Wikipedia

Pietro Parolin

italiensk diplomat og prest

Pietro Parolin (født 1955) er en italiensk kardinal og erkebiskop. Han er siden den 15. oktober 2013 kardinalstatssekretær.[7]

Pietro Parolin
Født17. jan. 1955[1]Rediger på Wikidata (70 år)
Schiavon
BeskjeftigelseKatolsk prest (1980–), diplomat, erkebiskop, sekretær, jurist, katolsk biskop (2009–) Rediger på Wikidata
Embete
  • Statssekretær (2013–) Rediger på Wikidata
Utdannet vedPontificia Ecclesiastica Academia
Gregoriana
FarLuigi Parolin
MorAda Miotti Parolin
SøskenGiovanni Parolin
Maria Rosa Parolin
NasjonalitetItalia
Medlem avPontificia Academia Sancti Thomae Aquinatis[2]
Kongeriket Marokkos Akademi (assosiert medlem)[3]
Utmerkelser
21 oppføringer
Stort fortjenstkors av Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden (2009)
Storkors av Republikken Italias fortjenstorden (2005)[4]
Stjerneordenen (2015)
Kommandørkors med stjerne av Republikken Polens fortjenstorden (2009)
Stara Planina-ordenen
Storkors av Kristusordenen[5]
2. klasse av Ukrainas fortjenstorden (2023)[6]
Republikken Italias fortjenstorden
Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden
Kristusordenen
Danilo Is orden
Den aztekiske ørns orden
Ungarns fortjenstorden
Order of Merit for Distinguished Services
Sankt Mauritius' og Sankt Lasarus' orden
Vytautas den stores orden
Trestjerneordenen
Ordenen for fortjenester
Republikken Serbias orden
Republikken Polens fortjenstorden
Æresordenen
Signatur
Pietro Parolins signatur
Våpenskjold
Pietro Parolins våpenskjold
Pietro Parolin på Commons

Liv og virke

rediger

Bakgrunn

rediger

Pietro Parolin ble født i Schiavon i provinsen Vicenza, og var sønn av en jernvarebutikksjef og en barneskolelærerinne. Han hadde en søster og en bror. Da gutten var ti år gammel, døde faren i en bilulykke.[8]

Etter eksamen fra humanistisk gymnasium (Liceo classico) i Vicenza, begynte Pietro Parolin på presteseminaret i Vicenza i 1969 og studerte katolsk teologi og filosofi der. Han fullførte studiene med en bachelorgrad i teologi ved Det teologiske fakultet i Nord-Italia i Milano. I 1979 ble han ordinert til diakon og virket deretter i menigheten Santissima Trinità i Schio.

Prest

rediger

Den 27. april 1980 ble Pietro Parolin presteviet av biskop Arnoldo Onisto i katedralen i Vicenza. Han var deretter kapellan i Schio til 1982. Så bestemte hans kirkelig overordnede seg for å sende ham til Roma for å studere kirkerett ved Det pavelige gregorianske universitet (Gregoriana) med utsikter til deretter å sette han inn i Vicenzas kirkerlige domstol.[9] Han ble imidlertid «oppdaget» av Vatikanet, og fristilt for en annen kirkelig karriere. Fra 1984 til 1986 studerte Parolin ved Det pavelige diplomatakademi, og tok sin doktorgrad i kirkerett ved Gregoriana i 1986.

Den 1. juli 1986 gikk Parolin inn i Den hellige stols diplomatiske tjeneste og arbeidet først ved det apostoliske nuntiatur i Nigeria. Der hvor han ble kjent med de problemer som der kunne plage relasjoinene mellom kristne og muslimer.

I 1989 ble Pietro Parolin flyttet til den apostoliske delegasjon i Mexico. Der bidro han i sluttfasen av arbeidet som var startet under den apostoliske delegat erkebiskop Girolamo Prigione og som førte til den juridiske anerkjennelse av den katolske kirke i 1992, og til etableringen av diplomatiske forbindelser mellom Den hellige stol og Mexico etter 130 år. Disse forhandlingene førte til at Mexico i offisielt henseende mistet sitt sekulære og anti-geistlige preg, som hadde vært forankret i grunnloven,[8][10] og som tidligere på 1900-tallet hadde manifestert seg i alvorlige katolikkforfølgelser og Cristerokrigen.

