Manndalen
Manndalen (kvensk: Olmavankka, nordsamisk: Olmmáivággi) er ei bygd i Kåfjord kommune i Troms. Bygda har i underkant av tusen innebyggere og primærnæringer har vært viktige så lenge det har bodd folk i dalen. Manndalen er blant annet kjent for læstadianisme, husflidsvirksomhet der manndalsgrena spiller en viktig rolle, og den internasjonale urfolksfestivalen Riddu Riđđu.
| Manndalen | |||
|---|---|---|---|
.jpg) | |||
| Land |  Norge | ||
 Manndalen 69°31′23″N 20°32′19″Ø | |||
Foto: Kimberli Mäkäräinen
Foto: Kimberli Mäkäräinen
Geografi rediger
Bygda ligger omtrent 160 kilometer fra Tromsø etter E8/E6 via Nordkjosbotn og Skibotn. Landskapet domineres av fjell, og bosettinga strekker seg fra E6 ved sjøen nede i bygda og 13 kilometer opp i dalen. Gjennom hele dalen renner Manndalselva midt mellom fjellene i u-dalen og kommer ut ved sjøen. Fra Løkvoll nederst i dalen kan man se rett over fjorden til kommunesenteret Olderdalen. Dit kan man enklest komme ved å kjøre omtrent 30 kilometer via Birtavarre innerst i Kåfjord.
Næringsliv rediger
Jordbruk med sau, geiter og kyr, samt fiske har gjennom generasjoner vært hovednæringa til folket, i tillegg til nødvendige servicenæringer som for eksempel dagligvarehandel og andre tjenesteytelser. Saueoppdrett og melkeproduksjon er de to mest fremtredende formene for jordbruk som er i drift i dag. Øverst i dalen er det fremdeles [[seter]] med sau og geit i drift på sommeren. Annen næringsvirksomhet på stedet er blant annet husflid, sjøbueutleie, buss- og bilutleie, pub, verksted og campingplass i tillegg til Senter for nordlige folk som blant annet huser samisk språksenter, museum, bibliotek, festivaladministrasjon og kontorer for Sametingets kulturminnevern.
Historie rediger
Manndalen var bosetningsområde for «tre stammers møte» (kvener, samer og nordmenn) og er kjent som en bygd med sterke tradisjoner. Under 2. verdenskrig ble bygdas befolkning evakuert og tyskerne brente ned alt de kom over, historien sier at kun en utedo overlevde. Kåfjord var den sørligste kommunen i Norge hvor tyskenerne brente ned de fleste bygninger.
Etter krigen ble det bygget provisoriske hus av restmateriale som ble gitt til befolkningen, men som så måtte betales tilbake til staten. Den mest kjente historien fra etterkrigstida er historien om "kåken" til Anton Sjåbakken som ble takstet til 2700 kroner, som tilsvarte en årslønn på den tiden, noe han nektet å betale. Han skrev så det velkjente brevet om «Sjit helvedes kåken» til Kåfjord byggekontor som den eneste som protesterte på å måtte tilbakebetale restmaterialet som ble utlevert etter krigen.
På Sandeng Kirkegård like ved Løkvoll ligger Jan Baalsruds urne etter hans eget ønske. Kompani Linge-soldaten ble så glad i Manndalen etter all hjelp han fikk i sin flukt fra tyskerne på veien mot Sverige at han ønsket å ha sitt siste hvilested her. Mange manndalinger var aktive i å skjule soldaten, gi ham mat og få ham over grensen til Sverige som var et nøytralt land under 2. verdenskrig.
Befolkning rediger
Blant annet grunnet uår i Finland vandret en stor mengde mennesker til Nord-Norge, de to største bølgene kom på midten av 1700-tallet og siden på midten av 1800-tallet. Opp Tornedalen, ned blant annet Skibotndalen og siden spredte de seg i blant annet i Lyngen-området, inkludert Kåfjord og Manndalen, men mange dro også videre til Finnmark. Mange manndalinger regner seg derfor i dag som kvener, etterkommere av disse jordbrukerne og rydningsmenn som kom og slo seg ned.
Manndalen tilhørte sommerbeiteområdet til reindriftssamene fra Karesuando, som kom ned fra fjellet og brukte dalen om sommeren mens dyrene beitet. Både de fastboende kvener, samer og nordmenn snakket både kvensk eller finsk, samisk og norsk før fornorskningsperioden (ca. 1850–1950) ga en knekk til det språklige og kulturelle mangfoldet i Nord-Norge. De eldste i bygda taler fremdeles samisk (Tidl. kalt "lappisk" i bygda) seg imellom, og Manndalen er i dag et sentrum for revitalisering av sjøsamisk kultur og språk i Nord-Troms med blant annet en samisk avdeling i barnehagen og samisk språksenter. Mange manndalinger regner seg derfor også som samer eller som etterkommere etter samer.
På Manndalen skole får barna blant annet tilbud om både kvensk- og samisk som andrespråk.
Kjente manndalinger rediger
- Erik Johnsen (1844–1941),[1]predikant
- Anton Sjåbakken, eier av Sjit helvedes kåken