Kortprosa

(Omdirigert fra «Lynfiksjon»)

Kortprosa er en skjønnlitterær sjanger og er et generisk begrep for ulike former for svært korte fiksjonsprosa. Kortprosa kan eller kan ikke være fortellende.

Det er en åpen sjanger, som kan inneholde episodisk narrativ fiksjon, skisser, petiter eller prosadikt. Formen er betydelig kortere enn en novelle, vanligvis under 1 000 ord. Ettersom lengden er såpass liten kan kortprosa stundom minne om poetisk prosa, men kortprosaens form fokuserer mindre på språket i seg selv (og rytme, vers eller andre fonetiske effekter) framfor en kort presentasjon av en situasjon eller en tanke.

Kortprosa forholder seg friere til kravet om handlingsforløp og narrativ struktur enn en novelle. Kortprosaen har mange likhetspunkter med diktet, eller prosadiktet og er ofte en svært fortettet form, hvor mye må leses mellom linjene. Ettersom handling er perifert eller ikkeeksisterende til kortprosa, og kortprosa har således ikke nødvendigvis karakterer, konflikter, eller oppløsning.

I Norge har blant andre Inghill Johansen, Tor Ulven, Jan Erik Vold, Knut Hamsun og Edvard Munch og Sigbjørn Obstfelder levert bidrag til sjangeren.

Kortere prosa enn kortprosa?

rediger

engelsk har det vært forsøk på ytterligere gradere ‘kortheten’ i undertyper av kortprosa, eksempelvis med «short short story» («kort-kortprosa»), «flash fiction» («lynfiksjon»), og «microfiction» («mikroskopisk fiksjon»), men ingen av disse begrepene har hatt funksjon eller vært benyttet i det norske litterære miljøet og ingen norsk forfatter har definert seg innenfor disse engelske begrepene. Det er forøvrig ikke bare lengden, men formen som gjør en tekst til for eksempel lynfiksjon, blant annet kravene om setting, hovedpersoner, konflikt og resolusjon. Andre navn for lynfiksjon kan være «mikrofiksjon», «postkort-historie» og «kort-kort-historie», «mininovelle», «mikronovelle» og «novellette».

«Lynfiksjon»

rediger

Lynfiksjon (fra engelsk flash fiction) kan muligens defineres som en litterær sjanger som er karakterisert av sin ekstreme kortfattethet, målt i antall ord, men det er vanskelig å skille fra kortprosa.

Selv om det ikke finnes absolutte formelle krav til lengde, blir en novelle å regne som lynfiksjon hvis den er mindre enn 1000-2000 ord, og de fleste lynfiksjon-fortellingene er mellom 250 og 1000 ord. Tradisjonelle noveller ligger i området fra 2000 ord opp til 20 000 og er for det meste mellom 3000 og 10 000 ord lange. Den viktigste forskjellen mellom disse formene, er det at de er beregnet på å kunne fullføres i én lesning.

I den grad som lynfiksjon skiller seg fra prosadikt/kortprosa er det ved at den må inneholde de klassiske historieelementene, hovedperson, setting, konflikt, og løsning. Lynfiksjon er å regne som en undersjanger av kortprosa, som igjen er en undersjanger av prosa. Til forskjell fra novellen tvinger det begrensede ordlengden at en del av disse elementene forblir ubeskrevne, hintet til eller innbakt i den skrevne historien. Dette prinsippet, tatt til det ekstreme, illustreres av Ernest Hemingways lynfiksjon på fem ord: «Til salgs: babysko, aldri brukt.» Den engelske originalen er på seks ord: «For sale: baby shoes, never worn».

Lynfiksjon har røtter som går tilbake til Æsops fabler og de som har diktet innenfor sjangeren er blant annet Bolesław Prus, Anton Chekhov, O. Henry, Franz Kafka, H.P. Lovecraft og Ray Bradbury. Merk at disse forfatterne selv ikke betegnet tekstene de skrev som lynfiksjon. Ved hjelp av internett har lynfiksjon fått ny oppblomstring. Et annet marked for lynfiksjon er såkalte eziner, digitale magasiner, men lynfiksjon er utgis også av mange trykte magasiner. En del amerikanske magasiner som har spesialisert seg på lynfiksjon er blant annet SmokeLong Quarterly, Flashquake, og Vestal Review.

I Norge er formen ennå relativt ukjent, det er bare noen få forfattere som aktivt kaller formen sin for lynfiksjon. Aleksander Kielland kalte sine tekster for novelletter. Dagbladets kultursider trykker hva som kan kalles lynfiksjon i margene, men uten at de ble merket som det.

Eksterne lenker

rediger
Kortprosa
Lynfiksjon