 
Erkebiskop Parolin i Caracas, 2012.
 
President Barack Obama og erkebiskop Parolin, 2014.
 
Kardinal Parolin og Spanias statsminister Mariano Rajoy, 2016.
 
Kardinal Parolin med Vladimir Putin, 2017.
 
Polens statsminister Mateusz Morawiecki med Pietro Parolin.
 
Parolin og USAs utenriksminister Mike Pompeo, 2019.
 
Parolin med Sør-Koreas parlaments Speaker, 2021.
 
I Buckingham Palace i 2023, med kong Charles III.

I 1992 ble han kalt til Roma og Vatikanet, og ble tilknyttet Statssekreteriatets seksjon for forholdet til statene, og var der hovedansvarlig for landene Spania, Andorra, Italia og San Marino.

I Roma var han i tillegg fra 1996 til 2000 direktør for Villa Nazareth, en institusjon grunnlagt etter den andre verdenskrig av kardinal Domenico Tardini for å støtte skolegangen til fortjente men fattige barn.[11]

Sostituto ('viseutenriksminister'):

rediger

Den 30. november 2002 ble han utnevnt til undersekretær for seksjonen for forholdet til statene[12] og fungerte dermed som sostituto, Pavestolens «viseutenriksminister».[13] Som sådan ledet han gjentatte ganger Den hellige stols delegasjon som hadde innledet samtaler med den kommunistiske regjeringen i Vietnam siden 1990, etter at diplomatiske forbindelser ble brutt etter den kommunistiske maktovertakelsen i 1975.

Parolin har også stått i spissen for Vatikanets innsats for å godkjenne og implementere den kjernefysiske ikkespredningsavtalen (Nuclear No-Proliferation Treaty, NPT). Overfor Det internasjonale atomenergibyrå den 18. september 2006, ved dets hovedkvarter i Wien, omtalte Parolin denne traktaten som «grunnlaget for å forfølge kjernefysisk nedrustning og et viktig element for videreutvikling av atomenergiapplikasjoner for fredelige formål.» Han sa: «Siden denne traktaten er det eneste multilaterale juridiske instrumentet som er tilgjengelig for øyeblikket, ment å skape en atomvåpenfri verden, må den ikke tillates å bli svekket. Menneskeheten fortjener ikke mindre enn det fulle samarbeide fra alle stater i denne viktige sak.» Når det gjaldt internasjonale forhandlinger med hensyn til Irans atomprogram, sa han «at de nåværende vanskelighetene kan og må overvinnes gjennom diplomatiske kanaler, ved å bruke alle de midler som diplomatiet har til rådighet og anser nødvendig for å eliminere alle elementene som objektivt sett hindrer gjensidig tillit.»[14]

I september 2007 ved høståpningen av FN hevdet han at «Vi hører ofte i FNs saler om 'ansvaret for å beskytte' (the responsibility to protect). Den hellige stol mener at dette gjelder også i sammenheng med klimaendringer. Statene har et felles 'ansvar for å beskytte' verdens klima gjennom demping/tilpasning, og fremfor alt et delt 'ansvar for å beskytte' vår planet og sikre at nåværende og fremtidige generasjoner kan leve i et sunt og trygt miljø.»[15]

Parolin representerte Pavestolen på en rekke sensitive oppdrag, blant annet ved reiser til Nord-Korea og Vietnam[16] samt Annapolis-konferansen om Midtøsten i 2007 sammenkalt av Bush-administrasjonen for å gjenopplive israelsk-palestinske fredssamtaler.[17]

Som Pavestolens «viseutenriksminister» behandlet han alle de sensitive sakene om Den hellige stols forhold til Vietnam (han var delvis ansvarlig for å bane vei for fulle diplomatiske forbindelser mellom de to) og de gjenstående uløste juridiske spørsmål mellom Vatikanet og Israel. I begynnelsen av pave Benedikt XVIs pontifikat ble direkte kontakt med Folkerepublikken Kina gjenopprettet.[8]

