Wikipedia

Lotte Lehmann

Charlotte «Lotte» Lehmann (født 27. februar 1888, død 26. august 1976) var en tysk sopran som særskilt var knyttet til tysk musikk. Hun ga minneverdige framføringer i operaene til Richard Strauss, Richard Wagner, Ludwig van Beethoven, Puccini, Mozart, og Massenet. Marschallin i Der Rosenkavalier, Sieglinde i Die Walküre og tittelrollen i Fidelio er betraktet som hennes største roller. I løpet av sin lange karriere gjorde Lehmann mer enn fem hundre innspillinger.[8] Hennes tolkninger av kunstlied er betraktet som blant de beste som er innspilt.[9][10] I 1926 giftet hun seg med Otto Krause, som døde i 1939.[11]

Lotte Lehmann
FødtCharlotte Sophie Pauline Lehmann
27. feb. 1888[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Perleberg[5][6][4]
Død26. aug. 1976[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (88 år)
Santa Barbara[7][6][4]
BeskjeftigelseOperasanger, musikkpedagog Rediger på Wikidata
NasjonalitetTyskland
USA
GravlagtWiener Zentralfriedhof
UtmerkelserStort fortjenstkors av Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden
Ehrenring der Stadt Wien
Los Angeles Times Women of the Year Silver Cup
Stjerne på Hollywood Walk of Fame
Lotte Lehmann på Commons

Liv og virke rediger

Lehmann ble født i en middelklassefamilie i Perleberg i provinsen Brandenburg, en liten by ikke langt fra Berlin.[12] Hun ble oppmuntret av sin far til å velge en praktisk karriere, men hun var fast bestemt på å studere sang og musikk. Etter en del dårlige erfaringer fant hun til sist en egnet lærer i Mathilde Mallinger i Berlin. Etter kun et år undervisning fikk en lærlingkontrakt med Hamburg statsopera i 1910, og dubuterte som en pasje i Wagners opera Lohengrin.[12] Hun fikk etter hvert større og mer betydningsfulle roller og i 1914 sang hun for første gang med Wiener Staatsoper. Dette samme året gjorde hun også sin første plateinnspilling. I 1916 ble hun medlem av operaens ensemble.[12] Ganske raskt etablerte hun seg som et operaens mest populære stjerner i roller som Elisabeth i Tannhäuser og Elsa i Lohengrin.

Hun skapte roller i verdenspremierer av en rekke operaer av Richard Strauss, inkludert komponisten i Ariadne auf Naxos i 1926 (senere sang hun tittelrollen i den samme operaen), Dyers hustru i Die Frau ohne Schatten i 1919, og Christine i Intermezzo i 1924. Hennes andre Strauss-roller var tittelrollene i Arabella og i Der Rosenkavalier. Tidligere i sin karriere hadde hun også sunget rollen som Sophie; da hun endelig la Marschallin til sitt repertoar, ble hun den første sopran i verden som hadde sunget alle de kvinnelige hovedrollene i Der Rosenkavalier.[13][14]

Hennes Puccini-roller i Wien omfattet tittelrollene i Tosca, Manon Lescaut, Madama Butterfly, Suor Angelica, Turandot, Mimi i La bohème, og Giorgetta i Il Tabarro. I hennes rolle med selskapet sang hun mer enn femti ulike roller ved Wiener Staatsoper, inkludert Marie/Marietta i Die tote Stadt, tittelrollen i La Juive, komponert av Fromental Halévy, Mignon av Ambroise Thomas, og Manon av Jules Massenet, Charlotte i Werther, Marguerite i Faust, Tatiana i Eugene Onegin, og Lisa i Pjotr Tsjajkovskijs Spardamen (Pikovaya dama).

 
Lotte Lehmann i kostyme for Die Meistersinger.
 
Lotte Lehmann på omslaget av magasinet TIME 18. februar 1935.

I mellomtiden hadde hun sin debut i London i 1014, og fra 1924 og til 1935 framførte hun jevnlig ved Royal Opera House i Covent Garden hvor hun i tillegg til sine berømte Wagner-roller og Marschallin, også sang Desdemona i Verdis Otello og Donna Elvira i Don Giovanni.[15]

