Wikipedia

Magdalene Thoresen

dansk skribent og poet gift og arbeidet i Norge
(Omdirigert fra «Magdalene Thoresen (født 3. juni 1819)»)

Anna Magdalene Thoresen (1819–1903) var en dansk-norsk forfatter. Gjennom ekteskap med den 17 år eldre Hans Conrad Thoresen ble hun stemor til Suzannah Ibsen, som var gift med Henrik Ibsen. Hun ble selv en fremstående forfatter og kulturpersonlighet, og var trolig inspirasjon til karakterer i Ibsens og Bjørnstjerne Bjørnsons verker.[7] Hun var opptatt av den overveldende naturen og hvordan den formet menneskene.[8]

Magdalene Thoresen
Magdalene Thoresen fotografert av Ludvig Grundtvig. Det Kongelige Bibliotek
Født3. juni 1819[1][2]Rediger på Wikidata
Fredericia
Død28. mars 1903[3][1][2]Rediger på Wikidata (83 år)
København[4]
BeskjeftigelseLyriker, skribent Rediger på Wikidata
EktefelleHans Conrad Thoresen (1843–ukjent)[5]
NasjonalitetNorge[6]
Danmark[6]
GravlagtAssistens Kirkegård
Magdalene Thoresen på Commons

Liv

rediger

Thoresen var politisk engasjert og støttet parlamentarismen og oppløsning av unionen. Ifølge litteraturprofessor Jorunn Hareide var hun ikke typisk kvinnesakskvinne men «forskjellsfeminist», hun mente at kvinner ikke ble respektert i ekteskapet og var kritisk til at forfattere ble vurderet etter kjønn og ikke prestasjon.[9] Hun skrev anonymt for teateret, noe som var ukonvensjonelt for en prestekone på den tiden. Ibsen-forsker Astrid Sæther tror Thoresen hadde stor påvirkning på stedatteren Suzannah Ibsen.[10] Thoresen var modellen for Bjørnstjerne Bjørnsons «Leonarda» og for Henrik Ibsens Fruen fra havet[11] samt Ellida Wangel og Rebekka West.[8] Bjørnson brukte elementer fra Thoresens liv som grunnlag for Fiskerjenten.[12][13] Bjørnson var inspirert av Thoresen da han skapte Maria Stuart i Skottland og figuren fru Bang i romanen Magnhild.[14] Det var en gjensidig beundring mellom Thoresen og Bjørnson. Han beskrev henne som den mest begavede kvinnen han noen gang hadde møtt.[8]

Barndom og ungdom

rediger

Hun var født i Sundegade 16 i Fredericia som den nesteldste av fem barn, datter av frakteskipperen Thomas Nielsen Krag (død 1846) og Anne Kirstine Pederssen som drev vertshuset Kragereden (= Kråkereiret) i familiens største stue på hjørnet av Norgesgade og Sønder Voldgade ved havnen. Siden foreldrene hadde dårlig råd, vokste hun opp hos farmoren, men etter dennes død på Magdalenes konfirmasjonsdag, bodde hun de neste seks årene hos foreldrene. I barndomsårene likte hun best å lese, og skrev også egne vers.[15]

Ryktene sa at «Lene» hadde en affære med den daværende kronprins Frederik, kalt «Fritz», som bodde i Fredericia i årene 1834-39 da «Lene» var tenåring. Kronprinsens palé lå like i nærheten, og han tok gjerne turen innom Kragereden for en kaffepunsj med hennes far. En gang ble hun observert utkledd som matros på vei ned gaten med sigar i munnen. Hun opplevde etter hvert seg selv som «forhånet, foraktet, forskutt av alle», men til sist sørget den unge fabrikkeieren Steffen Peder Anker Heegaard (1815–93) for å hjelpe henne økonomisk til å utdanne seg som lærerinne i København. I 1839 begynte hun på Madam Lindes institutt på hjørnet av Rådhusstræde og Farvergade, og viste seg som en dyktig og flittig elev.[16]

 
Grimur Thomsen
 
Rytterstatue av kong Frederik 7. som ble kjent med Magdalene Thoresen mens han bodde i Fredericia.