I løpet av sin tid som undersekretær oppnådde Parolin noen betydelige gjennombrudd, som å sementere bånd mellom Den hellige stol og Vietnam,[18] gjenopprette direkte kontakt med Beijing i 2005 og å spille en «nøkkelrolle» for å sikre løslatelsen av 15 britiske marinepersonell tatt til fange av iranske styrker i Persiabukta i april 2007.[19]

Titulærerkebiskop, nuntius til Venezuela

rediger

Den 17. august 2009 utnevnte pave Benedikt XVI ham til titulærerkebiskop av Aquipendium og apostolisk nuntius til Venezuela.[20] Han ble ordinert til biskop av Benedikt XVI selv den 12. september samme år i Peterskirken; medkonsekratorer var kardinalstatssekretær Tarcisio Bertone S.D.B. og prefekten for Kongregasjonen for troslæren, kardinal William Joseph Levada.[21]

Venezuela ble den gang regnet som en krevende postering, ettersom konflikter mellom staten og den katolske kirker var tiltagende ettersom president Hugo Chávez stadig heftigere utviklet sine politiske visjoner.[22]

Statssekretær

rediger

Den 31. august 2013 utnevnte pave Frans ham til kardinal Tarcisio Bertones etterfølger som statssekretær (dermed blant annet «utenriksninister»), med virkning fra 15. oktober 2013.[23][24]

Parolin ble dermed, med sine 58 år, Pavestolens yngste statssekretær siden 1929, da kardinal Eugenio Pacelli (senere pave Pius XII) ble utnevnt til stillingen i en alder av 53 år. Han sa: «Pavens initiativer har gitt statssekretærvervet en drivkraft og har også skapt et nytt diplomatisk momentum.» På spørsmål om han ville stå i spissen for en ny diplomatisk offensiv for fred, bemerket han at det var et komplisert spørsmål, men la til: «Ja, jeg håper at vi kan hente inn igjen» den drivkraften. «Vi har denne store fordelen i forhold til andre kirker, til andre religioner: Vi kan stole på en internasjonal institusjonell tilstedeværelse gjennom diplomati.»[25]

Kardinal

rediger

I konsistoriet den 22. februar 2014 kreerte pave Frans ham til kardinalprest med tittelkirken Santi Simone e Giuda Taddeo a Torre Angela.[26]

I 2014 inviterte Venezuelas president Nicolas Maduro kardinal Parolin til å megle mellom hans regjering og opposisjon i håp om å stoppe volden som hadde kostett dusinvis deres liv i nasjonens verste uro på et tiår. Han ba om at Parolin, tidligere nuntius i Venezuela, ble utnevnt til en dialog partene var blitt enige om etter to måneder med protester. Venezuelas opposisjonskoalisjon hadde indikert at nuntius, erkebiskop Aldo Giordano, ville delta på de første formelle samtalene. Henrique Capriles, opposisjonens to ganger presidentkandidat som tapte et valg mot Maduro året før, bekreftet at han ville delta i diskusjonene.[27]

Etter at paven holdt en tale til EU-parlamentet i begynnelsen av desember 2014, beskrev kardinalstatssekretær Parolin EU som et «verktøy for å sikre fred, velstand og en plass i verden for Europa» og uttrykte håp om at euroskeptikere ville bli overbevist av det europeiske prosjekt.[28]

I desember 2014 ba kardinal Parolin USA om å finne en «adekvat humanitær løsning» for fanger som holdes i Guantanamo Bay interneringsleir, en refleksjon av pave Frans sin bekymring for at fanger skal behandles med verdighet og ikke bli utsatt for umenneskelig behandling. Parolin kom med anmodningen under et møte i Vatikanet med USAs utenriksminister John Kerry. Vatikanet sa at de diskuterte USAs forpliktelse til å stenge anlegget, og at Parolin uttrykte Den hellige stols ønske om at «velvillig oppmerksomhet skal rettes mot å finne tilstrekkelige humanitære løsninger for nåværende innsatte».[29]

