Katolsk sosiallære

fundamentale prinsipper
Artikkelen inngår i serien om

Kristendemokrati

Kristendemokratiske partier

Det europeiske folkeparti

Det europeiske demokratiske partiet

Idéer

Sosialkonservatisme

Sosial markedsøkonomi

Kommunitarisme · popularisme

Den katolske arbeiderbevegelsen

Katolsk sosiallære

Dokumenter

Rerum Novarum

Graves de Communi Re

Quadragesimo Anno

Laborem Exercens

Sollicitudo Rei Socialis

Centesimus Annus

Personer

AquinasLeo XIIIKuyperPius XIGilsonMaritainMounierDayAdenauerDe GasperiSchumanFreiJohannes Paul IIStraussKohlRamosFoxMerkel

Katolsk sosiallære er et begrep som omfatter den lære Den katolske kirke har stått for innen alle områder som omhandler det kollektive aspekt ved menneskeheten siden midten av det 19. århundre. Selv om kirkens lære i mange tilfeller er eldre, ble den bearbeidet til en systematisk tilnærmelse til sosiale spørsmål først etter at marxismen og andre sosialistiske bevegelser fikk øket tilslutning etter den industrielle revolusjon.

Selv om kirken ikke gir noen bestemt politisk retning sin støtte, hevder den at dens lære også gjelder på det offentlige (politiske) området, ikke bare det private.[1]

Kristeligdemokratiet, en politisk bevegelse i flere europeiske land, bygger i vesentlig grad på katolsk sosiallære. Den har også påvirket mange andre politiske bevegelser i varierende grad i andre kristne land, også i land som ikke er katolske.

Blant fundamentale prinsipper i katolsk sosiallære kan nevnes:[2][3][4]

  • Menneskelivet er hellig og hvert enkelt menneskes menneskeverd må anerkjennes
  • Alle mennesker har grunnleggende menneskerettigheter, deriblant retten til liv. Den katolske kirke tar avstand fra abort, dødsstraff og eutanasi fordi mennesker ikke har rett til å ta andre menneskers liv.
  • Rett til mat, arbeid, husvære og helsetjenester er et viktig mål. Kirken tror ikke på absolutt eiendomsrett, og anser det som teoretisk riktig og moralsk å ødelegge eiendom som blir brukt på en ond måte av andre, og riktig at en stat omfordeler eiendom på en rettferdig måte. Kirken tror ikke på regimers absolutte rettigheter.
  • Solidaritet og medlidenhet med fattige: Et samfunn kan dømmes utfra hvordan det behandler sine svakeste. Dette gjelder også i det internasjonale samfunnet. Kirken har flere ganger bedt om at lån til utviklingsland blir ettergitt. Urettferdige systemer og strukturer må endres.
  • Økonomisk rettferdighet: Arbeidere har rett til arbeid, til en inntekt de kan leve av og til å danne fagforeninger. Selv om katolsk lære går imot kollektivistiske systemer som kommunisme og nasjonalsosialisme, og opprettholder støtten til eiendomsrett begrenset av sosial sikkerhet, går den også imot laissez-faire. Denne overbevisningen er tett knyttet til medlidenheten med de fattige.
  • Menneskene har plikt til å beskytte miljøet
  • Nedrustning og avvisning av krig: Kirken anser tilfellene hvor bruk av militærmakt er berettiget som svært begrensede.
  • Staten har en positiv moralsk rolle å spille.
  • Subsidiaritetsprinsippet innebærer at beslutninger skal tas på det laveste nivået det er praktisk.
  • Ytringsfrihet: Kirken støtter ikke noen absolutt form for ytringsfrihet. Å krenke andre mennesker er ingen rettighet.

Referanser rediger

  1. ^ «Sosiallære». Den katolske kirke (norsk). Besøkt 15. september 2017. 
  2. ^ «Skaperverket tilhører alle». Caritas. Besøkt 15. september 2017. 
  3. ^ «Arkivert kopi» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 4. mars 2016. Besøkt 13. mai 2014. 
  4. ^ http://www.katolsk.no/praksis/sosiallaere/artikler/sosiall.pdf