper (f.eks. prostituerte eller homofile menn).

Den romerske kurie rediger

Fra 2010 til 2016 arbeidet han i Roma ved Det pavelige råd for rettferdighet og fred som personlig assistent for kardinal Peter Turkson. I 2015 påpekte han at «begrensningene og fragmenteringene» av kirkestrukturen i Amazonas gjør det vanskelig for kirken å gå inn for urfolks rettigheter og skaperverkets integritet. Denne fragmenteringen forsøkes overvunnet av Amazon-nettverket Red Eclesial Panamazónica (REPAM), grunnlagt i 2014.

Den 14. desember 2016 utnevnte pave Frans ham til undersekretær for underavdelingen for migranter og flyktninger i Dikasteriet for integral menneskelig utvikling, med virkning fra 1. januar 2017. Han ble utnevnt sammen med Fabio Baggio.[7]

I 2016 ga han Timothy Schmalz i oppdrag å lage skulpturen Angels Unawares, som skildrer en båt som frakter migranter og flyktninger iført klær som identifiserer dem med en rekke kulturer og tidsperioder. Den ble innviet i 2019 på Petersplassen i Vatikanet.[8]

Pave Frans utnevnte ham til stemmeberettiget medlem av 2018-synoden av biskoper for ungdom, tro og yrkesvalg i Roma. I oktober 2018 uttalte han at retorikken som ble brukt for å beskrive migrasjon og flyktningebevegelser var misvisende.

4. mai 2019 utnevnte pave Frans ham til en av to spesialsekretærer for biskopssynoden for Amazonia i oktober 2019. På pressekonferansen som presenterte synodens sluttdokument, sa han at kirken må lære å respektere kulturelle forskjeller: «Å ikke anta at måten jeg går på eller måten vi går på er definitivt, er normen og slik den bør være. Forskjeller må erkjennes.»

Kardinal, titulærerkebiskop rediger

Den 1. september 2019 kunngjorde pave Frans i konsistoriet 5. oktober 2019 at han aktet å oppta ham som kardinaldiakon i kardinalskollegiet.[9] I samme måned ble han utnevnt til titulærerkebiskop pro hac vice av Beneventum. Paven bispeviet ham personlig dagen før han skulle kreeres.[10] Medkonsekratorer var kuriekardinalene Pietro Parolin og Peter Turkson. Ved kardinalskreeringen den 5. oktober 2019 tildelte paven ham titulærediakoniaen San Michele Arcangelo a Pietralata.[11]

Den 21. februar 2020 utnevnte pave Frans ham til medlem av Kongregasjonen for folkenes evangelisering,[12] og den 8. juli samme år til medlem av Det pavelige råd for interreligiøs dialog.[13] Czerny ble utnevnt til jurymedlem for Zayed Award for Human Fraternity i juni 2021.[14]

Fem år etter opprettelsen av Dikasteriet for integral menneskelig utvikling og etter en evaluering sommeren 2021, reorganiserte pave Frans ledelsen av denne kurieorganet med virkning fra 1. januar 2022. På dette tidspunkt ble kardinal Peter Turkson løst fra embedet som prefekt og etterfulgt «ad interim» av Czerny.[15] Den 23. april samme år ble kardinal Czerny utnevnt av pave Frans til prefekt for dikasteriet.[16]

Kardinal Czerny har også vært president for Vatikanets COVID-19-kommisjon siden 1. januar 2022, som tar for seg covid-19-pandemiens sosioøkonomiske utfordringer fremover.