Den hellige stol ble kreditert for å ha spilt en viktig rolle i gjenopprettingen av de diplomatiske fortbindelser mellom USA og Cuba.[30][31] Parolin ledet møtet i oktober 2014 mellom cubanske og amerikanske tjenestemenn da forhandlingene deres nærmet seg en avtale.[32] I 2015 ble kardinal Parolin spurt om normaliseringen av forholdet mellom Cuba og USA pekte mot en ny «gullalder« for Pavestolens diplomati. Han svarte at «USAs president har allerede takket paven for støtten han har gitt til dette viktige steget» og sa: «Den hellige stols diplomati er alltid der, for å hjelpe til med å bygge broer». Parolin sa også at Den hellige stols diplomati «nå er mer aktivt ... (ikke bare) venter, men også foreslår (løsninger for fred), siden det er så mange konflikter.»[33]

Parolin ba om en intervensjon i Libya for å stanste en mulig allianse mellom landets islamske regjering og Den islamske stat. Parolin snakket om kaoset der etter at ISIS halshugget 21 egyptiske koptiske kristne, og beskrev hendelsen som «skremmende» og situasjonen «alvorlig». Han understreket behovet for «en rask respons». Parolin la til at «enhver væpnet intervensjon må skje innenfor rammen av internasjonal lov og «under FN-paraplyen».[34][35]

Angående resultatet av den konstitusjonelle folkeavstemningen i Irland i 2015, sa han blant annet: «Jeg tror at det ikke bare var et nederlag for kristne prinsipper, men også i noen grad et nederlag for menneskeheten.»[36]

I 2017 ble erkebiskop Parolin den første pavelige statssekretær på 19 år som besøkte Moskva.[37]

I november 2017 kritiserte kardinal Parolin det globale helsesystem før et møte med katolske helseeksperter. Han erklærte at «den grunnleggende rett til tilstrekkelig helsehjelp gjelder for alle mennesker» og «bør ikke avhenge av økonomiske, sosiale eller juridiske faktorer.»[38]

Han deltok på det årlige møtet i Bilderberggruppen i juni 2018; han er den første representanten for Den hellige stol som deltok siden dette møtet ble arrangert av gruppen.

Den 28. juni 2018 opphøyet pave Frans Parolin til kardinalbiskop, en høyere rang innen kardinalkollegiet.[39] Han beholdt kardinalprest titulærkirken Santi Simone e Giuda Taddeo a Torre Angela.[40][41] I tillegg inkluderte Frans ham den 2. juli samme år i kardinalkommisjonen som skulle støtte ham i utarbeidelsen av hans planlagte kuriereform.

I tillegg til sitt italienske morsmål, taler Parolin også flytende fransk, engelsk og spansk.[42]

Han representerte paven flere ganger som sin legat, blant annet ved feiringen av kroningen av den thailandske kong Rama X fra 4. til 6. mai 2019 i Bangkok.[43]

I oktober 2020 ble kardinal Parolin ikke lenger medtatt ved den fornyede utnevnelse av kardinalrådet for IOR, noe som førte til omfattende spekulasjoner.[44] I desember 2020 gjennomgikk Parolin prostataoperasjon.[45] Etter et ukelangt sykehusopphold kunne han gjenoppta arbeidet som kardinalstatssekretær.[46]

Etter Talibans seier i Afghanistan i august 2021, utnevnte pave Frans ham til å delta i samtaler med Taliban for å fraråde dem å ta represalier mot sivile som arbeidet med koalisjonen.[47]

Et kommuniké fra kardinal Parolin om den russiske invasjon av Ukraina i 2022, sa han - uten å navngi Vladimir Putin - , at mens det verste scenarioet utfoldet seg, «er det fortsatt tid for goodwill, det er fortsatt rom for forhandlinger, det er fortsatt rom for å utøve en visdom som hindrer partipolitiske interesser fra å seire, som beskytter alle legitime ambisjoner og skåner verden for dårskap og krigens grusomheter».[48]

I mai 2022 uttalte kardinal Pietro Parolin at det å levere våpen til Ukraina for å hjelpelandet med å forsvare seg selv er moralsk legitimt, for «man har rett til væpnet forsvar når stilt overfor aggresjon.»[49]

