Hans Conrad Thoresen

norsk prest
Hans Conrad Thoresen
Født28. juli 1802[1]Rediger på Wikidata
Død11. juni 1858[1]Rediger på Wikidata (55 år)
Ektefelle Magdalene Thoresen, Sara Margrethe DaaeRediger på Wikidata
Barn Suzannah Ibsen, Johan Herman ThoresenRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Prest, politikerRediger på Wikidata
Nasjonalitet NorgeRediger på Wikidata

Hans Conrad Thoresen (født 28. juli 1802 i Tønsberg, død 11. juni 1858 i Bergen) var en norsk prest, stortingsmann og Henrik Ibsens svigerfar.

Han tok teologisk embetseksamen i 1825, og var på prest på Sunnmøre i årene 1826–1843, fra 1828 som prost i Herøy der han tok seg av Ivar Aasens første utdanning. Hos Thoresen lærte Aasen blant annet retorikk med Jacob Rosteds Forsøg til en Rethorik.[2] Thoresen tok over Herøy etter sin svigerfar, Morten Wendelboe Münster.[3][4]

Hans første kone var Marie Dorothea Sophie Münster (1803–1827). Thoresen var gift andre gang med Sara Margrethe Daae (6. april 1806 - 10. mai 1841), datter av presten Johan Christopher Haar Daae.[5] De to fikk fem barn, et av barna var Susanna som ble gift med Henrik Ibsen. Sara Daae var tante til Ludvig Daae (1829–1893). Thoresen var gift tredje gang med forfatteren Magdalene Kragh (1819–1903). Magdalene tok i 1842 mot tilbud om å være guvernante hos Thoresen, hun fødte i juni 1843 i København en sønn som ble satt bort, og giftet seg så i oktober 1843 med Thoresen.[6] Ifølge Aagaat Daae kom Magdalena Kragh til Herøy i 1842.[7] Magdalene ble slik stemor til Susanna Ibsen og Magdalene beskrives som en myndig og forståelsesfull mor og stemor.[8]

I juli 1843 ble han sogneprest i Korskirken[5] og familien flyttet til Bergen i 1844.[a] I årene 1844 til 1861 var Thoresen-huset i Bergen et kulturelt sentrum.[6] I Bergen hørte menn som biskop Neumann, Lyder Sagen, Holmboe og Henrik Ibsen til Thoresen-parets omgangskrets. Henrik Ibsen ble første gang invitert hjem til Thoresen tidlig i 1856 i forbindelse med litterær aften 7. januar arrangert at Magdalene Thoresen. Ibsen ble gift med Suzannah to år etter, bare tre dager etter Hans Conrads begravelse.[6] Da han døde var han prost i Korskirken.

Thoresen representerte Romsdals amtStortinget 1842-1844. Ifølge Aagaat Daae møtte han i 1848 på Stortinget for Romsdals amt. Han var i mange forlikskommissær for Herøy og lyktes alltid å oppnå forlik mellom partene fordi han visstnok truet partene med «pryl» om de ikke skrev under.[7]

Aage Schavland overtok som sogneprest i Herøy da Thoresen flyttet til Bergen. Schavlands datter Anne Kristine var gift med Ludvig Daae (1829–1893), Susannas fetter.[5]

Sønnen Johan Herman Thoresen var jurist og dommer i Høyesterett fra 1884 til sin død (da Paal Berg tiltrådte var Thoresen fortsatt dommer).[9][10][11]

Barn i andre ekteskap:[5]

  • Johan Herman Thoresen (1832-1914)
  • Marie Sophie Thoresen (1834-1874)
  • Susanna (Suzannah) Daae Thoresen
  • Hans Conrad Thoresen (1837-1889)
  • Anne Sophie Thoresen

Barn i tredje ekteskap:

  • Sara Thoresen (født 1844)
  • Thomas Kragh Thoresen (1847-1876)
  • Dorothea Thoresen (født 1849)
  • Axel Thoresen (1852-1881)

NoterRediger

Type numrering
  1. ^ Lampe s.218 oppgir 1846[5]

ReferanserRediger

  1. ^ a b Stortinget og statsraadet: 1814-1914. B. 1 D. 2 : Biografier L-Ø : samt tillæg, 885
  2. ^ Apelseth, Arne mlf (1996): Ivar Aasen, det norske og det europeiske. Tidsskrift for Sunnmøre historielag, 72. årgang.
  3. ^ Nilsen, Halkild (1949). Kirkelige og religiøse forhold i Bergens stift: i biskopene Pavels' og Neumanns tid. Oslo: Gyldendal. s. 383. 
  4. ^ Arnesen, Arne (1880-1943) (1923). Slegten Münster (fra Bergen). Kristiania: (Cammermeyers bokh.). 
  5. ^ a b c d e Lampe, J.F. (1895): Bergens Stifts Biskoper og Præster efter Reformationen. Redigert av D. Thrap. Kristiania: Cammermeyer.
  6. ^ a b c http://ibsen.uio.no/REGINFO_peMT.xhtml lest på nett 9. februar 2013.
  7. ^ a b Aagaat Daae: Stamtavle over familien Daae i Norge. Utarbeidet efter Anders Daaes efterladte papirer av Aagaat Daae. Trondhjem: F. Bruns boghandel, 1917.
  8. ^ Østvedt, Einar (1968). Henrik Ibsen: miljø og mennesker. Oslo: Gyldendal. 
  9. ^ Ibsen, Henrik (1904). Breve fra Henrik Ibsen. København ; Kristiania: Gyldendal. 
  10. ^ Den Kongelige norske St. Olavs orden: kort oversigt over ordenens historie og meddelelser om dens nulevende norske medlemmer, med portrætter. Kristiania: Abels kunstforlag. 1913. s. 42. 
  11. ^ Østlid, Henry (1988). Dommeratferd i dissenssaker. [Oslo]: Universitetsforlaget. ISBN 8200025713. 

Eksterne lenkerRediger