Lehmann opptrådte jevnlig ved festspillene i Salzburg fra 1926 til 1937, framførte sammen med Arturo Toscanini, og andre dirigenter. Hun ga også konserter der akkompagnert av piano ved dirigenten Bruno Walter. I august 1936, mens hun var i Salzburg, oppdaget hun sanggruppa til familien von Trapp, senere gjort berømte via musikalen Sound of Music. Lehmann hadde hørt om en villa tilgjengelig for utleie og da hun nærmet seg huset overhørte familien som hadde «gullstruper» og at de var påmeldt ved festspillene i Salzburg i en konkurranse følgende kveld. Ettersom familien hadde en aristokratiske bakgrunn, insisterte baron Georg von Trapp på at det var utelukkende å framføre i offentligheten, men Lehmanns berømmelse og ekte entusiasme overtalte baronen til å gi etter, noe som førte til deres første offentlige framførelse.[16][17]

I 1930 hadde Lehmann sin amerikanske debut i Chicago som Sieglinde i Wagners Die Walküre. Hun reiste til USA i hver eneste sesong og besøkte også Sør-Amerika. Før Nazi-Tyskland annekterte Østerrike i 1938 hadde Lehmann utvandret til USA året før. Hun var ikke selv jødisk, men hennes stebarn var jødiske via Lehmanns første hustru.[18] Senere forsøkte nazistene å få henne tilbake under fagre løfter, men «mine øyne hadde blitt åpnet for deres forbrytelser, og ingenting ville overtale meg til å komme tilbake.»[19] I USA fortsatte hun synge ved operaen i San Francisco og Metropolitan Opera fram til 1945.

I tillegg til hennes operaprestasjoner, var Lehmann en anerkjent tolker av lieder, og ga jevnlig solokonserter gjennom hele sin karriere. Hun spilte inn og turnerte med pianisten Ernö Balogh på 1930-tallet. Hun begynte sin første solokonsertturne i Australia i 1937,[20] og arbeidet nært med akkompagnatøren Paul Ulanowsky. Han forble hennes fremste akkompagnatør for konserter og undervisningsopptredninger fram til hennes pensjonering fjorten år senere.[21][22]

Hun hadde også en opptreden som skuespiller ved å spille moren til Danny Thomas i Big City (1948), som også hadde skuespillerne Robert Preston, George Murphy, Margaret O'Brien og Betty Garrett.[23]

Forfatterskap rediger

Etter pensjonering fra solokonserter i 1951 underviste Lehmann ved Music Academy of the West i nærheten av Santa Barbara i California, som hun bidro til å grunnlegge i 1947. Hun underviste også i New York City (ved Manhattan School of Music), Chicago, London, Wien, og andre byer. For hennes bidrag til plateindustrien, har Lehmann fått en stjerne på Hollywood Walk of Fame ved 1735 Vine St. However, skjønt hennes fornavn er feilstavet som «Lottie».

Hun ble en profilert forfatter og utga en bok med dikt kalt Verse in Prosa tidlig på 1920-tallet, romanen Orplid, mein Land i 1937, som ble oversatt til engelsk som Eternal Flight i 1937, og en memoarbok, Anfang und Aufstieg (1937), som senere ble utgitt som On Wings of Song i Storbritannia i 1938 og som Midway in My Song i USA samme år. Hun utga bøker om tolkning av sang og operaroller. Senere bøker var Five Operas and Richard Strauss, kjent som Singing with Richard Strauss i Storbritannia, en andre bok med dikt i 1969, og Eighteen Song Cycles i 1971, men besto hovedsakelig av materiale fra tidligere utgivelser.

Lehmann var en aktiv kunstmaler som pensjonist. Hennes malerier omfattet en rekke av tjuefire illustrasjoner i tempera for hver sang av Franz Schuberts Winterreise.[24]

Død rediger

 
Lotte Lehmanns gravstein i Wien.

Lehmann døde i 1976, 88 år gammel i Santa Barbara i California. Hun er gravlagt i Wiener Zentralfriedhof i Wien.[25] Hennes gravstein har et sitat av Richard Strauss: «Sie hat gesungen, dass es Sterne rührte», noe som kan oversettes som «Hun har sunget, og stjerne bevegde seg».

Lotte Lehmann hadde ingen egne barn, men var stemor til barna til sin ektemann Otto Krause.

Arv rediger

Lehmann bidro til å etablere musikkskolen Music Academy of the West i Santa Barbara, California, hvor en hall er oppkalt etter henne. Lotte Lehmann Concert Hall på campus av Universitetet i California ved Santa Barbara ble oppkalt til hennes ære.

Lotte Lehmann Collection ved biblioteket UCSB spesielle samlinger inneholder Lehmanns innspillinger, papirer, fotografier, og lignende. En samling med manuskripter, fotoer og innspillinger fra henne, kalt for Gary Hickling-samlingen, er huset ved Stanford Archive of Recorded Sound ved Universitetet i Stanford. Det meste av Lehmanns private innspillinger er oppbevart ved Miller Nichols Library Marr Sound Archives ved Universitetet i Missouri-Kansas City.