Når det gjelder eutanasi, stigmatiserte han de beslutninger noen stater hadde fattet ved å innpasse det i sin lovgivning og uttalte at det var generert av «hybris» eller «den voldelige arroganse til dem som ønsker å likestille seg med Gud» for å bestemme når de skal dø. Tidligere, i anledning Italias godkjennelse av loven om livstestamenter, gjorde han gjeldende at samvittighetsreservasjoner på enkelte punkter i den nye loven var legitime og nødvendige.[50][51]

I 2023 sa kardinal Parolin at det var behov for dialog med de tyske biskopene etter en nylig avstemning til fordel for velsignelser av likekjønnede par, og insisterte på at dette ikke stemmer overens med katolsk offisiell katolsk lære. «En lokal delkirke kan ikke fatte en avgjørelse som den som involverer den universelle kirkens disiplin. Det må absolutt være en diskusjon med Roma og resten av kirkene i verden ... for å avklare hva som de rette beslutninger å fatte,» sa Parolin.[52]

I juli 2023 besøkte han Armenia og Aserbajdsjan for å fremme fredssamtaler mellom de to statene.[53] Han deltok på Global Faith Leaders COP28 Summit i Abu Dhabi 6.–7. november 2023,[54] og leste pavens uttalelse om klimaendringene på COP28 på hans vegne, ettersom paven ikke kunne delta på grunn av dårlig helse.[55]

Under Israel-Hamas-krigen i 2024 uttalte kardinal Parolin at Israel hadde rett til selvforsvar, men dette «må være proporsjonalt, og med 30 000 døde er det absolutt ikke det.» Den israelske ambassade til Den hellige stol kalte hans kommentarer «en beklagelig erklæring.»[56]

Parolin har sagt at begge parter i en avtale med kinesiske myndigheter om bispeutnevnelser håper at den vil bli fornyet for tredje gang når den utløper i slutten av 2024.[57]

Kardinal Parolin besøkte Ukraina ved avslutningen av en populær Mariavalfart, og møtte sivile og kirkelige myndigheter som Den hellige stol fortsatte engasjerte seg for fred. Parolins reise 19.–24. juli 2024 var hans første offisielle besøk siden Russlands invasjon av Ukraina.[58][59]

Skrifter

rediger

Episkopalgenealogi

rediger

Hans episkopalgenealogi er:

Litteratur

rediger

Referanser

rediger
  1. ^ Munzinger Personen, oppført som Pietro Kardinal Parolin, Munzinger IBA 00000029704, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ www.past.va[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ alacademia.org.ma, besøkt 3. januar 2023[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ www.quirinale.it[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ www.ordens.presidencia.pt[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ www.president.gov.ua[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ «Il Papa nomina Mons. Pietro Parolin nuove segretario di stato». Radio Vaticana. 31. august 2013. Arkivert fra originalen . Besøkt 31. august 2013. 
  8. ^ a b c «The talents of the priest and diplomat Fr. Pietro Parolin». Vatican Insider. 30. august 2013. 
  9. ^ Matteo Matzuzzi:Stato senza Stato, Il Foglio, 23. november 2013
  10. ^ «Kard. Parolin otrzymał najwyższe odznaczenie Meksyku – Artykuł». Niedziela.pl. 11. juli 2014. Arkivert fra originalen 4. mars 2016. Besøkt 10. april 2017. 
  11. ^ Cittanuova.it: Pietro Parolin nuovo Segretario di Stato vaticano 2. september 2013
  12. ^ «Nomina del Sotto-Segretario della Sezione per i Rapporti con gli Stati della Segreteria di Stato». Tägliches Bulletin (på italiensk). Presseamt des Heiligen Stuhls. 30. november 2002. Besøkt 28. mai 2018. 
  13. ^ Constanze Reuscher (1. september 2013). «Der Diplomat, der das Machtgerangel beenden soll». welt.de. Besøkt 28. mai 2018. 
  14. ^ «Holy See Insists on Need for Nuclear Disarmament». Zenit. 5. oktober 2006. Arkivert fra originalen 18. juli 2018. Besøkt 26. november 2024. 
  15. ^ Parolin, Pietro (24. september 2007). «Intervention by the Holy See at the High-Level Event on Climate Change Entitled 'The Future is in Our Hands: Addressing the Leadership Challenge of Climate Change'». New York: Holy See Press Office. Arkivert fra originalen 25. august 2016. 
  16. ^ «Francis reboots Vatican system with new Secretary of State». National Catholic Reporter. 31. august 2013. 
  17. ^ Allen, John L. Jr. (26. november 2007). «Parolin to represent the Holy See at Annapolis». National Catholic Reporter. 
  18. ^ «Religious freedom, diplomatic relations in talks between Holy See and Hanoi». Asia News (PIME). 20. februar 2009. 
  19. ^ «Cardinal Parolin Played Key Role in U.S.-Cuba Negotiations». National Catholic Register. 18. desember 2014. 
  20. ^ «Nomina del Nunzio Apostolico in Venezuela». Tägliches Bulletin (på italiensk). Presseamt des Heiligen Stuhls. 17. august 2009. Besøkt 28. mai 2018. 
  21. ^ «Capella Papale per l’ordinazione episcopale di cinque Ecc.mi Presuli». Tägliches Bulletin (på italiensk). Presseamt des Heiligen Stuhls. 12. september 2009. Besøkt 28. mai 2018. 
  22. ^ Allen, John L. Jr. (18. august 2009). «Pope sends top diplomat to deal with Chavez». National Catholic Reporter. 
  23. ^ «Pietro Parolin zum neuen Staatssekretär ernannt». Radio Vatikan. 31. august 2013. Arkivert fra originalen 16. januar 2014. Besøkt 8. januar 2023. 
  24. ^ «Erzbischof Parolin: „Tiefe Dankbarkeit“ und „absolute Verfügbarkeit“». Radio Vatikan. 31. august 2013. Arkivert fra originalen 2. september 2013. Besøkt 8. januar 2023. 
  25. ^ Glatz, Carol (9. september 2013). «Vatican's new top diplomat ready to ramp up network for peace». Catholic News Service. 
  26. ^ «Concistoro ordinario pubblico per la creazione dei nuovi Cardinali: Assegnazione dei Titoli o delle Diaconie ai nuovi Porporati». Tägliches Bulletin (på italiensk). Presseamt des Heiligen Stuhls. 22. februar 2014. Besøkt 28. mai 2018. 
  27. ^ «Venezuela reaches out to Vatican No. 2 to mediate crisis». Reuters. 
  28. ^ «Kardinal Parolin: EU ist ein Friedensprojekt». Radio Vatikan. 4. desember 2014. Arkivert fra originalen 4. mars 2016. Besøkt 8. januar 2023. 
  29. ^ «Vatican asks US to find 'humanitarian solution' for Guantánamo prisoners». The Guardian. 15. desember 2014. 
  30. ^ John Hooper. «Renewed US-Cuba relations biggest success in Vatican diplomacy in decades». The Guardian. 
  31. ^ «Cardinal Parolin: on Holy See's role in US/Cuba agreement». Vatican Radio. 