Som student i København fikk hun rykte på seg for å være lettsindig, og hennes lidenskapelige forhold til den islandske studenten Grimur Thomsen (1820-1896) resulterte i at hun ble gravid. Han avsluttet forholdet. Thomsen ble diplomat i dansk utenrikstjeneste. Han var en kjent poet og litteraturviter med doktorgrad om Lord Byron.[17][18][19]

Hun bestemte seg for å bli guvernante hos prost Hans Conrad Thoresen, en enkemann med fem barn mellom 5 og 10 år på Herø på Sunnmøre. Da hun hadde født sønnen Axel Peter og fått ham bortsatt i Danmark, reiste hun - «ung, lidende og ensom» - høsten 1842 til Sunnmøre for å undervise prostens fem barn.[17] Sønnen hennes med Grimur Thomsen ble marineoffiser og døde i ung alder av gul feber i Kina.[20] Prosten Thoresen var i Christiania som stortingsrepresenant og tok i mot Magadelene da hun kom med båt fra Danmark i oktober 1842. I mars 1843 reiste prosten og Magdalene til København og hun fødte 16. juni 1843 sønnen Axel (senere med navnet Axel Peter Jensen). Axel ble straks satt bort på en institusjon og hun returnerte til Herøy. Magdalene og Hans Conrad Thoresen besøkte Axel flere ganger når de var i Danmark. Magdalene ba etterhvert Grimur Thomsen om å ta over omsorgen for Axel.[21]

I Norge

rediger

Året etter ble hun gift med Thoresen, og fulgte med ham til Bergen. Ifølge selvbiografien flyttet de til Bergen for at Magdalene skulle få et mer stimulerende intellektuelt miljø. Hans Conrad Thoresen var selv interessert i teater og andre kulturuttrykk.[21]

Foruten Thoresens barn fra et tidligere ekteskap, fikk de fire barn. Han sørget for at hun kunne fortsette sin kunstneriske utvikling; i 1853 reiste hun til København, hvor hun møtte Johan Ludvig Heiberg, og videre til Tyskland, Brussel, Paris og London. I Bergen hørte personer som biskop Neumann, Lyder Sagen, Holmboe og Ibsen til hennes omgangskrets. I årene 1844-61 var Thoresen-huset midtpunkt i den lille litterære kretsen i Bergen.[22] Hun støttet Ole Bull da han arbeidet for å stifte Det Norske Theater i Bergen.[23]

I 1860 utga Magdalene Thoresen diktsamlingen Digte af den Dame, og i 1862 Billeder fra Vestkysten af Norge under eget navn, noe som var uvanlig for en kvinne. Blant annet skriver hun om sitt første møte med Sunnmøre i 1842, der hun gikk i land på Herøy: «Det første inntrykk jeg mottok av den mektige natur, var skrekk. Ved å se fjellene stå der i sin ville selvsikre tross, med det kjempende hav omkring seg, var det som et uhyre reiste seg foran meg, og mitt hjerte skalv i overmaktens vold. Men da jeg merket meg de innfødtes skikk: «En får sjå'n i øgene», forstod jeg at det var den filosofi de hadde utdratt av sin kjempende livsferd, og at man kunne lære av den.»[22]

Henrik Ibsen ble første gang invitert hjem til Thoresen tidlig i 1856, og han giftet seg med Suzannah to år etter, tre dager etter Hans Conrads begravelse.[24]

I 1850-årene stod Magdalene Thoresen midt oppe i den nasjonale bevegelsen i Bergen. Hun var med på å grunnlegge Det norske Theater i 1850, hun skrev teaterkritikk for Bergenske Blade og anonyme skuespill til teatret. Fire av dem ble oppført. Hun kom til å stå både Ibsen og Bjørnson nær; Ibsen ble gift med stedatteren hennes Suzannah. Bjørnstjerne Bjørnson kom til Bergen i november 1857 for å ta over etter Ibsen som kunstnerisk leder ved teateret. De to ble snart venner og fortrolige, og vennskapet med Bjørnson var avgjørende for Magdalene Thoresen. Bjørnson hjalp henne med å bringe sine første dikt ut for offentligheten. Som forfatterinne skriver hun i den norsk-romantiske stil, som Bjørnson i hans bondefortellinger. Thoresen og Bjørnson skal ha vært tiltrukket av hverandre, og hun ble svært skuffet da Bjørnson forlovet seg med Karoline Reimers. Novellen Min Bedstemoders Fortælling fra 1867 skildrer forholdet mellom en enke i 30-årene og en yngre mann. Bjørnson følte seg utlevert og brøt med henne.[25][23][24][21] Boken ble en skandale, ikke minst pga de gjenkjennelige selvbiografiske innslagene. Francis Bull beskrev henne som en kvinne «besatt av en ubendig erotikk som hun aldri riktig kunne beherske».[26]