Lehmanns venn Hertha Schuch testamente sin store samling, nå i 18 bokser, av Lehmanns innspillinger, brevveksling, fotoer, og lignende, til Österreichisches Theatermuseum i Wien.

Stiftelsen Lotte Lehmann Foundation ble etablert i 1995 for å bevare og vedlikeholde Lehmanns arv og på samme tid videreføre kunstsang til så mange mennesker som mulig. Stiftelsen opphørte sine aktiviteter i 2011, men samme år ble et eget nettsted, Lotte Lehmann League, etablert til hennes ære og for belyse hennes liv og kunst fra mange vinkler.[26]

I hennes hjemby Perleberg ble et musikkakademi for unge operasangere etablert i hennes navn i 2009. Ved Lotte Lehmann Akademie er det et fakultet ved to av hennes mest feirede mesterstudenter, kammersangerne Karan Armstrong og Thomas Moser, som forbereder begynnende operasangere.[27]

Referanser rediger

  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Lotte-Lehmann, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000001363, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b c d Archivio Storico Ricordi, Archivio Storico Ricordi person-ID 13858, besøkt 3. desember 2020[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 10. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ a b Österreichische Schriftstellerinnen 1880–1938, side(r) 111, oppført som Lehmann, Lotte[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 30. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ «Lotte Lehmann Discography» (PDF), Lotte Lehmann League
  9. ^ Lotte Lehmann: Comparing Recordings, Lotte Lehmann League
  10. ^ Lehmann, Lotte (2013): More Than Singing: The Interpretation of Songs, Courier Corporation, s. 6
  11. ^ Husband Otto Krause, Lotte Lehmann League
  12. ^ a b c Lotte Lehmann (Soprano), Bach Cantatas
  13. ^ Lotte Lehmann, Alchetron'
  14. ^ Rosenkavalier Recording Lotte Lehmann League
  15. ^ The Young Lotte Lehmann, Gramophone
  16. ^ «Family Choir» Arkivert 21. juli 2013 hos Wayback Machine., TIME 19. desember 1938. Sitat: «When Soprano Lotte Lehmann heard them, she suggested concerts. When Austrian Chancellor Kurt von Schuschnigg heard them over the radio, he invited them to sing in Vienna. Soon the von Trapps were touring the whole map of Europe.»
  17. ^ Trapp, Maria Augusta (2002): The Story of the Trapp Family Singers. New York: William Morrow, ISBN 006000577-7, s. 104–105
  18. ^ «Lotte Lehmann Misconceptions», Lotte Lehmann League. 20. april 2011
  19. ^ «Goering Meeting», Lotte Lehmann League.
  20. ^ Davis, Richard Harding (2012): Wotan's Daughter, Wakefield Press, s. 127
  21. ^ «Paul Ulanowsky», Lotte Lehmann League.
  22. ^ «Paul Ulanowsky: A Life in Music», Paul-ulanowsky.org
  23. ^ «Big City» hos Internet Movie Database
  24. ^ Stern, Lee (1951): Who is who in music: A complete presentation of the contemporary ...; et av disse maleriene, «Der Lindenbaum», kan bli funnet på omslaget av A Yiddish Winterreise, Naxos 8.572256
  25. ^ «Honorary grave located at Group 32 C, Nr. 49», Viennatouristguide.at.
  26. ^ Lotte Lehmann League
  27. ^ «Lotte Lehmann Academy» Arkivert 20. oktober 2013 hos Wayback Machine., Lottelehmannakademie.de 25. august 2013

Litteratur rediger

  • Douglas, Nigel (1992): Legendary Voices, London: Deutsch
  • Glass, Beaumont (1988): Lotte Lehmann: A Life in Opera and Song, Santa Barbara, CA: Capra Press
  • Jefferson, Alan (1988): Lotte Lehmann, 1888-1976: A Centenary Biography, London : J. MacRae Books; tysk utgave som Lotte Lehmann: Eine Biographie (1991)
  • Kater, Michael H. (2008): Never Sang for Hitler: The Life and Times of Lotte Lehmann, NY: Cambridge University Press
  • Wessling, Berndt Wilhelm (1995): Lotte Lehmann: «Sie sang, dass es Sterne rührte»: eine Biographie, Köln-Rodenkirchen: P.J. Tonger

Eksterne lenker rediger


Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Lotte_Lehmann&oldid=23764536»