  32. ^ Yardley, Jim; Piangiani, Gaia (17. desember 2014). «Pope Francis Is Credited With a Crucial Role in U.S.-Cuba Agreement». New York Times. 
  33. ^ «Top Vatican Official: Washington, NYC likely stops on papal trip». Catholic News Agency. 
  34. ^ «Vatican Secretary of State urges 'quick response' to crisis in Libya». Catholic News Agency. 
  35. ^ «Cardinal Parolin: Action needed in Libya, but through the United Nations». Vatican Radio. 18. februar 2015. Arkivert fra originalen 7. juli 2015. Besøkt 26. november 2024. 
  36. ^ «Kardinalstaatssekretär: Abstimmung in Irland ist Niederlage». Radio Vatikan. 27. mai 2015. Arkivert fra originalen 28. mai 2015. Besøkt 8. januar 2023. 
  37. ^ «The Vatican's secretary of state visits Moscow for the first time in 19 years». The Economist. 25. august 2017. 
  38. ^ «Parolin: Eine Tragödie». Die Tagespost. 17. november 2017. Besøkt 22. november 2017. 
  39. ^ «Rescriptum of the Holy Father Francis». Holy See Press Office (på engelska). Holy See. 26. juni 2018. Arkivert fra originalen 27. juni 2018. Besøkt 27. juni 2018. 
  40. ^ «Concistoro ordinario pubblico per la creazione dei nuovi Cardinali: Assegnazione dei Titoli o delle Diaconie ai nuovi Porporati». Tägliches Bulletin (på italiensk). Presseamt des Heiligen Stuhls. 22. februar 2014. Besøkt 28. mai 2018. 
  41. ^ «RESCRIPTUM EX AUDIENTIA SS.MI: Rescritto del Santo Padre Francesco con cui ha deciso di cooptare nell’Ordine dei Vescovi, equiparandoli in tutto ai Cardinali insigniti del titolo di una Chiesa suburbicaria, i Cardinali Parolin, Sandri, Ouellet e Filoni». Tägliches Bulletin (på italiensk). Presseamt des Heiligen Stuhls. 26. juni 2018. Besøkt 28. juni 2018. 
  42. ^ Elisabetta Piqué: Pope Francis: Life and Revolution. A Biography of Jorge Bergoglio. Loyola Press, Chicago 2014; Francis Rooney: The Global Vatican. An Inside Look at the Catholic Church, World Politics, and the Extraordinary Relationship Between the United States and the Holy See. Sheed & Ward, Lanham (Maryland), 2013, s. 189.
  43. ^ «Nomina del Legato alle celebrazioni dell’intronizzazione del Re Rama X della Thailandia, Sua Maestà Maha Vajiralongkorn (Bangkok, 4-6 maggio 2019)». Tägliches Bulletin (på italiensk). Presseamt des Heiligen Stuhls. 23. mars 2019. Besøkt 26. desember 2019. 
  44. ^ «Nach Neuordnung der Finanzaufsicht bleiben Fragen offen» (på tysk). Domradio. 14. oktober 2020. Besøkt 21. oktober 2023. 
  45. ^ «Kardinalstaatssekretär Pietro Parolin im Krankenhaus» (på tysk). katholisch.de. 9. desember 2020. Besøkt 21. oktober 2023. 
  46. ^ «Kardinal Parolin nach Krankenhausaufenthalt zurück im Vatikan». Vatican News. 15. desember 2020. Besøkt 7. februar 2021. 
  47. ^ Glatz, Carol (31. august 2021). «Pope Francis: Afghanistan withdrawal was not completely thought through». America Magazine. 
  48. ^ «Vatican hopes there's time for Ukraine». The Canberra Times. 24. februar 2022. Arkivert fra originalen 24. februar 2022. Besøkt 24. februar 2022. 
  49. ^ Pullella, Philip (13. mai 2022). «Vatican number two says giving Ukraine weapons legitimate, with conditions». Reuters. 
  50. ^ Eutanasia: Parolin, si chiama 'Ubris' il veleno che la spinge 11. januar 2023
  51. ^ Parolin: biotestamento, obiezione di coscienza è legittima - Vatican News, www.vaticannews.cn, 2017-12-20, lest 2023-01-11
  52. ^ Pope’s top aide says Germany can’t go it alone on blessing same-sex unions
  53. ^ «Pope's top diplomat undertakes quiet peace mission in Armenia, Azerbaijan». 15. juli 2023. 
  54. ^ Wells, C., Cardinal Parolin underlines Holy See's commitment to climate action, Vatican News, published 7 November 2023, accessed 1 December 2023
  55. ^ McGrath, M., Pope Francis calls for end to fossil fuels at COP28 in Dubai, BBC News, published 2 December 2023, accessed 3 December 2023
  56. ^ «Israel chastises top papal aide for 'deplorable' Gaza remarks». 15. februar 2024. 
  57. ^ Vatican wants China deal to be renewed
  58. ^ Top Vatican diplomat makes first visit to Ukraine since war
  59. ^ Cardinal Parolin visits war-torn Ukraine
  60. ^ www.catholic-hierarchy.org parolin.html, lest 16. november 2021

Eksterne lenker

rediger
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Pietro_Parolin&oldid=25115464»