 
Magdalene Thoresen fotografert av Harald Paetz (1837–1895), Det Kongelige Bibliotek.

Senere år

rediger

Hennes mann døde i 1858 da hun selv var bare 38 år, og hun bodde deretter noen år som enke i Bergen, før hun flyttet til København med sine fire barn.[8] I 1860-årene bodde hun en tid i Christiania, før hun igjen flyttet tilbake til København.

I Bergen møtte hun den unge teatersjefen Bjørnstjerne Bjørnson og til hennes skuffelse giftet Bjørnson seg med venninnen Karoline Reimers kort tid etter at hun ble enke.[27][28] I 1871 gjorde hun en reise på Sunnmøre, og oppholdt seg 1884–85 i Finnmark. Hun er begravet på Assistens Kirkegård i København.

 
Magdalene Thoresens gravminne med portrettmedaljong på Assistens kirkegård i København.

Bjørnson skrev i et dikt til henne på hennes eldre dager at all hennes lidenskap, strid og lidelse var blitt til visdom og hjertevarme.[9]

I 1891 bevilget den danske riksdag henne 800 kr årlig. I 1899 fikk hun av kong Oscar belønningmedaljen i gull for sitt bidrag til litteraturen, og av kong Christian IXs fortjenstmedaljen i gull.[29]

Ettermæle

rediger

Ifølge Francis Bull var hun "mer kvinde enn forfatterinde".[30]

Verker

rediger

Ibsens tid ved Det norske Theater i Bergen fikk Thoresen anonymt oppført Et Vidne (1852), enakteren Kongedatterens Bøn (1853) og vaudevillen Hr. Money (1855). Disse var ingen stor suksess og ble ikke utgitt i trykt form.[24]

Det litterære gjennombruddet kom med Signes Historie (1864), en folkelivsskildring fra Vestlandet, boken ble raskt oversatt til flere språk. Den største suksessen var Billeder fra Midnatsolens Land (1884 og 1886) om finnmarkingenes kamp for tilværelsen.[9]

  • «En Aften i Bergen» i Illustreret Nyhedsbald (anon.) (1858)
  • Digte af en Dame, udgivne ved Bjørnstjerne Bjørnson. (anon.) (1860)
  • Fortællinger (1863)
  • Studenten (1863)
  • Signes Historie (1864)
  • Solen i Siljedalen (1868)
  • Billeder fra Vestkysten af Norge (1872)
  • Nyere fortællinger (1873)
  • Livsbilleder (1877)
  • Herluf Nordal. En Fortælling fra det forrige Aarhundrede. (1879)
  • Billeder fra Midnatsolens Land. I (1884)
  • Billeder fra Midnatssolens Land. II (1886)
  • Digte (1887)
  • Mindre Fortællinger (1891)
  • Elvedrag og andre Fortællinger (1893)
  • Livsluft. Fortællinger (1895)
  • Udenom Afgrunden. Fortællinger (1897)
  • Skjæbner og Viljer Fortællinger (1899)

Skuespill

rediger
  • Et rigt Parti (1870)
  • Inden døre (1877)
  • Kristoffer Valkendorf og hanseaterne (1878)
  • En opadgaaende sol (1881)
  • En Udflytning (1897)

Fire utrykte skuespill, anonyme, oppført i Bergen

rediger
  • Et Vidne (1852)
  • Kongedatterens Bøn (1853)
  • Hr. Money (1855)
  • Lys og Skygge (1859)