Etter den russiske invasjon av Ukraina i februar 2022 sendte pave Frans kardinal Michael Czerny til Ukraina med humanitær hjelp; han ble ledsaget av kardinal Konrad Krajewski, som leder av administrasjonen av apostoliske almisser.[17] Dette oppdraget, som involverte flere reiser[18][19], ble sett på som et høyst uvanlig skritt i det pavelige diplomati.[20]

Bøker rediger

Episkopalgenealogi rediger

Hans episkopalgenealogi er:

Referanser rediger

  1. ^ a b GCatholic person ID 61077[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ «Klaus-Hemmerle-Preis 2024 geht an Kardinal Michael Czerny (SJ) |», besøkt 5. desember 2023[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ https://www.svatyjakub.cz/
  4. ^ Winfield, Nicole (9. august 2022). «Vatican cardinal honors Jewish convert, tells his own story». National Catholic Reporter. Associated Press. 
  5. ^ «Cardinal Czerny: My family during World War II» (engelsk). Vatican News. 7. desember 2019. Besøkt 1. januar 2022.  Interview
  6. ^ Mickey Conlon (3. november 2019). «Cardinal Czerny’s courageous past in El Salvador remembered» (engelsk). Crux. Besøkt 1. januar 2022. 
  7. ^ «Nomina di Sotto-Segretari del Dicastero per il Servizio dello Sviluppo Umano Integrale». Tägliches Bulletin (italiensk). Presseamt des Heiligen Stuhls. 14. desember 2016. Besøkt 14. desember 2016. 
  8. ^ Megan Williams (29. september 2019). «Canadian artist's bronze statue depicting plight of refugees in boat unveiled at St. Peter's Square in Rome» (engelsk). CBC. Besøkt 1. januar 2022. 
  9. ^ «Annuncio di Concistoro il 5 ottobre per la creazione di nuovi Cardinali». Tägliches Bulletin (italiensk). Presseamt des Heiligen Stuhls. 1. september 2019. Besøkt 1. september 2019. 
  10. ^ «Ordinazione Episcopale conferita dal Santo Padre Francesco». Tägliches Bulletin (italiensk). Presseamt des Heiligen Stuhls. 4. oktober 2019. Besøkt 5. oktober 2019. 
  11. ^ «Concistoro Ordinario Pubblico: Assegnazione dei Titoli». Tägliches Bulletin (italiensk). Presseamt des Heiligen Stuhls. 5. oktober 2019. Besøkt 5. oktober 2019. 
  12. ^ «Nomina di Membri dei Dicasteri della Curia Romana». Tägliches Bulletin (italiensk). Presseamt des Heiligen Stuhls. 21. februar 2020. Besøkt 21. februar 2020. 
  13. ^ «Nomina di Membri del Pontificio Consiglio per il Dialogo Interreligioso». Tägliches Bulletin (italiensk). Presseamt des Heiligen Stuhls. 8. juli 2020. Besøkt 8. juli 2020. 
  14. ^ «Nominations open for 2022 Zayed Award for Human Fraternity» (engelsk). Vatican News. 1. juli 2021. Besøkt 1. januar 2022. 
  15. ^ «Comunicato della Sala Stampa della Santa Sede». Tägliches Bulletin (italiensk). Presseamt des Heiligen Stuhls. 23. desember 2021. Besøkt 23. desember 2021. 
  16. ^ Nomina del Prefetto, del Segretario e del Sotto-Segretario del Dicastero per il Servizio dello Sviluppo Umano Integrale, Presseamt des Heiligen Stuhls, Tägliches Bulletin den 23. april 2022
  17. ^ Philip Pullella, Crispian Balmer (6. mars 2022). «Pope Francis says 'rivers of blood' flowing in Ukraine war» (engelsk). Reuters. Besøkt 21. april 2022. 
  18. ^ «Pope sends cardinal to Ukraine to show solidarity with refugees». CNN (engelsk). 14. mars 2022. Besøkt 21. april 2022. 
  19. ^ «Pope Francis blessed an ambulance that the Vatican sent to Ukraine». Infobae (engelsk). 26. mars 2022. Besøkt 21. april 2022. 
  20. ^ Associated Press. «Pope Francis dispatches 2 cardinals to Ukraine» (engelsk). Besøkt 21. april 2022. 
  21. ^ poli, lest 13. august 2022