Referanser

rediger
  1. ^ a b FemBio-Datenbank, FemBio-ID 27026, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Norsk biografisk leksikon, oppført som Anna Magdalene Thoresen, Norsk biografisk leksikon ID Magdalene_Thoresen, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Gemeinsame Normdatei, GND-ID 124939449, besøkt 15. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 31. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Norsk biografisk leksikon, nbl.snl.no[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ a b LIBRIS, libris.kb.se, utgitt 26. mars 2018, besøkt 24. august 2018[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Dahr, Eva Braathen (1988). Fruen fra Bergen. no#: Libellus. ISBN 8290799004. 
  8. ^ a b c d Beyer, Edvard (1983). Fra Ibsen til Garborg. xx: Bokklubben Nye Bøker. ISBN 8257401994. 
  9. ^ a b c Hareide, Jorunn: «Magdalena Thoresen. Kva ville ho med livet?» Dag og Tid 4. oktober 2013.
  10. ^ Kona til Ibsen påverka Ibsens drama, Appollon, 1. oktober 2007.
  11. ^ Rabben, Bjarne: Herøy prestegard 200 år. Tidsskrift for Sunnmøre historielag for 1961-1962. 37-38.årgang.
  12. ^ Francis Bull: «Bjørnstjerne Bjørnson og Paul Lange», Essays i utvalg (s. 187), Gyldendal forlag, Oslo 1964
  13. ^ Bergsøe, Clara (1904). Magdalene Thoresen. xx#: Gyldendal. 
  14. ^ Bull, Francis (1982). Bjørnstjerne Bjørnson. no#: Aschehoug. ISBN 8203108776. 
  15. ^ Veslemøy Solberg: Giv min Længsel et Navn! (s. 13), UiO 2006
  16. ^ Veslemøy Solberg: Giv min Længsel et Navn! (s. 14-15), UiO 2006
  17. ^ a b https://nbl.snl.no/Magdalene_Thoresen
  18. ^ Sæther, Astrid (2008). Suzannah. no#: Gyldendal. ISBN 9788205353664. 
  19. ^ Magdalene Thoresen. Brev 1851-1876. no#: Emilia. 2009. ISBN 9788274191259. 
  20. ^ https://tidsaand.no/tidslinjen/1866/januar/1/magdalene-thorsens-sonn-fra-forholdet-med-grimur-thomsen-blir
  21. ^ a b c Page, Elin (2002). The real lady from the sea. A study in the authorship of Magdalene Thoresen (1819-1903). no: Alvheim & Eide. ISBN 8290359667. 
  22. ^ a b «Magdalene Thoresen», :kolon (s. 159), Samlaget 1996, ISBN 82-521-4333-4
  23. ^ a b Imerslund, Knut (1999). Fred er ei det beste. no#: Aulestad forl. ISBN 8290241321. 
  24. ^ a b c http://ibsen.uio.no/REGINFO_peMT.xhtml lest på nett 9. februar 2013.
  25. ^ Losnedahl, Kari Gaarder (30. august 2006). «Å lese brev. Ibsen-utgavenes dobbeltbom». Norsk litteraturvitenskapelig tidsskrift. 2 (norsk). 9: 90–95. ISSN 0809-2044. doi:10.18261/ISSN1504-288X-2006-02-01. Besøkt 19. juli 2024. 
  26. ^ Veslemøy Solberg: Giv min Længsel et Navn! (s. 10), UiO 2006
  27. ^ https://nbl.snl.no/Magdalene_Thoresen
  28. ^ «Henrik Ibsens skrifter: Registerinfo for peMT». www.ibsen.uio.no. Besøkt 9. november 2019. 
  29. ^ Lindstøl, Tallak (1914). Stortinget og statsraadet : 1814-1914. B. 1 D. 2 : Biografier L-Ø. Kristiania: Steen'ske bogtrykkeri. 
  30. ^ Dvergsdal, Arne (14. januar 2013). ««Mere Kvinde enn Forfatterinde»?». dagbladet.no (norsk). Besøkt 18. juli 2024. 

Litteratur

rediger

Eksterne lenker

rediger
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Magdalene_Thoresen&oldid=24581960»